Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Klimatoppmøtet: Svekket USA setter Kina og EU på prøve

Donald Trumps valgseier vil gjøre det vanskelig for USAs forhandlere å spille en aktiv rolle på klimatoppmøtet COP29, noe som reduserer sjansene for suksess i nøkkelspørsmål som klimafinansiering, skriver Reuters. COP29 begynner mandag. Trump vil etter alt å dømme raskt melde USA ut av Parisavtalen igjen når han tar over i januar.

Slutter rekkene: Men land, organisasjoner, næringsliv og forskere har hatt god tid til å forberede seg på en ny Trump-periode. I Baku ventes det at en bred front av land vil stille seg bak forhandlingsprosessen i FN-regi, skriver Table Media. De vil slutte rekkene og forsøke å minimere skadene etter valget av Trump så mye som mulig. De fleste land ønsker et fungerende klimasamarbeid, påpeker kilder med kjennskap til forhandlingene.

USA er mer enn presidenten. I Trumps første periode innledet mange utenlandske aktører samarbeid direkte med delstater, byer og næringsliv i USA som fortsatt ønsker en ambisiøs klimapolitikk. Dette vil bli en viktig kanal igjen – se også neste sak.

Klimaallianse?Mange forventer – eller håper – at Kina og EU vil samarbeide tettere og vise internasjonalt klimalederskap. «En styrket klimaallianse med Europa og Kina i sentrum er vårt beste håp for de neste årene,» sier Li Shuo, klimadirektør ved Asia Society Policy Institute, til Reuters.

Kinas president Xi Jinping bør gripe den nye sjansen han har fått til å ta lederrollen i klimapolitikken, mener Bloombergs Dan Murtaugh. «Trumps planer om å trekke USA vekk fra klimascenen vil skape et vakuum. Kina kan øke sin globale tilstedeværelse, hjelpe til med å løse floker som klimafinans – og kanskje vinne nok tillit til å holde handelsbarrierer lave og selge flere solcellepaneler og vindturbiner,» skriver Murtaugh.

• Følg klimatoppmøtet – abonner på vårt nyhetsbrev COP29.

I skyggen av Trump: Klimaseire i delstater

I flere klima- og miljøsaker som var på stemmeseddelen i amerikanske delstater på valgdagen tirsdag kunne klimasiden notere seg for seire, skriver Inside Climate News. I Washington avviste et stort flertall på over 60 prosent et forsøk på å fjerne kvotesystemet for klimagassutslipp i delstaten. I California støttet et flertall av velgerne at delstaten tar opp et lån på 10 milliarder dollar til klimatilpasningstiltak.

Enkeltsaker som dette til tross, Trump har makt til å omprioritere, bremse eller reversere klima- og energipolitikk på flere felt. Bloomberg har en fersk gjennomgang. Følgene er potensielt særlig store på områder som oljeproduksjon («drill baby drill»), havvind (stopp i nye konsesjoner), elbiler (kutte utslippskrav til biler) og et stort støtteprogram for kommersialisering av grønn teknologi.

Det store bildet: Hva vil Trumps seier bety for utslippene? Carbon Brief regnet på dette tidligere i år, og kom til at en Trump-seier kan føre til amerikanske utslipp på 4 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter mer innen 2030 enn med Joe Bidens politikk. Med så store utslipp kan ikke USA nå sine egne klimamål, og det ville trolig også bety slutten på alt håp om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

• Les ansvarlig redaktør Anders Bjartnes’ analyse av klimaeffekten av Trumps seier og EU-korrespondent Alf Ole Ask om konsekvenser for Europa.

Sentralbanker advarer om enorm klimakostnad

Den globale økonomien vil bli langt hardere rammet av klimaendringer enn før antatt, ifølge nye beregninger fra nettverket for et grønnere finansystem (NGFS). Dette er et fellesprosjekt for over 140 sentralbanker, blant dem Norges Bank. Ved en global oppvarming på rundt 3 grader over førindustrielt nivå vil om lag 30 prosent av globalt bruttonasjonalprodukt gå tapt. I dag ligger verden an til en temperaturøkning på 3,1 grader, ifølge en fersk rapport fra FNs miljøprogram. Selv ved gjennomføring av all politikk landene har lovet, vil temperaturen nå 2,6 grader.

NGFS peker på at prisen på utslipp (karbonprisen), et av de viktigste klimatiltakene, burde være mye høyere for å drive frem omstillingen. Den bør være på rundt 300 dollar per tonn CO₂ innen 2035, ifølge beregningene.

Tysk regjeringskrise kan forsinke energiomstilling

Strid om klima- og energipolitikken var en av grunnene til at den tyske trepartiregjeringen sprakk så det ga gjenlyd i Berlin denne uken. Finansminister og FDP-leder Christian Lindner provoserte for få dager siden med forslag om å forskyve målet om klimanøytralitet i 2045 til 2050, la alle klima-støtteordninger utløpe og tillate fracking i Tyskland. Forbundskansler Olaf Scholz sparket Lindner og kastet FDP ut av regjeringen onsdag etter at partiene ikke ble enige om et kompromiss om bl.a. statsbudsjettet for 2025.

Inntil videre styrer SPD og De grønne i en mindretallsregjering, men alt tyder på nyvalg om få måneder. En hel rekke tunge klima- og energitiltak og -reformer befinner seg i ulike stadier av beslutningsprosessen og kan bli forsinket, skriver Clean Energy Wire (CLEW). Blant disse: Utlysning av støtte til nye gasskraftverk, kraftmarkedsreform, karbonfangst og -lagring, støtte til bilindustrien.

For treg energieffektivisering

En dobling av takten i energieffektivisering innen 2030 var et av målene landene klarte å samle seg om under fjorårets klimatoppmøte i Dubai. Så langt er ikke verden i nærheten av å levere på dette målet, melder Det internasjonale energibyrået (IEA) i en ny rapport. I 2024 ventes bare en forbedring på 1 prosent, mens 2030-målet tilsier 4 prosent forbedringstakt i året.

Et lyspunkt i rapporten er at investeringer i energieffektivisering ligger an til å øke med 4 prosent i 2024 til det nye rekordnivået 660 milliarder dollar. Flere land har også skjerpet sin politikk.