Trump verner fossilbilen – Kina stikker av med bilmarkedet

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Donald Trump kunne denne uken feire at alle reguleringer som støtter elbilenes inntog, er avviklet. Ikke bare er skattekredittene som var en elbilsubsidie borte, også reguleringer som stilte krav om mer effektive fossilbiler er ryddet vekk. Californias adgang til å ha strengere regler enn på føderalt nivå, angripes også.
Analytikere mener at dette vil gi en dytt i retning av enda større markedsandeler for store SUVer og monstertrucker som USAs klart mest solgte bil, Ford F 150. Disse modellene er mer lønnsomme å produsere enn mindre biler.
USA har helt siden oljekrisen i 1973 hatt reguleringer til støtte for mer drivstoffeffektive biler.
Forsinker og forpurrer
Under Trump driver USA en systematisk politikk som forsinker og forpurrer overgangen til elbiler og biler med mer drivstoffeffektive forbrenningsmotorer. Fordi USA er et svært stort bilmarked, og fordi amerikanerne kjører langt med store biler, har dette betydelig innvirkning på de globale klimagassutslippene i transportsektoren.

Bloomberg New Energy Finance har i sin «outlook» for elbilmarkedet i år justert ned hva de tror vil være den samlede «elbilbestanden» i verden i 2040 på grunn av endrede utsikter i USA. At USA holder fast i fossilbilen, vil bety 20 millioner færre elbiler solgt i perioden 2026-40, ifølge Bloomberg.
I første halvår i år var elbilandelen i nybilsalget i USA på magre 7,1 prosent.

Hvis USA hadde hatt en vekst i elbilandel i nybilsalg på linje med for eksempel Danmark eller Nederland, ville bildet sett ganske annerledes ut i 2040 – både når det gjelder utslipp og selvfølgelig også oljeetterspørsel.
Flere elbiler – mindre olje
Veitransporten er en stor utslippskilde, og overgangen til elektrisk transport er en av de viktigste grepene som kan tas for å kutte utslipp – og for å kutte det globale oljeforbruket.
I sitt hovedscenario, som ikke forutsetter skjerping i klimapolitikken, regner Bloomberg med at oljeforbruket i veitrafikken reduseres gradvis mot 2040, og da erstatter 25 millioner fat olje om dagen. Raskere innfasing av elbiler vil øke reduksjonen i oljeforbruk og gi tilsvarende utslippskutt.

De skyhøye bensin- og dieselprisene som amerikanerne nå ser som følge av Trumps krigføring i Midtøsten, kan selvsagt bidra til at markedet driver raskere endringer uten noen form for politisk innblanding. Det kan bidra til å snu trenden i USA, men de store amerikanske bilprodusentene ligger langt etter europeiske – og særlig kinesiske – konkurrenter når det gjelder utrulling av rimelige og gode elbiler. Både GM og Ford har tatt ned elbilsatsingen sin, og tatt store nedskrivninger.
Få elbiler i Japan – mange i Kina
Japanske bilprodusenter, som er store i USA, har også skrubbet når det gjelder elbiler. I Japan er elbilandelen nesten ikke synlig på statistikken – til tross for at Japan importerer hvert eneste oljefat landet trenger. Hjemmemarkedet har ikke vært til hjelp for japanske bilprodusenters overgang fra bensin og diesel til el.

Det globale bilmarkedet er sterkt preget av Kinas inntog. I Kina taper japanske og europeiske bilprodusenter mot elbiler som er «Made in China».
I Kina er elbilandelen i personbilmarkedet så langt i år omkring 65 prosent, men da er plug-in hybrider regnet med. Det totale bilsalget er ned ganske mye mot i fjor, og nedgangen har stort sett rammet kostbare fossilbiler importert fra Europa og Japan. Toyota strever. Det samme gjør tyske merker. At kineserne kjøper færre tyske luksusbiler, er en av de viktigste forklaringene på den tyske bilindustriens finansielle utfordringer.

Elbilenes inntog i Kina har medført et betydelig innhogg i landets oljeetterspørsel. Det som betyr noe for oljeforbruket, er elbilenes andel av den totale bilparken og den «fossile kjørelengden» som erstattes.
Kina er også det eneste store markedet hvor elbiler systematisk er billigere både å kjøpe og kjøre enn tilsvarende fossilbiler.

Samtidig som elbilandelen ligger på svært høyt nivå i Kina, eksploderer Kinas eksport av biler. Kina-bilene tar stadig større markedsandeler i europeiske land og er en trussel mot europeiske bilprodusenter.
God vekst i Europa
Kostnadsgapet mellom fossilbiler og elbiler er i ferd med å lukkes også i Europa, men det er fortsatt størst i småbilkategoriene som utgjør størstedelen av markedet sør og øst i Europa. At det kommer flere rimelige modeller på markedet, både fra tyske og franske produsenter, kan være med på å løfte elbilandelen i nybilsalget ytterligere.
Salgstallene for elbiler i Europa viser store forskjeller mellom ulike land. Mens særlig Danmark, men også for eksempel Nederland, nærmer seg «norske tilstander», er det fortsatt mange EU-land der elbilandelen er under 10 prosent av nybilsalget.
I åtte land var elbilandelen over 40 prosent i august, og i 14 land var den over 30 prosent.
For volumene betyr det mye at det selges mange elbiler i Frankrike og Tyskland, men store land som Italia og Polen henger kraftig etter.
For Europa som helhet betyr flere elbiler at behovet for oljeimport går ned.
Elbilsalget påvirkes av de høye bensin- og dieselprisene, og har vært sterkt økende i år.
Kostnadene ved hurtiglading varierer også mye mellom ulike land i Europa.
Elbilister er langt mindre eksponert mot høye diesel- og bensinpriser enn fossilbilistene. Selv om høye gasspriser slår igjennom i strømprisene, er utslagene mye større for bensin og diesel.
I 2025 innebar elbilene på europeiske veier et redusert importbehov på 67 millioner fat olje, tilsvarende 4 milliarder euro med 2025-priser. Med bensin- og dieselprisene vi har sett i år, er besparelsen mye større.
Fremover vil elbilandelen i personbilmarkedet, men også i vare- og lastebilsegmentene, avgjøre hvor store jafs som blir tatt både når det gjelder oljeetterspørsel og utslipp.
Den europeiske bilindustrien vant i fjor en lobbyseier som svekker kravet om at alle biler som selges etter 2035 ikke skal drives med forbrenningsmotor, men retningen er uansett annerledes i Europa enn i USA.
I Europa kommer utslippene fra biltrafikken og dermed oljeforbruket til å gå ned – mens Donald Trumps kurs i USA peker i motsatt retning.