I 2023 ble det sluppet ut rundt 600 millioner tonn CO₂ fra skip som trafikkerer mellom land. Tallene inkluderer ikke skip i innenlandstrafikk.

Hvis internasjonal skipsfart hadde vært et land, ville den vært på topp ti av verdens utslippsland (se nederst i artikkelen).

Siden 1990 har utslippene økt kraftig, og uten tiltak vil de øke frem mot 2030 og videre mot 2050, ifølge en analyse fra Climate Action Tracker. Internasjonal skipsfart sto for om lag 3 prosent av globale klimagassutslipp i 2021.

Fra uregulerte utslipp til karbonpris

Internasjonal skipsfart er ikke en del av Parisavtalen. I flere år har medlemslandene i FN-organisasjonen for sjøfart (IMO) forhandlet om et rammeverk som skal redusere utslippene frem mot et mål om netto nullutslipp. Sist fredag ble et forslag stemt gjennom under et møte i London, der Norge ledet forhandlingene.

Beskrivelsen «historisk» satt løst hos mange da utfallet ble kommentert.

– Dette er et viktig gjennomslag for det globale klimaarbeidet, og et stort steg for skipsfarten. IMO har vist at det fremdeles er mulig å samle verdenssamfunnet om konkrete og forpliktende tiltak i klimakampen, sier sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim.

63 land stemte for pakken av tiltak. Blant disse var Kina, India, EU-landene, Brasil, Sør-Afrika, Storbritannia og Norge. 16 stemte imot, blant dem Russland, Saudi-Arabia og Iran. Om lag 25 land avsto fra å stemme, blant dem noen øystater som hadde ønsket seg mer ambisiøse tiltak, men også land som Australia og Egypt, skriver Climate Home.

USA forlot møtet i protest før avstemningen, og president Donald Trump skal ha truet med mottiltak. USA er ikke blant de største aktørene i internasjonal skipsfart, skriver Carbon Brief, og amerikanernes fravær stoppet altså ikke fremdriften i forhandlingene.

Utslippsmål og «straff»

Dette er hovedpunktene i kompromissforslaget til rammeverk som til slutt vant frem i London, skriver CarbonBrief:

Lavere utslipp: Det settes et nedre og et øvre mål for utslippsreduksjon. Det nedre er 4 prosent lavere utslippsintensitet i 2028. Dette øker år for år til 30 prosent i 2035. Det øvre målet er 17 prosent i 2028 som øker til 43 prosent i 2035. Utslippsintensitet er utslipp per enhet drivstoff.

Betaling for utslipp: Eiere av skip som ikke klarer å redusere utslipp i tråd med disse målene, må betale.

Pris på utslipp: De som ikke når det lettere, nedre målet, kan kjøpe enheter/kvoter («remedial units») for 380 dollar per stykk, som tilsvarer 1 tonn CO₂-ekvivalenter. De som ikke når det øvre målet, kan kjøpe enheter for 100 dollar. Alternativt kan de kjøpe «overskuddsenheter» fra skipsredere som har redusert sin utslippsintensitet til godt under målene. Eller de kan bruke overskuddsenheter som de selv har samlet opp gjennom å overoppfylle målene i tidligere år.

Betaler inn til fond: Pengene går inn i et nytt «netto null-fond», i størrelsesorden 11-12 milliarder dollar hvert år i de første tre årene, ifølge en analyse fra University College London (UCL).

Belønning: Det nye fondet kan bruke penger på ulike måter. Det inkluderer «belønning» for skip som bruker «null- og nær nullutslippsdrivstoff». Eksempler er skip som går på drivstoff produsert med fornybar kraft, som grønn ammoniakk og metanol. Fondet kan også støtte rettferdig omstilling i skipsfarten, særlig for de minst utviklede landene og små øystater. Og det kan kompensere for negative virkninger som det grønne skiftet i skipsfarten kan ha for utviklingsland, som økte matpriser som følge av dyrere skipsfrakt.

Avtalen fra London skal nå vurderes av alle medlemslandene før et endelig vedtak på et IMO-møte i oktober.

– Ikke nok for netto null

Mange små øystater, som Marshall-øyene og Tuvalu, ønsket opprinnelig en avgift på alle utslipp fra skipsfarten. Et slikt system ville gitt større inntekter som også kunne bidratt til finansiering av klimatiltak utenfor skipsfart-sektoren.

Flere klimaaktivister og analytikere er misfornøyd med IMO-avtalen. Ifølge UCL og miljøorganisasjonen Transport and Environment vil avtalen ikke sette internasjonal skipsfart på en kurs mot netto null-målet. UCL mener utslippene bare vil kuttes med 10 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2008. IMOs netto null-strategi forutsetter at utslippene går ned minst 20 prosent i perioden.

Grensen for hva som kan kalles null- eller nær nullutslippsdrivstoff, møter også kritikk fra enkelte, som mener kriteriene åpner for at flytende naturgass (LNG) eller biodrivstoff av lav kvalitet kan vinne innpass, skriver Carbon Brief. Grensen er på 19 gram CO₂-ekvivalenter per megajoule (MJ).

Også Rederiforbundet ønsket seg en bedre avtale, men roser likevel utfallet.

– Vi hadde nok håpet på en enda mer ambisiøs avtale, men nå er vi først og fremst glade for at vi har fått flertall for et internasjonalt regelverk som innebærer at det vil koste mer å bruke fossilt drivstoff. Det vil gjøre det mer attraktivt å utvikle og ta i bruk ny, grønn teknologi og drivstoff. Vi har derfor tro på at avtalen vil ta oss nærmere målet om en utslippsfri skipsfart i 2050. Selv om avtalen ikke er perfekt, mener vi den er et godt utgangspunkt for det videre klimaarbeidet i skipsfarten, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund.