Dagen etter det amerikanske valget og tre dager før klimatoppmøtet kom EUs jordobservasjonsprogram Copernicus med en ny rapport som viser at 2024 blir det første året der kloden passerer 1,5 grader oppvarming.

Mulighetene til å nå globale klimamål er nå kun teoretiske. Med Donald Trump som president er utsiktene blitt verre.

USA som «lame duck» i Baku

De to viktigste sakene på årets klimatoppmøte er å øke landenes ambisjoner når det gjelder utslippsreduksjoner og bedre klimafinansiering for u-land. Begge deler er høyst nødvendige, men utsiktene er ikke gode.

Selv om det fortsatt er Bidens administrasjon som forhandler i Baku, vil valget av Trump lamme forhandlernes posisjon og gi dem redusert troverdighet og mindre innflytelse. De kan ikke forplikte USA, siden posisjonene de inntar, kan omgjøres av Trump. Han vil trekke USA fra Parisavtalen med virkning fra 2026. Det betyr at USA de tre siste årene med Trump ikke er bundet av avtalen eller rapporteringsplikten til FN.

Faren er at andre viktige aktører heller ikke vil inngå forpliktende posisjoner i påvente av hva som skjer med den nye Trump-administrasjonen.

• Les også: Vil Kina og EU vise klimalederskap i Baku?

«Drill baby – drill»

Parisavtalen fra 2015 forplikter landene til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Landene skal melde inn sine nasjonale utslippsmål (NDC) til FN. Men de som er meldt inn så langt, er langt fra tilstrekkelige, og vil ifølge FNs miljøprogram føre til en temperaturstigning på mellom 2,8 og 3,1 grader over førindustriell tid – i dette århundret.

I tillegg ser det ut til at mange land ikke klarer egne mål. Vi ser med andre ord ut til å være på vei mot svært alvorlige tilstander for jordas barn, fattige og andre utsatte.

Valget av Trump er noe av det verste som kunne skje akkurat nå. Han vil ikke bry seg med nasjonale mål eller Parisavtalen. I valgkampen gjenopplivet han sitt gamle slagord «drill, baby, drill», og beskrev i sin seierstale amerikanske olje- og gassreserver som «flytende gull».

Carbon Brief sier i en analyse fra mars i år at et Trump-comeback kan resultere i 4 milliarder tonn ekstra CO₂-utslipp innen 2030 sammenlignet med planene president Biden har rapportert til FN. Det tilsvarer de årlige utslippene fra EU og Japan til sammen, eller fra 140 land nederst på utslippsstatistikken.

En amerikansk retrett fra klimadiplomati og internasjonalt samarbeid kan også undergrave den globale viljen til å redusere avhengigheten av fossilt brensel, og gi tunge forurensere som Kina og India en unnskyldning for å trappe ned egne planer.

«Finance COP» i fare

COP29 er også kalt «Finance COP», og har som mål å vedta et nytt globalt klimafinansieringsmål. Det forrige målet ble satt i 2009 i København og var å nå 100 milliarder dollar årlig innen 2020. Det ble nådd i to år senere. Men i mellomtida er behovet blitt dramatisk mye større.

I 2022 beregnet økonomene Nicholas Stern og Vera Songwe behovet å være på 2400 milliarder dollar årlig for utviklingsland alene utenom Kina. Halvparten bør ifølge rapporten finansieres av u-landene selv og resten av rike land som er ansvarlig for de historiske utslippene.

På FNs siste generalforsamling kunngjorde president Biden at USA vil øke klimastøtten til fattige land til 11,2 milliarder dollar årlig. Men Trump, som har kalt avtalen fra København for «utpressing», forventes å redusere USAs bidrag i betydelig grad. Dermed kan også fattige land demotiveres til å inngå avtale om å delfinansiere egne utslippskutt.

• Les også: Parisavtalens nye kvotesystem kan ta langt steg videre i Baku

Valget av ny president i USA vil uten tvil være et tilbakeslag ikke bare for å nå målene i Parisavtalen, men for alt samarbeid om å nå felles globale miljø- og klimamål. Vi kan få en selvforsterkende negativ spiral.

Om andre land forholder seg til problemene som klimafornekteren Donald Trump, vil verden gå en sikker klimakatastrofe i møte. Viljen til å kompensere for større utslipp og mindre finansiering fra USA enn avtalt fra Biden-administrasjonen vil bli satt på prøve i Baku de neste par ukene.