Arbeidet med den sjuende hovedrapporten fra Klimapanelet kan begynne for alvor etter at hovedforfatterne nå er plukket ut. 8771 klimaeksperter var nominert, og av disse passerte 664 nåløyet.

Som tidligere skal det produseres delrapporter fra tre arbeidsgrupper. De første rapportene er ventet fra midten av 2028. Den avsluttende synteserapporten som sammenfatter det hele, skal komme mot slutten av 2029.

Hovedforfatternes jobb

De 12 forskerne fra norske institusjoner er fordelt på de tre arbeidsgruppene. Tre av forskerne har fått oppdraget med å være koordinerende hovedforfattere.

«Som koordinerende hovedforfatter har man ansvar for å lede og koordinere arbeidet med en del av rapporten», skriver professor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen i en epost til Energi og Klima.

Vandvik skal sammen med Denis J. Sonwa fra World Resources Institute i Den demokratiske republikken Kongo ha ansvaret for et kapittel om hvordan klimaendringer påvirker biodiversitet, økosystemer og økosystemtjenester på land og i ferskvann.

«Vi skal se på effekter, sårbarhet, robusthet, og tilbakekoblinger til klimasystemet og naturen. Vi skal også se på naturens rolle i klimatilpasning og utforske utviklingen i naturen under ulike framtidsscenarier. Dette er jo en formidabel oppgave, men også viktig og spennende arbeid, og jeg gleder meg!», skriver Vandvik.

Av de 664 utvalgte kommer halvparten (51 prosent) fra utviklingsland og fremvoksende økonomier. Nær halvparten (46 prosent) er kvinner. Både u-lands- og kvinneandelen er økt sammenlignet med forrige rapport. 111 land er representert.

Norge hadde med 22 forskere i forrige hovedrapport, og må altså nøye seg med 12 denne gang. Med 721 forfattere var det imidlertid flere som deltok i forrige rapport.

Leverer kunnskapen landene bestiller

Forskerne går nå i gang med å vurdere relevant litteratur og forberede utkast til sine rapporter. Det første møtet mellom hovedforfatterne skal finne sted i desember.

Vigdis Vandvik peker på at FNs klimapanel (og andre paneler som Naturpanelet) er unike ved at de er satt ned av verdens land, og leverer kunnskap som landene bestiller.

«Forskningen går jo sin gang hele tiden, og også innen forskningen gjøres det synteser og kunnskapssammenstillinger. Men dette er initiert og gjennomført ‘innenfra’, på forskningens egne premisser. Når det er landene som står for ‘bestillingen’ av kunnskapen, betyr det at landene får det de trenger, og at kunnskapen blir sammenstilt og formidlet på en måte landene er trygge på. Det er for eksempel svært viktig i disse panelene at det er god global representasjon av fagfolk og av forskningsresultater, så ikke alt kommer fra noen få land, og kan farges av det», skriver hun.

• Les også: Biomangfold kan berge Amazonas – ekspertintervju med Vigdis Vandvik.

USA: Staten trekker seg ut, universiteter overtar

Forskere har tidligere i år advart om at USAs tilbaketog fra internasjonalt klimasamarbeid kan få vidtrekkende konsekvenser.

Forskere fra USA har vært sentrale i Klimapanelets rapporter. Til og med den sjette hovedrapporten har 699 amerikanske forskere vært forfattere, over dobbelt så mange som det neste landet på listen, Storbritannia.

De siste månedene har det vært stor usikkerhet om USAs deltakelse i den sjuende hovedrapporten. I februar nektet Trump-administrasjonen forskere å delta på et viktig Klimapanel-møte i Kina. Det var bare begynnelsen på tilbaketrekningen. Kontoret i USAs utenriksdepartement som historisk har koordinert landets bidrag til Klimapanel-prosessen, Office of Global Change, er lagt ned. Et tilhørende forskningsprogram som sto for mye av arbeidet, har mistet bevilgningen, skriver MIT Technology Review.

Etter at FNs klimapanel ba om nominasjoner i mars, gikk ti universiteter sammen om å danne US Academic Alliance for the IPCC. Dermed tok de i praksis over jobben med å nominere kandidater til den sjuende hovedrapporten fra amerikanske myndigheter. Nær 300 forskere ble nominert, og noen av disse er nå valgt ut som hovedforfattere. Det arbeides med å samle inn penger for å dekke reiseutgifter.

Reglene for FNs klimapanel åpner for at forskere kan nominere seg selv, og dermed var det mulig å komme rundt Trump-administrasjonens forsøk på å trekke USA ut av Klimapanelet.

46 forskere med amerikansk statsborgerskap er valgt ut som hovedforfattere, mot 72 i den forrige hovedrapporten. I tillegg kommer flere med annet statsborgerskap som arbeider ved forskningsinstitusjoner i USA.

Svekket deltakelse fra USA er problematisk for FNs klimapanel, men også for USAs forskermiljøer.

Professor Pamela McElwee ved Rutgers-universitetet sier det er avgjørende for amerikanske forskere å fortsette å delta.

– Dette er flaggskipsrapporten for den globale vurderingen av klimaets tilstand, og den spiller en virkelig viktig rolle i å påvirke landenes politikk. Å ikke være del av den gjør det mye vanskeligere for amerikanske forskere å være i front og drive frem de tingene vi må få gjort, sier McElwee til MIT Technology Review.