Kinesisk batteri­gigant etablerer seg i Norge

En batteriprodusent ruver tydelig over alle de andre. Nærmere 40 prosent av alle batterier i elbiler og hybridbiler kommer fra det kinesiskeide CATL.

Nå satser batterigiganten også lenger bak i kjeden. Batterier skal ikke bare bygges, de skal repareres, vedlikeholdes og gjenvinnes.

I august varslet CATL at selskapet vil åpne batteriservicesentre i 100 byer verden over innen utgangen av 2026.

Det sålangt største utenfor Asia, åpnet torsdag sist uken på Skedsmokorset i Lillestrøm.

Det 7100 kvadratmeter store anlegget skal betjene hele Norden. Her skal batterier testes, vedlikeholdes og repareres. CATL kunne under åpningen også meddele at de vil bruke senteret til opplæring av teknikere, gjenbruk og gjenvinning av batterier.

CATLs utsendte til Norge, Bruce Li, presenterte høye ambisjoner fra scenen.

– Vi fokuserer på ny energi, nullutslipp og sirkulærøkonomi for å bygge et økosystem for energitjenester i ettermarkedet. Målet vårt er å oppnå et ekte «Battery-to-Battery»-kretsløp.

Hva kapasiteten på det norske servicesenteret angår er mye ennå ikke kjent, men CATL oppgir at senteret vil ha 30 ansatte.

– Det eneste Europa bør gjøre er å lære

– Dette er kjempefint! En av de viktigste innvendingene mot batteriteknologien er at vi ikke bare kan lage en hel masse batterier og så stuve dem bort på et eller annet loft.

Det sier Erik Solheim. Han var både utviklingsminister og miljøvernminister i Stoltenberg II-regjeringen. Fra 2016 var han sjef for FNs miljøprogram (UNEP) før han gikk av etter sterk kritikk. I dag har han en rekke ulike roller i kinesiske klimainitiativ og grønn utvikling, blant annet Belt and Road-initiativet.

– Vi må resirkulere og forlenge levetiden på batteriene. Da trenger man mindre ressurser fra jorda. Hvis du kan bruke dem om igjen, er det veldig god økonomi, og det er også veldig bra fordi du ikke får et avfallsproblem på slutten.

På spørsmål om det ikke kan være en ulempe for innovasjon og konkurranse at én aktør ligger an til å oppta en større del av hele verdikjeden svarer han:

– Det eneste Europa bør gjøre er å lære. Vi er så arrogante at vi ikke vil lære. Vi tror vi er verdensmestere når vi ikke lenger er det. Vi bør lære av kinesisk industripolitikk, lære av deres offensive og grønne industritenkning. Og så kan vi kanskje i framtiden gjøre det bedre.

– Pølsevev

PST omtaler den kinesiske etterretningstrusselen fra Kina som både «betydelig og vedvarende», og at denne er størst innenfor cyberdomenet, altså det som har med teknologi å gjøre.

Den tidligere ministeren er derimot ikke særlig bekymret for overvåkning.

Les også:

Batterier – bare Made in/by China?

 – Sikkerhetstrusselen gjennom kinesiske elbiler er jo selvfølgelig bare pølsevev, sier han.

Solheim mener Kina har liten interesse av å bruke slik teknologi til å overvåke Norge.

– Vi tror vi er interessante, men vi kommer aller nederst på listen over land Kina er interessert i, sier han og legger til:

– Jeg kan ikke bedømme i hvilken grad teknologien kan brukes til å spionere. Det kan den helt sikkert. Men det er mye mer sikkert at iPonen som du nå kommuniserer med, kan kontrolleres fra San Francisco og i siste instans av Pentagon. Vi er veldig mye mer i lomma på USA.

– Oppsiktsvekkende naiv

Venstres Grunde Almeland er ikke like avslappet i møte med mer kinesisk teknologi på norsk jord.

– CATL er et eksempel på et selskap som dominerer totalt innen elbilbatterier. Når de etablerer seg med fasiliteter i Norge, er det avgjørende at sikkerhetsmyndighetene våre påser at de følger de lover og regler som gjelder for informasjonssikkerhet, slik at den nasjonale sikkerheten vår ivaretas.

Les også:

Kina kan bli COP-vert: – En total gamechanger

Han reagerer også på Solheims påstand om at Kina ikke har interesse av å spionere på Norge.

– Jeg synes Solheim er oppsiktsvekkende naiv. Jeg tror ikke jeg er den eneste som sliter med å få det til å henge sammen at Solheim sier at Kina ikke har interesse av å spionere på Norge, når de gjennom årenes løp har stått bak flere titalls cyberangrep i Norge. Våre sikkerhetsmyndigheter er også tydelige på at Kina spionerer på Norge, sier Almeland.

For Almeland handler bekymringen om mer enn sikkerhet. Han mener Norge også må redusere den økonomiske og teknologiske avhengigheten av Kina.

– Jeg mener Norge skal ha en næringspolitikk som gjør at vi kommer oss ut av den strategiske avhengigheten vi har av Kina i de grønne verdikjedene. Jeg har tro på at både Norge og Europa får det til, men selv Venstre erkjenner at det ikke er gjort på kort sikt, sier Almeland.

Han ønsker samtidig å bygge opp sterkere europeiske alternativer, slik at Norge ikke blir stående i et valg mellom kinesisk og amerikansk teknologi.

– Det jeg ønsker meg er flere europeiske løsninger innen teknologi, slik at vi kommer oss fri fra å måtte velge mellom Kina og USA i det hele tatt.

Solheim på sin side mener at veien til sterke europeiske alternativer går gjennom Kina.

–  Det er kritisk at Europa står på egne bein og utvikler egen teknologi. Den raskeste veien dit er flere partnerskap med Kina hvor vi lærer av deres overlegne teknologi og prøver å gjøre det bedre selv. Dette er akkurat slik Kina vokste – de var ikke redde for partnerskap med vesten, de lærte av oss og gjør det nå bedre enn oss.

Elbilforeningen er positiv

– Vi er positive til alle initiativer som gjør at batterireparasjoner kan håndteres både enkelt og lokalt i Norge. Reparasjoner er mye mer bærekraftig, både privatøkonomisk og på klimaets vegne, enn at hele batteripakker må byttes.

Det sier seniorrådgiver i Norsk Elbilforening, Ståle Frydenlund.

Samtidig fremhever han at reparasjonsmarkedet ikke bør bli kontrollert av batteriprodusentene alene.

– Batteriprodusenter som CATL bør her spille med åpne kort, slik at også uavhengige verksteder kan utføre arbeidet. Rene proprietære løsninger vil ikke gi konkurransen vi ønsker i markedet, sier han og legger til:

– Økt konkurranse og tilgjengelighet vil komme forbrukerne til gode, ikke minst gjennom lavere kostnader, og sørge for enda mer bærekraftige batterier.