I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

FN-rapport: Klimatilpasning på lavgir

Verden bruker for lite penger på å hjelpe spesielt utsatte land med klimatilpasning. Innsatsen må økes med en faktor på 10-18 ganger, fastslår FNs miljøprogram i årets utgave av deres Adaptation Gap Report. Se også dekning fra CNN og DW.

FNs miljøprogram (UNEP) har advart før, men avstanden fra der vi er og der vi burde være, øker: Ifølge årets rapport er avviket 50 prosent større enn det det var beregnet til i fjorårets rapport. Behovet for tilpasningshjelp til de fattigste landene ligger nå på mellom 215 og 387 milliarder dollar årlig. I 2021 gikk det bare 21 milliarder til formålet, ned 15 prosent fra året før, tross lovnader om dobling av støtten innen 2025 på COP-møtet i Glasgow i 2021.

Koronapandemien og krigen i Ukraina er medvirkende årsaker, men konsekvensene kan uansett bli dramatiske. I første omgang fører dette massive finansieringsgapet til at planlegging og gjennomføring av tilpasningstiltak stagnerer. Ekstremvær setter flere folk i livsfare, og millioner av mennesker i det globale sør kan bli presset ut i ekstrem fattigdom, skriver forskerne Nella Canales og Georgia Savvidou i et innlegg i CarbonBrief.

Hva kan gjøres? Rapporten foreslår syv måter å tette finansieringsgapet på. Blant annet ved å omstrukturere de globale finansinstitusjonene, som skissert i det såkalte Bridgetown-initiativet (sjekk denne forklaringen fra Reuters om det). Det nye fondet for tap og skade er også sentralt, men det hefter det også et helt lass med andre problemer med. Se vårt siste COP-nyhetsbrev for mer om det.

Mens vi venter på COP: Dårlig tid, dårlig stemning og ingen Joe Biden i sikte

Ekstremvær og illevarslende forskningsrapporter preger nyhetsbildet en snau måned før COP28 åpner i Dubai:

• Orkanen Otis ble helt uventet den kraftigste tropiske stormen som har truffet Mexico fra Stillehavssiden. Vindene økte til over 70 m/s på under ett døgn, enkelte rapporter forteller om vindkast på over 90 m/s. Flere titalls mennesker er bekreftet døde, og forskere forsøker å finne ut hvordan stormen ble så kraftig så fort.
• Et internasjonalt forskerteam anslår i Nature Climate Change at vi har seks år igjen med dagens utslippstakt før vi passerer 1,5 graders oppvarming (se BBC, The Guardian eller New York Times for mer).
• Et annet team, frontet av klimaforskningsnestor James Hansen, spår også at den globale oppvarmingen går raskere enn antatt, og at vi styrer mot to graders oppvarming innen 2050 (mer i The Guardian).
• Et tredje team publiserte sin artikkel i forrige uke. De viser til det store antallet rekorder som er brutt i år alene, og slår like greit fast: «Tiden er ute».

Slikt burde kunne hamre alvoret inn i forhandlingsdelegasjonene. Men det går heller tregt, og frontene er steile. COP28-president Sultan al-Jaber, som selv har vært en kontroversiell utnevnelse, ber de ulike partene om å forsøke å skape rom for kompromisser, og forsøker å fremstille seg selv som en ambisiøs COP-president, tross sin bakgrunn som toppsjef for Emiratenes statlige oljeselskap, som pumpet opp 2,7 millioner fat daglig i 2021, ifølge BBC. Se våre COP-nyhetsbrev for mer om oppkjøringen, det siste kan du lese her.

Ellers er det klart at kong Charles III stiller, Paven kommer innom, og BlackRock-sjef Larry Fink, som droppet møtet i fjor, dukker også opp. Den som etter alt å dømme vil glimre med sitt fravær, er Joe Biden, ifølge Reuters.

Britisk karbonpriskollaps kan koste milliarder

En analyse utført av den britiske energibransjeorganisasjonen Energy UK viser at den svake og ustabile karbonprisen i Storbritannia truer investeringer i fornybar energi. Bortfall av inntekter kan beløpe seg på flere titalls milliarder. Samtidig kan britiske selskaper risikere å måtte betale EUs karbontoll fra 2026, melder Reuters.

Karbonprisen i Storbritannia var på omtrent samme nivå som EU-ETS i starten av 2023. Men tidlig i våres begynte den å falle. Det har fortsatt frem til nå, godt hjulpet av bevisst politikk fra Rishi Sunaks konservative regjering. Fortsetter trenden, kan staten gå glipp av 3 milliarder pund i året, advarer Energy UK. Og fra 2026 kan britiske selskaper som eksporterer til EU, måtte betale 500 millioner pund årlig i karbonskatt under CBAM, ifølge analysen.

Rekordtørke skaper mer kø i Panamakanalen

Panama opplever nå den verste tørken på over 70 år, forsterket av El Niño-fenomenet. Det fører til at Panamakanalen nok en gang må redusere antall skip som får passere, melder BBC. Sommer- og høstmånedene pleier å være våte, men det har falt 30 prosent mindre nedbør enn normalt i år. Spesielt oktober var rekordtørr.

Dette skaper problemer for skipsfarten gjennom kanalen, siden store mengder ferskvann kreves for å operere slusene. Om lag 200 millioner liter går med til hvert skip. Det tilsvarer det daglige vannforbruket til en halv million innbyggere, ifølge New York Times. Reservoaret som forsyner kanalen, forsyner også halve Panamas befolkning med drikkevann. Fra 3. november synker derfor antallet til 25 daglige bookinger, mens det fra februar 2024 går ytterligere ned til 18.

Myndighetene i Panama har allerede gjennomført flere slike begrensninger. Senest i slutten av september, fra 32 til 31 skip daglig. Til sammenlikning slapp i snitt 40 skip gjennom per dag i fjor. Tiltakene har allerede ført til forsinkelser og stigende kostnader. Problemet forsterkes av at skipene også må være lettere enn før for å unngå å gå på grunn. Mellom 3 og 5 prosent av verdenshandelen passerer årlig gjennom kanalen. Staten Panama tjener 4,6 milliarder dollar på drift av kanalen årlig, melder Financial Times.

Vil du vite mer, men slippe å lese? Denne videoen fra Wall Street Journal er god.

Britene støtter moratorium på gruvedrift på havbunnen

I skarp kontrast til Norge støtter nå Storbritannia et moratorium på kommersiell dypvannsgruvedrift. Dette skjer etter gjentatte advarsler og oppfordringer fra forskere, parlamentsmedlemmer, miljøvernere og næringslivsrepresentanter. Det er Den internasjonale havbunnsmyndigheten (International Seabed Authority – ISA) som leder prosessen for å utvikle internasjonale regler for en eventuell fremtidig mineralutvinning. Forhandlinger pågår der nå, etter at det ble dårlig stemning i sist runde – blant annet på grunn av dette foreslåtte moratoriet, ifølge Le Monde.

Storbritannia står nå sammen med minst 20 andre land, inkludert Brasil, Frankrike, Tyskland, Sverige og Canada, samt selskaper som BMW, Volvo og Samsung, som alle har bedt om at det internasjonale samfunnet trår på bremsepedalen.

Vil du vite mer:

• Saken er dekket blant annet i The Guardian og Financial Times (betalingsmur).
• Les også vårt ekspertintervju med forsker i dyphavsbiologi Pedro Ribeiro om mineralutvinning på havbunnen.
• Et annet relevant ekspertintervju: Sintef-forsker Arne Petter Ratvik tar for seg råstoffer som kreves til det grønne skiftet.