Hovedsaker i denne utgaven av nyhetsbrevet:

• Frivillig som løsenord: Kan «rike u-land» bidra? Det kan gå mot en løsning på et av de vanskeligste stridsspørsmålene i klimafinans-forhandlingene.
• Nok å fikse på: Beløp og struktur på det nye, globale klimafinans-målet fortsatt i det blå.
• Parisavtalens kapitalbehov: Ekspertgruppe leverer kunnskapsgrunnlaget forhandlerne trenger.

Enighet om finansmål langt unna – men lyspunkt skimtes

Nyheten: Det kan avtegne seg en løsning på hvordan velstående «u-land» skal bidra til klimafinansiering. Men forhandlerne har fortsatt litt av en oppgave foran seg i toppmøtets viktigste sak.

Bakgrunn: Den første uken endte med et forhandlingsutkast om det nye, globale målet for klimafinansiering (kalt NCQG – se vår ordliste). Utkastet er på 25 ordrike sider og med mengder av alternative formuleringer i klammeparenteser.

Med klimafinansiering menes finansiering av utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland.

Som EUs forhandlingsleder, klimakommissær Wopke Hoekstra, sa det på en pressekonferanse mandag: Toppmøtet har en «bratt stigning å klatre» frem mot et positivt utfall.

Mandag overtok presidentskapet fra vertslandet Aserbajdsjan ledelsen av forhandlingene i Baku, som nå er løftet opp på ministernivå.

Det er fortsatt ingen tegn til enighet om størrelsen på det nye finans-målet, heller ikke om hvilken periode det skal gjelde for eller hvordan sammensetningen kan være mellom for eksempel offentlig finansiering (som bistand) og bidrag fra privat sektor.

Frivillig innbetaling: Men ett viktig stridstema kan – muligens – nærme seg en løsning, eller «landingssone» som Hoekstra kalte det. De rike landene, EU inkludert, har hele tiden insistert på at land som formelt sett regnes som utviklingsland, men i realiteten har store økonomiske ressurser, også må bidra til finansiering av klimatiltak i de fattige landene. Det gjelder særlig land som Kina, Saudi-Arabia, Sør-Korea og Singapore.

Klassifiseringen av land i grupper av industriland og utviklingsland som ble laget for mer enn 30 år siden, gir ikke så mye mening i dag.

Under G20-toppmøtet som pågår parallelt i Brasil, har det vært et gjennombrudd i dette spørsmålet, skriver Reuters. Løsningen skal være at bidrag fra «rike u-land» kalles frivillige bidrag, og at ordet forpliktelser ikke nevnes. Formelt vil Kina & co fortsatt tilhøre gruppen av utviklingsland.

Hoekstra ga full støtte til dette kompromisset.

– En potensiell løsning kunne være frivillige bidrag. Vi vil være åpne for og hilse velkommen de landene som vil ta dette steget. Til syvende og sist dreier dette seg ikke om dogmatisme, men om å løse et av de største problemene som menneskeheten står overfor i vår tid, sa Hoekstra.

Prioritere de mest sårbare: Et hovedpoeng for EU blir at klimafinansieringen hovedsakelig skal gå til de mest utsatte og sårbare landene, poengterte Hoekstra.

Ikke penger til fossil energi: I forhandlingsutkastet slås det fast at penger som investeres i energi under det nye klimafinans-målet, bare skal gå til å støtte omstillingen til «ren energi» og omstillingen vekk fra fossil energi. Dette punktet har ingen alternative formuleringer knyttet til seg – vi får se om det overlever i (den eventuelle) beslutningen fra toppmøtet.

Hva slags summer skal til for å klare Paris-målene?

Nyheten: En innflytelsesrik ekspertgruppe har levert oppdaterte tall på hvor mye som må investeres for å nå målene i Parisavtalen.

Bakgrunn: Dette er den tredje rapporten fra den uavhengige ekspertgruppen (Independent High Level Expert Group, IHLEG). Gruppen har fått i oppdrag fra de tre siste klimatoppmøtene å levere kunnskapsgrunnlag og anbefalinger om klimafinansiering.

Ekspertene har sett på investeringsbehovet i tre grupper av land: Industriland, Kina og «fremvoksende økonomier og utviklingsland utenom Kina» (forkortet EMDC).

Den eneste måten: Et av hovedbudskapene fra rapporten går rett inn i hjertet av forhandlingene i Baku. «Å trappe opp klimainvesteringer i EMDC-land er den eneste måten å nå Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til godt under 2 grader celsius på og tilpasse seg klimaendringene, samt stoppe den akselererende trusselen mot natur og biologisk mangfold».

Noen tusen milliarder: Innen 2030 vil det være nødvendig å investere 6300 til 6700 milliarder dollar i klimatiltak hvert år. Av dette vil om lag 2700 milliarder gå til industriland, 1300 milliarder til Kina og 2400 milliarder til EMDC-land, anslår rapporten.

EMDC-landene kan mobilisere 1400 milliarder selv, og vil altså måtte få 1000 milliarder dollar fra utenlandske kilder innen 2030. Dette gjelder all slags finans, fra offentlig støtte til private investeringer. Utenlandsk privat kapital kan dekke halvparten, mener ekspertgruppen.

Billig klimatilpasning: I 2030 vil EMDC-landene trenge 1600 milliarder dollar til energiomstilling, 250 milliarder til klimatilpasning, 250 milliarder til tap og skade, 300 milliarder til natur og bærekraftig landbruk og 40 milliarder til rettferdig omstilling.

Klar tale: Uten disse investeringene i EMDC-landene vil verden ikke nå målene i Parisavtalen.

Så mye går til fossil-subsidier: I 2022 brukte verden totalt sett 7000 milliarder dollar på direkte og indirekte subsidier av fossil energi, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF). Altså om lag like mye som det som trengs av investeringer for å nå Paris-målene. IMFs tall inkluderer manglende prising av miljøkostnader og tapte skatteinntekter.

Vil du gå dypere? Ekspertgruppen har flere interessante anbefalinger og analyser, også om hvordan mer inntekter og kapital kan mobiliseres. Oppsummeringen av rapporten er anbefalt lesning.

Notert: Nasjonale planer, lobbyist-tetthet

Nye nasjonale planer: Brasil og Sveits har formelt levert oppdaterte nasjonalt fastsatte bidrag (NDC) under Parisavtalen. Climate Action Tracker har analysert det ferske bidraget fra De forente arabiske emirater, og ser forbedringspotensial.

Fossil-lobbyister: Ja, de stiller mannsterkt i Baku – over 1700 av dem. Les Svein Tveitdals kommentar, som også tar for seg et forslag om å reformere COP-møtene.

Hva skjer videre på COP29?

18. november–22. november: Del to av klimatoppmøtet. Presidenten for toppmøtet, Mukhtar Babajev, overtar ledelsen av forhandlingene, som nå skjer på ministernivå. Etter planen skal COP29 avsluttes med et plenumsmøte fredag 22. november, men ingen blir overrasket om møtet går over tiden.

COP-summering: IISD lager daglige resymeer av forhandlingene.

Kan ikke få nok av COP? Last ned oversikt over dagsordenen dag for dag. En hel del møter og pressekonferanser sendes direkte på FNs nettsider.

Bokstavtro? Carbon Brief sporer fortløpende alle endringer i forhandlingsdokumentene.