Skatte­kommisjonen: Elbilister må også betale for veibruk

Kommisjonen la onsdag frem sin utredning av «et bedre og mer forutsigbart skattesystem». Kommisjonen er sammensatt av medlemmer nominert av partiene på Stortinget og uavhengige eksperter.

Mandatet var å komme med anbefalinger til en helhetlig skattereform. Målet er at dette kan danne grunnlag for et bredt skatteforlik.

Energi og Klima fremhever her forslagene i rapporten som særlig berører klima- og naturspørsmål.

Foreslår ny km-avgift – også for elbiler

Skattekommisjonen ønsker endringer i skattleggingen av bilbruk.

I dag betaler ikke elbil-eiere veibruksavgift på drivstoff. Avgiften omfatter drivstoffene bensin, diesel, bioetanol, biodiesel, LPG og naturgass, men ikke elektrisitet. For en dieselbil tilsvarer avgiften om lag 17,1 øre per km.

Elbilister betaler likevel noe for «drivstoff» gjennom elavgiften. Dette tilsvarer om lag 1,8 øre per km.

Flertallet i kommisjonen vil utrede en «enkel kilometeravgift» som gjelder alle kjøretøy uavhengig av motorteknologi. Denne avgiften skal erstatte veibruksavgiften.

Innføring av en kilometeravgift vil kreve at det blir etablert et system for
rapportering av kjørelengde for alle avgiftspliktige kjøretøy, slår utredningen fast.

Ett medlem i kommisjonen, Lars Erik Bartnes, er ikke med på dette forslaget. Bartnes ble oppnevnt av Senterpartiet. Han viser til at Stortinget har brukt avgifter til å stimulere til kjøp av biler med lave eller ingen utslipp. «Fallende inntekter fra bilavgifter er derfor ikke noe annet enn konsekvensen av en vellykket politikk», mener Bartnes.

For mange som har fulgt oppfordringen om å kjøpe elbil, vil det kunne føles urettferdig at det innføres nye avgifter som skal gjøre bruken av den samme bilen dyrere, skriver Bartnes.

Avgiftene vil øke mer i sentrale strøk

Hvis omleggingen av bilavgiftene gjøres provenynøytral, vil avgiftene på bruk av bil øke i sentrale strøk mens de vil reduseres i distriktene, skriver kommisjonens flertall. Dette er fordi andelen elbiler er høyere i sentrale strøk, mens andelen biler med forbrenningsmotor er høyere i distriktene.

Skattepolitikken skal fortsatt bidra til reduserte klimagassutslipp fra biltrafikken. Dette hensynet bør fortsatt ivaretas gjennom CO₂-avgiften på fossilt drivstoff og engangsavgiften på biler med forbrenningsmotor, mener flertallet.

Beveger seg mot veiprising

Forslaget om en kilometeravgift er et første steg og en løsning på kort sikt. På lengre sikt bør det arbeides for at en «posisjonsbasert veibruksavgift» avløser kilometeravgiften, mener kommisjonsflertallet. Dette alternativet er også kjent som veiprising.

Skatteetaten og Statens vegvesen har tidligere utredet mulige løsninger for et slikt system, men i statsbudsjettet for 2025 varslet regjeringen at den ikke ville gå videre med arbeidet.

En posisjonsbasert veibruksavgift er mer treffsikker enn en flat kilometeravgift, skriver flertallet. Det er fordi de eksterne kostnadene ved bilbruk varierer betydelig med sted, tidspunkt og kjøretøyegenskaper.

Det er langt høyere kostnader for samfunnet ved bilbruk i tettbygde strøk enn i spredtbygde områder.

Andelen elbiler av bilparken øker, og er nå en tredel. Flertallet i kommisjonen viser til at dette betyr at «en økende andel av bilistene ikke betaler for de fulle kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljøskadelige utslipp».

Vil øke moms på persontransport

Kommisjonen foreslår omlegginger av merverdiavgiften. I dag er det to lave satser, 12 og 15 prosent, for ulike varer og tjenester. Kommisjonen vil kutte ut 12 prosent-satsen.

Det vil medføre at merverdiavgift på persontransport øker fra 12 til 15 prosent. Men en betydelig del av persontransporten blir kompensert gjennom offentlige avtaler. Det skjermer reisende med bl.a. lokal kollektivtransport, tog og ferjer fra eventuelle prisøkninger, skriver kommisjonen.

Økte inntekter fra merverdiavgift kan brukes til å redusere skatt på inntekt, argumenterer kommisjonen.

Dokumentavgift: – Rett opp skjevhet som favoriserer nybygg

Dokumentavgiften ved salg av eiendom bringer inn om lag 15,5 milliarder kroner til statskassen i år.

Kommisjonen peker på en særregel om at dokumentavgift bare beregnes av tomteverdien første gang en eiendom selges. Dette fører til at det for en utbygger ofte vil være gunstigere å rive og bygge nytt i stedet for å rehabilitere.

«Hvis utbyggere derimot velger å bevare bygningen eller bærende konstruksjoner, beregnes dokumentavgift både for verdien av den faste eiendommen og for tomteverdien ved etterfølgende omsetning. Det medfører at klima- og miljøvennlige løsninger kan komme dårligere ut avgiftsmessig», skriver kommisjonen.

Den ber Finansdepartementet utrede hvordan denne skjevheten kan rettes opp.

Mindretall vil utrede naturavgifter

Et mindretall på fem medlemmer i kommisjonen tar opp utredning av ulike typer naturavgifter. De to uavhengige ekspertene i utvalget, samfunnsøkonomene Ragnhild Camilla Schreiner og Ole-Andreas Elvik Næss, er del av dette mindretallet.

Torvik-utvalget anbefalte i sin rapport i 2022 å utrede en naturavgift, med formål å motvirke at naturens evne til å levere såkalte økosystemtjenester blir svekket. Utvalget anbefalte også å innføre en klimaavgift på irreversible arealendringer. Klimautvalget 2050 anbefalte også at aktører som bygger ned natur, i større grad må betale for klima- og miljøkostnadene.

Mindretallet i Skattekommisjonen er positive til at regjeringen er i gang med utredning av en avgift på klimagassutslipp fra irreversible arealendringer.

Hva skjer videre? Regjeringen vil sende Skattekommisjonens rapport på høring, opplyste finansminister Jens Stoltenberg onsdag. Regjeringen vil deretter lage en stortingsmelding. Det er Stortinget som til slutt bestemmer hvilke forslag som vedtas og hva som forkastes.