Forslaget ble vedtatt av parlamentet med 382 stemmer for, og 249 stemmer mot. 

Lovendringen, kjent som «omnibus I» på det brusselske stammespråket, forenkler flere eksisterende regler for rapportering om bærekraft og menneskerettigheter. Blant dem er bærekraftsrapporteringsdirektivet og aktsomhetsdirektivet. 

Begge direktivene er EØS-relevante, og bærekraftsrapporteringsdirektivet er allerede innlemmet i norsk lov. Regjeringen har allerede innlemmet et direktiv som stanser iverksettelsen av nye krav i påvente av forenklingen fra EUs side, men det er uklart når aktsomhetsvurderingsdirektivet vil innlemmes.

Mener forenkling blir kraftig utvanning

Kritikere frykter at den vedtatte forenklingen vil føre til en massiv svekkelse av EUs grønne giv, fordi bedrifter mister informasjonsgrunnlaget for å investere og sikre bærekraftige verdikjeder.  

Den europeiske sentralbanksjefen Christine Lagarde har også uttrykt at hun er bekymret for at forenklingene vil svekke bankenes mulighet til å kalkulere klimarelaterte risikoer.  

Forslaget parlamentet vedtok torsdag, hever terskelen for hvilke selskaper som må melde inn informasjon om verdikjeder til de med minst 5000 ansatte og 1,5 milliarder euro i omsetning. Terskelen for de som må rapportere om bærekraft, heves til selskaper med over 1750 ansatte.  

Nå må parlamentet bli enig med medlemslandene i rådet, som har foreslått litt lavere terskelverdier. Warborn håper å få dette til før slutten av året.  

Les også: Lagarde slår alarm om rappor­te­rings­kutt 

Avviser brudd på «brannmur» 

Saksordføreren for forslaget er svenske Jörgen Warborn, fra Moderaterna og den konservative gruppen EPP. Han mener dette er et stort fremskritt for europeisk næringsliv.  

– Vi har blitt utkonkurrert av USA. Det måtte vi fikse, og en viktig del av det har vært å kutte i byråkrati, å kutte kostnader. Det har vi nå lykkes med. Jeg tror til og med dette lovforslaget sparer mer penger enn noe annet forslag i europeisk historie, sier Warborn.  

Han avviser idéen om at de konservative nå har åpnet et nytt kapittel i europeisk politikk ved å samarbeide med ytre høyre.  

– Selvfølgelig er brannmuren mot ytre høyre der fortsatt. Dette var utelukkende et EPP-forslag, og vi klarte å få støtte for det. Vi må jo ta hensyn til det parlamentet som ble valgt sommeren 2024.  

Mener reguleringer aldri var en styrke for EU 

Flere har ment at reguleringer som for eksempel bærekraftsrapporteringsdirektivet har vært en kilde til makt for EU. Blant dem er forfatteren Anu Bradford, som i boken «Brussel-effekten» la frem teorien om at EUs verdibaserte regler historisk har tvunget bedrifter fra andre land til å tilpasse seg krav om menneskerettigheter, bærekraft og helse.  

Warborn avviser at dette har funket spesielt bra.  

– Jeg er ikke sikker på at Brussel-effekten alltid har vært til vår fordel. Mange av våre partnere mener vi dytter agendaen vår på dem for hardt. Det gjør handelsforhandlinger mer kompliserte, sier han til Energi og Klima.  

Stemte for samme 2040-mål som medlemslandene 

Beslutningen kommer samme dag som EU-parlamentet godkjente klimamålet for 2040 på 90 prosent utslippskutt.  

Klimamålet vedtatt av EU-parlamentet er nesten identisk med det vedtatt av medlemslandene i EU-rådet onsdag 5. november. 

Det innebærer en del fleksibiliteter. For eksempel er det rom for at 5 prosentpoeng av målet skal nås gjennom bruk av internasjonale kvoter fra 2036. Utslippskuttene i Europa kan dermed være lavere. Parlamentet godkjenner også at iverksettelsen av EUs kvotesystem for transport og oppvarming utsettes med et år, til 2028.  

Forslaget ble godkjent med 379 stemmer for og 248 stemmer mot.