Hovedsaker i denne utgaven av nyhetsbrevet:

• Britenes tur: USA er på vei ut, EU trår vannet – Keir Starmer ser en åpning for Storbritannia.
• Grønt lys: Det nye kvotesystemet under Parisavtalen kan endelig starte.
• Norske prioriteringer: Utslippskutt og klimafinans vektlegges – men Støre blir hjemme.
• Utslippene feil vei: 2024-tallene for globale CO₂-utslipp ser ikke bra ut.

Starmers ærgjerrige planer

Nyheten: Store investeringer og 81 prosent kutt hjemme, lederskap ute: Britenes dag på COP29.

Bakgrunn: Statsminister Keir Starmer benyttet anledningen godt: Mens mange stats- og regjeringssjefer nedprioriterer en tur til Baku, stilte Starmer opp tirsdag og kunngjorde Storbritannias nye klimamål for 2035, som blir å finne i landets oppdaterte nasjonalt fastsatte bidrag (NDC) under Parisavtalen.

• NDC står for «nationally determined contribution». Sjekk vår ordliste for klimatoppmøtet.

Innen 2035 vil Storbritannia kutte klimagassutslippene med 81 prosent sammenlignet med nivået i 1990, varslet Starmer. Det er i tråd med anbefalingene fra landets uavhengige klimaråd, Climate Change Committee (CCC). Ifølge CCC vil et slikt mål være et troverdig bidrag fra Storbritannia til Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustriell tid.

81 prosent kutt skal reflektere Storbritannias «høyest mulige ambisjon», som er et krav landene skal oppfylle når de leverer inn sine NDC-er under Parisavtalen.

«Det finnes ingen nasjonal sikkerhet, det finnes ingen økonomisk sikkerhet, det finnes ingen global sikkerhet uten klimasikkerhet,» sa Starmer fra talerstolen i Baku.

Statsministeren koblet klimamålet direkte til store investeringer i havvind, inkludert lokal produksjon av vindkraftanlegg i Storbritannia, grønt hydrogen og karbonfangst og -lagring. Han forsikret om at britene vil fortsette å støtte energiomstilling i andre land. Tirsdag ble også et nytt kapitalmarkedsprogram lansert på London-børsen som skal skaffe kapital til investeringer i klima og bærekraftig utvikling i utviklingsland.

Lederrolle: Den ferske Labour-regjeringen har fra dag én brukt store ord om sine klimapolitiske planer. I Baku ønsker den å ta på seg en lederrolle, ikke minst etter Donald Trumps valgseier, ifølge minister for netto null og energisikkerhet Ed Miliband.

Klimaplaner for 2035: Landene er bedt om å levere sine oppdaterte NDC-er for perioden frem til 2035 innen februar 2025. To andre land med betydelige utslipp har til nå kommet med planer:

• Brasil, vertskapet for neste års klimatoppmøte, har også varslet ny NDC under toppmøtet: Landet vil kutte fra 59 til 67 prosent av utslippene i 2035 sammenlignet med nivået i 2005.
• De forente arabiske emirater (FAE) sendte inn sin NDC før toppmøtet. FAE vil kutte utslippene med 47 prosent innen 2035 sammenlignet med nivået i 2019.

«Oppmuntrende»: «Disse tre landenes nye klimamål kan sette dem på sporet av å klare netto null utslipp innen 2050 hvis deres høyeste ambisjoner innfris,» sier Melanie Robinson, global klimadirektør i World Resources Institute. Dette er oppmuntrende, mener Robinson, men legger til at målene i seg selv ikke forandrer noe, testen blir om land handler umiddelbart for å sette dem ut i livet.

Hva med Norge? Regjeringen har sendt utkast til klimamål for 2035 på høring, med et stort spenn i det mulige målet. Den varsler i høringsnotatet at Norge ikke vil klare å overholde FNs frist for innsending av NDC i februar 2025, men bli noen måneder forsinket. Også EU ser ut til å slite med fristen.

Vil du gå dypere? Les mer om kravene til hva landenes NDC-er skal inneholde. Og få med deg Svein Tveitdals analyse av hvor den globale klimapolitikken står etter Trumps seier.

Regler for FNs nye kvotesystem vedtatt

Nyheten: Handel med utslippskreditter under Parisavtalen kan snart komme i gang etter at toppmøtet godkjente standarder for kvoteordningen under åpningsmøtet mandag.

Bakgrunn: Kvotesystemet beskrives i Parisavtalens artikkel 6.4. I det nye markedet kan både stater og private virksomheter kjøpe utslippskreditter.

Det var standarder for metodebruk og karbonfjerning som gjensto fra tidligere forhandlinger om reglene for kvotesystemet.

Metodebruk dekker kravene som stilles til prosjektene som skal godkjennes under det nye systemet. Når det gjelder karbonfjerning, defineres krav til prosjekter som fjerner klimagasser fra atmosfæren.

Toppmøtet valgte å banke gjennom forslaget fra styret for kvotesystemet uten videre forhandlinger. Eksperter på karbonkredittmarkeder ser med kritisk blikk på fremgangsmåten: Land og observatører får slik mindre tid til å se på og debattere følsomme og kontroversielle spørsmål som dette, noe som undergraver tilliten til beslutningsprosessene, mener Isa Mulder i Carbon Market Watch.

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål i teksten som ble vedtatt, mener Mulder. Et eksempel er hvordan en skal håndtere prosjekter der det er fare for at karbonlagring blir reversert, for eksempel ved skogbranner.

Hva skjer videre? Det er fortsatt detaljer i standardene som må avklares, og det skal arbeides videre med dette i Baku. Uansett vil det ta tid før de første prosjektene under kvotesystemet kommer i gang og vi begynner å se transaksjoner. Prosjektene må utvikles og gå gjennom en ganske omfattende prosess før de godkjennes.

Vil du gå dypere? Last ned teksten som ble vedtatt mandag.

Dette prioriterer Norge i Baku

Nyheten: Tallfesting av mål for klimafinansiering, arbeid for utslippskutt og et nytt initiativ knyttet til kutt i u-land er noen av Norges prioriterte områder under COP29.

Bakgrunn: Norge stiller i Baku med klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (16.-22. november) og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (15.-17. november). Statsminister Jonas Gahr Støre deltar ikke.

I et eget dokument gjør Klima- og miljødepartementet rede for «norske hovedlinjer» for COP29. Noen hovedpunkter:

• Klimafinansiering: Den viktigste saken i Baku er å bli enig om et nytt globalt mål for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Det nye målet må inkludere «et tallfestet mål for offentlig klimastøtte til u-land», mener regjeringen. Men det må også settes et globalt mål for investeringene som er nødvendig for å oppnå Parisavtalens langsiktige temperaturmål og mål om klimatilpasning. En todeling av målet har vært diskutert i forkant av COP29.
• Kutt i u-land: Norge vil lansere nytt initiativ for globale utslippsreduksjoner. Der skal Norge bidra til å «utløse varige utslippsreduksjoner i utviklingsland, gjennom samarbeid under Parisavtalens artikkel 6», skriver regjeringen. Initiativet omfatter kapasitetsbygging, programutvikling og kvotekjøp fra partnerland. Artikkel 6 dekker samarbeidsmekanismer som det nye kvotemarkedet og bilaterale samarbeid mellom land.
• Samtaler om utslippskutt: Klima- og miljøminister Sandvik skal være med på å lede politiske samtaler om programmer for utslippskutt i Baku.

Hva skjer videre på COP29?

13. november: Dag to med taler fra stats- og regjeringssjefer under den politiske toppmøte-delen.

Til og med lørdag 16. november: Forhandlinger pågår i faste underkomiteer i de ulike arbeidsgruppene, og om en rekke forskjellige dagsordenpunkter. Det er også en rekke møter om temaer på siden av de offisielle forhandlingene.

18. november-22. november: Del to av COP29. Presidenten for toppmøtet overtar ledelsen av forhandlingene, som nå skjer på ministernivå. Etter planen skal COP29 avsluttes med et plenumsmøte 22. november, men ingen blir overrasket om møtet går over tiden.

• Kan ikke få nok av COP? Last ned oversikt over dagsordenen dag for dag. En hel del møter sendes direkte på FNs nettsider.
• Bokstavtro? Carbon Brief sporer fortløpende alle endringer i forhandlingsdokumentene.
• COP-summering: IISD lager daglige resymeer av forhandlingene.

Nye data: Enda en global utslippsrekord i 2024

Nyheten: De globale utslippene av karbondioksid (CO₂) fra fossil energi og industri vil i 2024 havne på 37,4 milliarder tonn, ifølge en prognose fra Global Carbon Project. Det er en økning på 0,8 prosent sammenlignet med 2023. Dermed ligger det an til at de globale CO₂-utslippene når enda et nytt historisk rekordnivå.

Bakgrunn: Tallene inkluderer utslipp av CO₂ fra forbrenning av fossil energi innen en rekke sektorer, som transport, oppvarming og kjøling, industri, videre prosessutslipp fra produksjon av bl.a. sement, kjemikalier og gjødsel.

Prognosen for 2024 er basert på månedlige tall for energibruk med antakelser om hvordan utslippene vil utvikle seg resten av året. En økning i utslippene på 0,8 prosent er høyere enn den gjennomsnittlige veksten på 0,6 prosent per år de siste ti årene.