På forhånd var det ventet at rammeverket ville bli vedtatt med det nødvendige to tredels flertall under møtet i FN-organisasjonen for sjøfart (IMO) i London denne uken.

Men USA, støttet av blant andre Saudi-Arabia, førte en intens kampanje som til slutt førte til at avstemningen ble utsatt fredag. 57 land stemte for et forslag om å utsette, 49 imot, mens 21 land avsto, skriver Guardian.

Saken skal komme opp igjen til ny behandling høsten 2026. Det gir USA og andre motstandere av avtalen mer tid til å presse flere land til å avvise den.

Landene har forhandlet om en juridisk bindende avtale i IMO-regi i flere år. Avtalen som det ble nådd foreløpig enighet om i april, setter krav til eiere av skip om å redusere utslippene, og etablerer et system for prising av utslipp. Her kan du lese mer om innholdet i rammeverket.

Internasjonal skipsfart er ikke en del av Parisavtalen. Skipsfarten slapp ut rundt 600 millioner tonn CO₂ i 2023, ifølge tall fra Global Carbon Project.

– Utsettelse skaper usikkerhet

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen er skuffet over utfallet.

– Dette var ikke det resultatet vi ønsket oss. Vi har jobbet lenge for å få på plass denne avtalen og utsettelse nå skaper bare usikkerhet. Globale problemer trenger globale løsninger. Den klimaavtalen som lå på bordet var gjennomarbeidet og god, og en beslutning mange har ventet på, sier Bjelland Eriksen i en pressemelding.

USA-press også mot Norge

USA hadde i ukene frem mot møtet truet med å ilegge toll og havneavgifter og skjerpe visumregler overfor land som ville stemme for IMO-regelverket. Også Norge ble utsatt for slike trusler, skriver DN.

USAs press ble intensivert under møtene i London denne uken. USA kalte klimaavtalen en «global karbonskatt» på amerikanere og advarte om «katastrofale» økonomiske følger.

Land som Saudi-Arabia, Iran, Kuwait, De forente arabiske emirater og Russland stemte imot da avtalen var oppe til foreløpig avstemning i april. Saudi-Arabia bidro aktivt til presset i London denne uken.

– Vanskelig å planlegge investeringer

Norges Rederiforbund har vært en sterk tilhenger av avtalen som nå er utsatt. Administrerende direktør Knut Arild Hareide ber medlemslandene ta ansvar og bruke det neste året godt.

– Det er avgjørende å finne nødvendige kompromisser og sikre at forslaget faktisk blir vedtatt neste gang. Verden trenger et rettferdig og forutsigbart rammeverk for skipsfarten. Utsettelsen gjør det vanskeligere å planlegge investeringer og svekker tempoet i det grønne skiftet, sier Hareide i en pressemelding.

Administrerende direktør i rederiet Odfjell SE – og president i Rederiforbundet – Harald Fotland hadde også håpet på et globalt regelverk.

– Utsettelsen betyr at vi fortsatt står uten nødvendig forutsigbarhet i et avgjørende tiår for klimaarbeidet, sier Fotland.

– Motarbeider internasjonalt klimasamarbeid systematisk

Utsettelsen er et alvorlig tilbakeslag for internasjonal klimapolitikk kort før årets globale klimaforhandlinger under COP30-møtet i Belém i Brasil, som begynner 10. november.

Trump meldte USA ut av Parisavtalen på sin tiltredelsesdag 20. januar i år. Landet trer formelt ut i januar 2026. Dermed kan USA delta under COP30, men det er ikke kjent om Trump vil sende noen til Brasil.

Etter at Trump overtok har USA åpent motarbeidet global energiomstilling i stadig flere sammenhenger. Ekspert på internasjonal klimapolitikk Ole Adolphsen beskrev USAs politikk slik i et intervju med Energi og Klima tidligere i høst.

– Man kan se et mønster som tydelig viser at USA systematisk prøver å hindre den globale energiomstillingen eller -transformasjonen så langt det er mulig, ved å støtte fossil energi i størst mulig grad. Også internasjonalt blir det stadig tydeligere at USA oppfatter energiomstillingen som en trussel, og at de prøver å hindre den, sa Adolphsen, som er forsker ved tankesmien SWP i Berlin.