Torsdag møtes 47 stats- og regjeringssjefer fra hele Europa i European Political Community (EPC) i Budapest. Dagsordenen kommer til å bli preget av valget i USA, ikke minst fordi krigen i Ukraina blir et stort tema.

Deltakerne kommer fra EU-landene, men også fra land som ikke er medlem i EU, som Storbritannia, Norge og Tyrkia – for å nevne noen.

Da EU for fire år siden forberedte seg på at Joe Biden skulle overta som president i USA, var klima et av de fire prioriterte temaene. Under en bakgrunnsbrief i Brussel bare timer etter at valgresultatet i USA var klart, sa en høytstående EU-diplomat at det neppe blir helt de samme temaene når en nå skal forberede seg på nye fire år med president Donald Trump.

EU-diplomater har lenge understreket at EU nå er bedre forberedt enn i 2016. De tror Trump mener det han sier. På den andre siden: Hvordan forbereder man seg til å møte det uforutsigbare?

Møtes hos Trump-venn

De 47 som møtes i European Political Community (EPC ) torsdag 7. november, har en spesiell ramme rundt møtet. Det skjer i Budapest, med statsminister Viktor Orban som vertskap. Orban er den i EU-kretsen med de nærmeste båndene til både Trump og den russiske presidenten Vladimir Putin.

Det gjør dette møtet spesielt.

EPC er et møte hvor lederne kan snakke sammen. Det gjøres ikke vedtak. 

I Brussel snakker diplomater mye om at valget av Trump kan styrke samholdet i Europa. Om Trump trekker USA ut av, eller svekker engasjementet i Nato, må EU plukke opp den hansken.

Det er godt mulig. Men valg det siste året har vist at politiske strømninger på ytre høyrefløy er på vei opp og inn i maktens korridorer også i EU. Det er innvandring og økonomi som fyrer opp under disse partienes fremgang, mye likt det som brakte Trump til topps. Det er ikke bare Europaparlamentet som preges av ytre høyres fremgang. Ministerrådet får stadig flere regjeringer der ytre høyre er med.

Putin-skeptikere i regjering

Ytre høyre sitter nå i regjeringer i EU-land som Ungarn, Italia, Nederland og Finland. De er støttepartier i for eksempel Sverige. Disse partiene har fosset frem i nasjonale og regionale valg som i Tyskland, Østerrike og Frankrike. Mange av dem er Putin-vennlige og lite glad i støtten til Ukraina. I tillegg er de klimaskeptikere.

Politisk er det derfor et annerledes EU som møter Trump nå enn sist. Og det er nok av dem som på tankesmie-seminarer advarer mot at Trump kan klare å splitte EU på en måte som delvis kan handlingslamme unionen.  

Konkurransekraft – hva nå?

Fredag, dagen etter EPC, er det uformelt EU-toppmøte i Budapest. Ungarn har hatt formannskapet i EU dette halvåret. På det møtet er konkurransekraft og Draghi-rapporten hovedtema. Den rapporten handler i stor grad om hvordan EU-landene skal styrke sin konkurransekraft i forhold til Kina og USA.

Et viktig poeng for Draghi er at industrien i EU betaler to til tre ganger mer for energien enn man gjør i Kina eller USA. EU må få til både en bedre fungerende energiunion og en bankunion. I dag investeres europeernes pensjonssparing i USA og ikke i EU. Alt dette vil EU endre på, men det krever mer og ikke mindre samarbeid.

EU har ikke brukt de siste årene på å gjøre seg mer uavhengig av import.

Problemet for EU er at unionen fortsatt er avhengig av Kina for elbiler, vindmøller og solpaneler. Det går tregt med å sikre forsyningslinjer av det som trengs til det grønne skiftet.

Mer avhengig av USA

EU er også blitt mer avhengig av USA enn det var for åtte år siden på et viktig område som energi.

Unionen har lykkes med å kutte importen av russisk gass fra vel 40 prosent i 2021 til rundt 15 prosent i fjor. Dette har skjedd ved stor satsing på fornybar energi, energisparing, men også ved import.

EU er mer avhengig av gass fra USA i dag enn sist Trump var president. I dag er USA den største LNG-leverandøren til EU. I fjor var 27 prosent av all LNG som ble importert til EU fra USA. Denne avhengigheten vil trolig vare til utpå 2030-tallet.

Ifølge Draghi vil gassprisen avgjøre strømprisen i alle fall ut dette tiåret. Derfor vil importert LNG være viktig. Den vil sette prisen for energi til EUs husholdninger.

Men det gjelder ikke bare gass. USA er den store giveren til Ukraina. Mange våpnene som EU-land forsyner Ukraina med, er amerikanske.

Handelskrig kan ramme bilene

USA importerer flere tyske biler enn Kina, målt i verdi. Europeisk bilindustri blør, resultatvarsler og meldinger om nedleggelser er ukentlig kost.

Elbilene kommer fra Kina. EU legger nå toll på kinesiske elbiler i et forsøk på å demme opp for dumping. Det gjør det grønne bilskiftet dyrere for folk flest, og Kina varsler mottiltak.

EU har vedtatt at det ikke skal selges nye biler med forbrenningsmotor etter 2035. Tyske og franske bilprodusenter vil myke opp vedtaket. Kommisjonen sier så langt nei, men nå kan Trump røre til dette.

Trump har varslet at han vil ha betydelig toll, særlig på tyske biler. Dersom det skjer, vil det være et betydelig tilbakeslag for Tyskland. De store tyske bilfabrikantene produserer biler i en rekke europeiske land og kjøper deler i enda flere.  

Trump har sagt at hans mål er å ødelegge europeisk industri, slik at den flytter til USA.

Den store forskjellen fra forrige gang Trump ble valgt og nå, er at EUs ledere er tydelige på at de tar ham på ordet. De sier at de er forberedt på det verste og at de denne gang ikke vil vende det andre kinnet til. Da Trump i 2018 innførte toll på stål og aluminium, var reaksjonene fra EU dempet, fordi de håpet på å dempe konflikten. Der tok de feil.

Nå er beskjeden at de vil slå hardt tilbake, slik at de regner med at Trump besinner seg. Med andre ord: Det kan bli en fullskala handelskrig.

Klimapolitikken

Samme dag som Trump ble valgt, kom beskjeden om at EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen ikke reiser til COP 29 i Baku. Hun er en av mange ledere som ikke drar til klimatoppmøtet. Trump har sagt at han vil trekke USA ut av Parisavtalen.

I praksis betyr kanskje ikke det all verden for USAs klimapolitikk, men det betyr noe for klimasamarbeidet i verden. EU har som mål å ha et aktivt klimadiplomati. For å få til det, trenger de partnere. President Joe Biden har, om en ser stort på det, vært en viktig partner for EU i klimapolitikken. Det gjelder ikke minst for å presse flere land til å ta ansvar, som å delta i finansiering av klimatiltak i fattigere land.

Bidens Inflation Reduction Act (IRA) er den største pakken med støtteordninger for klimainvesteringer i USAs historie. Den sikrer, også med proteksjonistiske tiltak, at USA skal være ledende i å forsyne egne borgere med ren energi. Allerede har den utløst et usunt subsidierace over Atlanteren.

Det er uvisst om Trump vil endre eller avvikle denne pakken. At den ikke minst hjelper republikanskstyrte delstater, kan kanskje redde den. Klimapolitikk er ikke Donald Trumps sterke side.