USA lar Kina vinne på «walkover» i klimadiplomati og kamp om grønn teknologi
Etter 100 dager med Donald Trump: USA velger fossildreven alenegang og gir Kina seieren i kampen om global dominans i viktige grønne verdikjeder.
Donald Trump trekker USA fra klimasamarbeid og gir Kina større rom – både innen klimadiplomati og grønn teknologi. Bildet er fra Trumps tale i Michigan der han feiret de første hundre dagene. (Foto: Alex Brandon, NTB/AP)
Klimalederen i korte trekk:
- 100 dager med Trump: USA er ute av Parisavtalen og Maga-Amerika driver kamp mot klimaforskning og klimapolitikk på alle arenaer.
- Kina fremtrer som den klare vinneren i kampen om hegemoni innen grønn teknologi – og USAs tilbaketrekning fra internasjonalt samarbeid gir Kina større rom.
- Klima og energi må være ramme om all politikk i vårt århundre. Maga-Amerika blir taperstat i den grønne omstillingen som er godt i gang, men som går altfor sakte.
Denne Klimalederen oppsummerer seks viktige konklusjoner etter 100 dager med Trump – og avsluttes med en kort analyse om klimapolitikk og energiomstilling som «ramme for all politikk».
Klima- og energipolitikken er naturligvis viktig i seg selv, men har også sterke koblinger til andre deler av Trump-regimets atferd.
1. Ut av Paris – alene i verden
Donald Trump har tatt USA ut av Parisavtalen. Maga-Amerika har skapt seg en forestillingsverden som er stikk motsatt av den globale konsensus gjennom mange tiår. I Maga-Amerikas bilde er klimapolitikk og fornybar energi en trussel mot velferd, velstand og fremgang. USA står alene med et slikt syn, slik det kom frem under den store konferansen om energisikkerhet i London nylig.
At USA ikke var invitert da Brasil og FN kalte sammen til et virtuelt klimatoppmøte forrige uke, er et eksempel på at Maga-Amerika står alene i verden. I USAs fravær blir det mer plass for Xi Jinping.
En kunnskapsbasert tilnærming, som er grunnlaget for FNs klimapanel og Parisavtalen, betrakter klimaendringer som en eksistensiell trussel og utslippskutt som botemiddelet.
Med Mark Carneys valgseier i Canada har USA en svært kompetent klimamann nord for seg. Carney satte finansiell klimarisiko på dagsordenen som Storbritannias sentralbanksjef, og har vært engasjert i en rekke klimainitiativ i FN-regi og ellers.
Mexicos president Claudia Sheinbaum har fortid som klimaforsker og bidragsyter til FNs klimapanel, med en lang rekke vitenskapelige publikasjoner på CV-en.
Både Carney og Sheinbaum er tilhengere av multilateralt samarbeid og tror på vitenskapen – i motsetning til Maga-Amerikas kadre. Det betyr at lederne i både Mexico og Canada vil stå på verdens side – mot USA – når det gjelder klimapolitikken.
2. Kamp mot kunnskapen
Både internt i USA og i ulike internasjonale fora driver Trump-regimet kamp mot kunnskapen. I USA ser vi angrepene mot universitetenes autonomi, og spesielle «kampanjer» rettet mot klimaforskning og akademikere som arbeider med mangfold, likeverd og inkludering – DEI på amerikansk.
Å fjerne reguleringer og informasjon om miljø- og klimaskadelig atferd er en del av den samme politikken.
Angrepene på forskning og institusjoner innen klima- og energifeltet inngår i bildet der Trump forsøker å rive ned all virksomhet i USA som kan balansere og dempe hans egen makt – det er en demontering av demokratiet som foregår.
Utenfor USA forsøker Trump-regimet å dempe klimainnsats og fjerne språkbruk om klima og bærekraft i en rekke internasjonale fora. Et eksempel er at finansminister Scott Bessent brukte vårmøtet i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) til et angrep på klimaagendaen. I hvilken grad USA lykkes med slikt, vil avhenge av hvordan andre land opptrer og hvor sterk makt USA representerer i hver enkelt organisasjon.
Klimalederen er et samarbeid mellom Norsk klimastiftelses nettavis Energi og Klima og Skift – Næringslivets klimaledere.
Klimalederen analyserer og kommenterer viktige nyheter på klima- og energifeltet og er spesielt rettet mot beslutningstakere.
En ny versjon av Klimalederen distribueres til Skift-nettverket hver måned og publiseres på Energi og Klima og Skift sine hjemmesider. Energi og Klima er ansvarlig for innholdet.
3. Investorer jages – eller tør ikke satse i USA
Mens Joe Biden gjennom Inflation Reduction Act forsøkte å trekke grønne investeringer til USA, er resultatet av Trumps politikk i de første tre månedene det motsatte. Noen jages, slik som Equinor og havvindprosjektet Empire Wind. At Trump-regimet trekker tilbake en allerede gitt tillatelse kan påføre Equnior milliarder av dollar i tap, og påvirker naturligvis også andre selskaper.
Ifølge Bloomberg kan Trump-administrasjonens nei til havvind stoppe investeringer for 28 milliarder dollar.
I andre tilfeller gjør usikkerhet at investeringer settes på hold eller droppes helt. Eksempler der norske virksomheter er involvert, gjelder Freyr, NEL og Norsun.
Listen over slike kanselleringer blir lengre og lengre for hver måned som går. De første tre månedene i år ble 16 prosjekter som samlet kunne gitt investeringer for åtte milliarder dollar stanset, ifølge E2 – en organisasjon som følger feltet tett.
4. Kaotisk politikk rammer USAs økonomi
Øverst på ønskelisten til investorer og næringsliv står vanligvis følgende ord: «Stabile og forutsigbare rammebetingelser». Maga-Amerika tilbyr det motsatte. Dette rammer selvsagt ikke bare grønne sektorer. Konsekvensen er at alle som kan vente med å ta en beslutning om å investere, lar være å bruke penger nå. Corporate America sparer der de kan, forteller Wall Street Journal. Forbrukerne må regne med høyere priser på grunn av toll, og forsendelsene av varer fra Kina går ned.
Virkningene for USAs klimagassutslipp av en økonomisk nedgang er usikre. Landet har et skyhøyt energiforbruk og store utslipp per innbygger. Mens økonomisk nedgang normalt gir lavere utslipp, vil uteblitte investeringer i fornybar energi og elbiler, trekke i motsatt retning.
At Trumps handelskriger vil gi økonomisk nedgang i USA, er det stadig flere data som tyder på. Å flytte produksjon av forbruksvarer fra Kina til USA er – om det i det hele tatt er mulig – ikke gjort i en håndvending. Heller ikke flytting av iPhone-produksjon fra Kina til India er ukomplisert.
5. Kina får seier på «walkover»
Kina har i mange år hatt strategiske mål om å dominere de viktigste grønne verdikjedene, som solceller, batterier og elbiler. En ny rapport fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF) viser hvordan Kina forsterker denne posisjonen – og vil beholde den lenge. Kina investerer mye mer i produksjonskapasitet enn andre land.
Et veldig interessant trekk nå, er at Kinas eksport av grønne teknologier i sterkt økende grad går til «emerging economies», altså utenfor OECD. Det er andre land i Asia, i Afrika og Latin-Amerika som er mottakere av den kinesiske teknologien. Dette gjelder både ferdige produkter og maskineri som trengs for å bygge egen grønn industri.
At samarbeidet mellom BRICs-landene forsterkes, er et trekk som peker i samme retning. Kina kan klare seg godt uten å importere landbruksvarer eller olje og gass fra USA, mener landets myndigheter.
At USA kutter dramatisk i bistanden og trekker seg ut av internasjonale fora, svekker selvsagt også Washingtons «myke makt» – og det blir mer rom for Kina.
Kina ønsker også tettere handelssamarbeid med EU, og vil fremstille seg som en trygg partner som i likhet med Europa vil bevare et multilateralt handelssystem.
USAs tilbaketrekning fra multilateralt samarbeid og manglende satsing på grønn teknologi gir altså et mye større rom for Kina – en «walk over»-seier. Det styrker også Russlands posisjon, uten at det ser ut til å bekymre Trump nevneverdig.
At Kina samtidig er en klimaversting, med en økonomisk modell som fremmer økte utslipp, står likevel fortsatt fast.
Lese mer om forholdet mellom USA og Kina? FT-kommentator Martin Wolf forklarer hvorfor USA er dømt til å tape kampen mot Kina.
6. Maga-Amerika vil diktere andre land
Trump-regimet forsøker å diktere andre lands lover og reguleringer, slik vi for eksempel har sett gjennom forsøkene på å fjerne DEI-regelverk hos leverandører og samarbeidspartnere. Den amerikanske ambassaden i Oslos forsøk på å bestemme Hafslunds politikk når det gjelder mangfold, likeverd og inkludering (DEI), er et av tusenvis av eksempler rundt i verden nå.
Men dette kan også slå tilbake. EU har strenge regler for metanutslipp knyttet til gassproduksjon. Å bli kvitt russiske gassleveranser vil være det første steget for økt energisikkerhet for EU, men det er ikke rett frem å øke importen av amerikansk LNG. Mens Joe Biden iverksatte krav til rapportering og regulering av metanutslipp fra amerikansk gassproduksjon, vil Trump fjerne disse reglene.
Manglende rapportering og regulering i USA kan derfor legge hindringer i veien for amerikansk LNG-eksport til Europa, ifølge FT.
Å verne Europas «selvråderett» vil være viktig for EU-kommisjonen.
Det ligger i Trump-regimets ideologi at den sterkeste alltid har rett, slik Yuval Noah Harari skriver i denne kommentaren.
Derfor er det så viktig at andre står opp og forsvarer en regelbasert orden.
Klima og energi som ramme for all politikk
Det er lett å finne eksempler på mislykkede grønne satsinger, gjerne bygd på overoptimistiske forventninger i årene da investorene sto i kø for å sende penger etter grønne prosjekter. Noe har stoppet opp på grunn av manglende politisk støtte, andre ting på grunn av dårlig teknologisk eller økonomisk fundament.
Men under slike overskrifter står noen mer grunnleggende forhold bom fast.
Fornybar energiteknologi vinner stadig større gjennomslag, fordi den er billigere og bedre enn den fossile.
- Embers tall for 2024 er god dokumentasjon.
- Bloomberg New Energy Finance (BNEF) publiserte nylig en outlook som viser det samme bildet.
Det pågår med andre ord et skifte i den globale energimiksen som over tid vil ta utslippene ned, som innebærer lavere etterspørsel etter fossil energi – og som ikke minst betyr at det er de grønne løsningene som representerer vekstmuligheter for næringslivet.
Tross dette går endringene for sakte til at økningen i global temperatur holder seg «godt under» to grader, i tråd med Parisavtalens mål. Tvert imot ligger det i BNEFs Economic Transition Scenario at både olje- og gassetterspørselen vil ligge på et svært høyt nivå også i 2050, og lede oss mot en oppvarming på 2,6 grader ved slutten av århundret.
Klima og energi må være «rammen om all politikk», skal samfunnsutviklingen i vårt århundre kunne ledes på rett vei. Dette gjelder i Europa, for Kina og andre land i Asia, og Afrika og Latin-Amerika. Vi må alle ta hensyn til at alle ressurser er knappe, og at klimautslipp og naturødeleggelser er en eksistensiell trussel.
I dette bildet hadde verden selvsagt vært tjent med et USA som brukte sine teknologiske og økonomiske muskler til å forsere den grønne omstillingen, men der er vi ikke.
At USA for tiden ledes av en politisk retning som driver strutsepolitikk, rokker likevel ikke ved at den grønne omstillingen ruller videre. Trump-regimets klimakurs betyr at USA taper innflytelse og makt, både i det globale diplomatiet, og ved at amerikansk næringsliv blir hengende etter – med monstertruckene fra Detroit som symbol på fortidens storhet.
Så kommer kanskje USA diltende etter – når Trumps tid er over.
Men det vil være uten den hegemoniske posisjonen landet har hatt de 80 årene etter andre verdenskrig. De første 100 dagene under Trump II peker mot et USA i politisk og økonomisk forfall.