Hver fredag presenterer Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som er gått. Her er våre utvalgte.

COP28: Verken himmel eller helvete, men retningen stemmer

«Vi bør være stolte av vår historiske bragd». I innledningen sin til det avsluttende plenumsmøtet under klimatoppmøtet i Dubai forsøkte COP28-president Sultan al-Jaber å prege hvordan verdenssamfunnet vil oppfatte teksten som landene klarte å samles om. I den grad han har fått bredt gjennomslag for at det var noe «historisk» som skjedde i Dubai, gjelder det de to ordene «fossile brensler». Ord som for første gang på 30 år med FN-ledede klimaforhandlinger har funnet veien inn i en konsensus-tekst fra et toppmøte.

Bare to ord av 11 000, men betydningen av dem skal ikke undervurderes. I alle fall hvis vi skal tro mange kommentatorer – forskere, analytikere, politikere og erfarne toppmøteobservatører. Retningen stemmer. Enigheten i Dubai vil øke farten på den omstillingen som allerede er i gang, sier Alden Meyer fra tankesmien E3G til Table Media. «Det vil presse fossil energi ut av systemet. Men hvor raskt det går, det bestemmer statene over selv.»

Samtidig er meningene delte: Teksten lover mye, men er lite konkret på gjennomføring. Den inneholder få virkelige forpliktelser eller krav, fremholder flere, som forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero. Landene blir «bedt» om å gjøre noe, de får ingen krystallklar marsjordre. «Det er et hierarki av ord her, og dette ordet er ikke høyt oppe i hierarkiet for hva som er forpliktende,» sier Kallbekken i Energi og Klimas podkast.

Likevel var det intens motstand mot å inkludere «omstilling vekk fra fossil energi» i teksten. Opec sendte et brev som ble omtalt som «panisk». Saudi-Arabia skal ha forsøkt å stikke kjepper i hjulene helt ut i de små timer natt til onsdag. Det er et signal om at det som står i en tekst som den fra Dubai, har en reell effekt, sier Kallbekken. «Selv om det ikke er direkte bindende og direkte utløser handling, så påvirker det politikken, markedene og opinionen», sier han.

Den endelig vedtatte teksten har også sine kritikere. De små øystatene, blant de som er aller mest utsatt for klimaendringene, var blant de minst fornøyde. I deres øyne har teksten et «litani av smutthull». Den er tynn på finansiering, særlig til utviklingsland. Enigheten om et fond for tap og skade er ingen erstatning for en virkelig oppskalering av innsatsen. Associated Press har gjort en uformell survey av 23 deltakere på COP. Drøyt halvparten er svært positive til utfallet, mens et betydelig mindretall avfeier det som «forferdelig». Og The Guardian har snakket med et stort knippe sterkt kritiske klimaforskere.

Men som The Guardian også skriver, det måtte altså til slutt et oljeproduserende land til for å klare det ingen andre COP-presidenter har maktet – å få Saudi-Arabia med på at en omstilling vekk fra fossil energi må være noe verden prioriterer. Det skal Sultan al-Jaber ha.

Vil du gå dypere? Carbon Brief har hatt en svært grundig og bred dekning av hele COP28, les sakene her. Deres gjennomgang av hovedpunktene er ikke kort, men grundig og lettere å lese enn selve beslutningen.

Tyske kutt i klimaprosjekter bremser vekst i økonomien

Tyskland kutter 12 milliarder euro fra overføringene til sitt klima- og omstillingsfondet i 2024-budsjettet. Til sammen vil fondet få 45 milliarder euro mindre å rutte med frem mot 2027, melder Clean Energy Wire. Vi har tidligere omtalt hvordan den tyske konstitusjonsdomstolen avgjorde at regjeringen ikke kunne bruke 60 milliarder i ubrukte pandemimidler til dette fondet. Noe som satte Olaf Scholz’ koalisjonsregjering i en knipe. Nå er altså knipen løst ved å kutte i midlene til fondet, og ved å øke enkelte skatter og avgifter. I praksis innebærer det blant annet at karbonprisen i transport- og byggsektoren vil øke raskere enn planlagt, og støtteordninger for elbiler, solceller og energieffektiviseringstiltak kuttes eller reduseres. Samtidig skal klimaskadelige subsidier fjernes – blant annet innføres en skatt på flybensin, som i dag er skattefritt.

Men budsjettløsningen kan skade tysk økonomi på sikt, ifølge forskningsinstituttet DIW i Berlin. De nedjusterer nå prognosene for økonomien for de neste to årene: Den er ventet å krympe med 0,3 prosent i 2023, og ventes å vokse med 0,6 prosent i 2024 og 1,0 prosent i 2025. For tre måneder siden ventet DIW at økonomien skulle vokse med 1,2 prosent i begge år.

– Kuttene er et latskapskompromiss og en stor, forspilt mulighet, sier DIW-direktør Marcel Fratzscher ifølge Reuters. Men den tyske økonomi- og klimaministeren Robert Habeck forsvarer kuttene: Når staten ikke lovlig kan ta opp mer gjeld, og regjeringsavtalen hindrer flere skatteøkninger, er det ikke mange muligheter som gjenstår, sier han ifølge Clean Energy Wire.

Europeisk sol-boom med skyer i horisonten

Det er installert mer ny solenergikapasitet i Europa i 2023 enn noe år før, ifølge en ny rapport fra Solar Power Europe. 56 nye GW kommer til i år, noe som øker den installerte kapasiteten med drøye 40 prosent for tredje år på rad. Tyskland leder an, et hestehode foran resten med 14,1 GW, fulgt av Spania, Italia, Polen og Nederland.

Rapporten kommer etter flere gode solnyheter de siste par ukene. Verdens største flytende solpark åpnet i Indonesia tidligere i måneden, et par uker etter at en av verdens største solparker på land ble åpnet i De forente arabiske emirater (installert kapasitet: 2 GW, se liste over alle de største solparkene her). Også amerikansk solindustri er inne i en positiv trend, viser denne gjennomgangen fra bransjeorganisasjonen SEIA Og Wood Mackenzie.

Tross veksten, og tross lovnader om økt fornybarsatsing på COP28, forventer Solar Power Europe at det bremser opp til neste år. De advarer om en langvarig stagnasjon hvis ikke det ikke tas grep. Veksten har de siste par årene vært drevet av ekstreme energipriser, som neppe kommer tilbake med det første. Produksjonen må skaleres opp, det må gå raskere å knytte nye anlegg til nettet. Til det kreves politikk, skriver de. Les også pressemeldingen deres.

Rapport: 80 prosent av olje til biodrivstoff i EU importeres, mye kan være palmeolje

Mesteparten av denne importen (60 prosent) stammer fra Kina, ifølge en ny rapport fra Transport & Environment (T&E) (pdf tilgjengelig her). De frykter at mye illegal palmeolje kan snike seg inn i europeisk biobrenselproduksjon via denne bakveien. Bruken av slik brukt matolje er doblet i EU fra 2015 til 2022, drevet særlig av etterspørsel i luftfarten, der kravene til innblanding av såkalt bærekraftig flydrivstoff har økt kraftig.

Det er ikke første gangen T&E tar for seg matoljeimporten i EU, men andelen importert olje øker stadig. I 2019 dreide det seg om en tredel, i 2020 halvparten. Nå er altså hele 80 prosent importert, 60 prosent fra Kina. Frykten er at mye av denne oljen inneholder palmeolje. Det er tidligere blitt dokumentert at enkelte kinesiske selskaper omgår EU-regler som blant annet forbyr palmeolje fra Indonesia. Kyniske produsenter blander den indonesiske palmeoljen i kinesisk olje, og selger blandingen til EU som bærekraftig og palmeoljefri. Kinesiske myndigheter har forsøkt å rydde i praksisen, men det er fortsatt uklart hvor stort problemet er.

Hydrogen: Funn i Frankrike, britisk prøveprosjekt vrakes

Et nytt, stort naturlig hydrogenreservoar er oppdaget i Frankrike. Funnet kan utgjøre 250 millioner tonn dersom det lar seg utnytte kommersielt, noe som representerer to hele år med global etterspørsel, ifølge BBC. Såkalt «hvitt» hydrogen forekommer naturlig i jordskorpen, og skal koste mindre å utvinne per tonn enn det gjør å produsere gassen. Forskere har tidligere anslått at det kan eksistere millioner av megatonn av slike funn globalt, rundt 100.000 megatonn antas å være tilgjengelig for utvinning.

I dag er det bare én slik naturlig hydrogenforekomst som utnyttes kommersielt, i Bourakébougou i Mali. Det er imidlertid antatt å være store forekomster av naturlig hydrogen i USA og Australia. Men det er ikke der de største hydrogenmarkedene er. Det bidrar til å dempe interessen for å utvikle en hvit hydrogenindustri. Det forsøker Biden-regjeringen å gjøre noe med: En skisse til regler for subsidiering av grønn hydrogenindustri ble lekket fra Det hvite hus denne uken, men amerikansk hydrogenindustri er delt i synet på dem. Enkelte aktører mener kravene til grønn energi, som skal bære slående likhetstrekk med EUs, er for strenge, melder Financial Times.

I Europa er planene for hydrogen mer konkrete. Blant områdene som utforskes, er hydrogen som erstatning for naturgass til bruk i husholdninger. Britiske myndigheter har tidligere annonsert flere prøveprosjekter på dette feltet. Men denne uken annonserte de at de dropper det siste av disse.

Et annet, i Ellesmere Port, ble stanset etter protester fra innbyggere i sommer. I det siste tilfellet, i Redcar, ble prosjektet endelig vraket på grunn av mangel på tilstrekkelig pålitelige hydrogenleveranser, ifølge den oppdaterte britiske hydrogenstrategien, som kom denne uken (pdf tilgjengelig her). Mange kommentatorer mener dette er spikeren i kisten for planer om å bruke hydrogen til å varme husholdninger, men regjeringen bedyrer at de ikke vil ta en endelig beslutning om akkurat det før i 2026. Mer i denne saken fra The Independent. BloombergNEFs hydrogenskeptiske Michael Liebreich har benyttet anledningen til å lange ut mot blått og grønt hydrogen, og mot britiske myndigheters planer om å blande hydrogen inn i naturgass.