3

Stillinger
3
Klimakalender
Klimadesken
Olav A. Øvrebø
Olav A. Øvrebø
Redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Netzeitung, Nettavisen og NTB. Kontakt: olav@energiogklima.no
Publisert 14.09.2026, 10:09
Nyhet

Hormuz-krisen sender globale utslipp ned i 2026

Globale CO₂-utslipp ligger an til et fall på rundt 0,5 prosent i år. Hovedgrunnen er lavere oljeforbruk som følge av krigen mellom USA og Iran. Vekst i utslipp fra kull trekker i motsatt retning.
En mann fyller drivstoff på en stor, hvit pickup, med det markante forhjulet synlig fra en lav kameravinkel.
Høy oljepris som følge av krigen i Midtøsten gir høye drivstoffpriser. Her fyller Lawrence Allison i Carlsbad i California opp bilen sin med diesel for 175 dollar. (Foto: Gregory Bull/AP/NTB)
Publisert 14.09.2026, 10:09
Olav A. Øvrebø
Olav A. Øvrebø
Redaktør i Energi og Klima. Journalist med erfaring fra bl.a. Mandag Morgen, Netzeitung, Nettavisen og NTB. Kontakt: olav@energiogklima.no

Det viser et nytt estimat fra forsker Glen Peters ved Cicero Senter for klimaforskning.

Globale CO₂-utslipp fra fossil energi ser ut til å havne på 38,7 milliarder tonn, en nedgang på 0,5 prosent sammenlignet med nivået i 2025. Dersom estimatet viser seg å stemme, blir det første gang siden koronakrisen i 2020 at utslippene går ned.

Linjediagram som viser globale årlige fossile CO2-utslipp etter kilde (kull, olje, gass og sement) fra 1960 til 2026. Kull anslås å være den største bidragsyteren med 15,9 Gt CO2 i 2026, mens de samlede utslippene forventes å avta noe.
Estimat for globale CO2-utslipp i 2026 fra fossil energi og sementproduksjon (milliarder tonn). Estimatet er laget 11. september 2026. (Kilde: Glen Peters, Cicero)

Utslippene fra olje viser størst fall med 2,4 prosent, mens også reduserte utslipp fra gass og sementproduksjon bidrar til den samlede nedgangen. Utslippene fra kull øker derimot med over 1 prosent.

Selv om det er positivt at utslippene faller, er ikke årsaken til det så positiv, fremholder Peters.

– Fallet i olje og gass har ikke strukturelle årsaker, det skjer utelukkende på grunn av Hormuz. Det er klart det er bra at utslippene går ned, men det betyr at mennesker i mange deler av verden lider på grunn av høye drivstoffpriser eller drivstoffmangel. Det er definitivt tilfelle i noen utviklingsland, sier han til Energi og Klima.

– Det er ikke på denne måten vi ønsker å redusere utslippene. Det er som Covid, bare ikke så omfattende eller dramatisk, legger han til.

De foreløpige beregningene er hovedsakelig basert på data om forbruk av kull, olje og gass så langt i år fra Det internasjonale energibyrået (IEA), opplyser Peters.

Peters er en av de sentrale forskerne bak Global Carbon Project, som hvert år lager en omfattende rapport om utviklingen i globale CO₂-utslipp og følgene av dem for klimamålene. Årets utgave blir publisert i november i forbindelse med FNs klimaforhandlingsmøte COP31 i Tyrkia.

Krigshandlinger senket oljeprognose

Sist fredag la IEA frem en månedlig oljemarkedsrapport med en stor nedjustering av globalt oljeforbruk i 2026 sammenlignet med prognosen byrået laget for en måned siden. Bakgrunnen er nye krigshandlinger mellom USA og Iran. Det er ingen tegn til fremgang i forhandlingene om en løsning på konflikten som har ført til at Hormuz-stredet har vært stengt for skipstrafikk i mesteparten av 2026.

De nye krigshandlingene har ført til nye prisøkninger, særlig på raffinerte produkter som diesel. IEA mener nå at etterspørselen etter olje vil gå ned med 2,5 millioner fat per dag i 2026.

Det slår inn på de forventede utslippene: Glen Peters estimerer at oljerelaterte CO₂-utslipp blir på 12,5 milliarder tonn i 2026, ned 2,4 prosent fra i fjor.

Regionale data tyder på at det først og fremst er i utviklingsland at oljeforbruket faller.

– Når oljeprisene går opp i Norge, Europa, Australia og mesteparten av den rike verden, stiller regjeringene opp med støtte, slik at det ikke skjer store endringer i transportsektoren. Det betyr at når det er nedgang i oljeforbruket, skjer den andre steder. Det er utviklingslandene som tar støyten, sier Peters.

– Vil ikke dyrere fossil energi skape sterkere insentiver for å avkarbonisere?

– Det vil uansett ta tid. Det er bra hvis dette fører til at elbiler rulles ut fortere. Men støtten mange regjeringer gir for å motvirke prisveksten og hindre folkelig misnøye, demper prissignalet. Det er noe av det samme vi ser med Norgespris på strøm.

Kull-utslipp setter nok en ny rekord

CO₂-utslippene fra kull ser ut til å øke med 1,2 prosent sammenlignet med 2025. Med anslagsvis 15,9 milliarder tonn når dermed kull-utslippene en ny rekord.

Det er vanskelig å peke på én enkelt årsak til at kullforbruket øker, mener Peters. Konflikten i Midtøsten med stengingen av Hormuz-stredet har en viss betydning også for kull. Med økende gasspriser vil det være eksempler på overgang fra gass til kull, som i Kinas kjemisektor.

IEA peker i en fersk rapport om kullmarkedet også på en overgang fra gass- til kullkraft i noen land. El Niño-episoden i Stillehavet fører til større behov for kjøling i land som India, noe som øker strømforbruket og dermed kullkraftproduksjonen. Samtidig fører El Niño til lavere produksjon av vannkraft.

I India forventer IEA at kullforbruket vil vende tilbake til den langsiktige vekst-trenden i år, etter en midlertidig nedgang i fjor.

USAs utslipp faller tross datasenterboom

I de store utslippslandene peker dataene til nå mot disse trendene i år, vurderer Peters:

  • Kina: Omtrent flat utslippsutvikling sammenlignet med 2025.
  • USA: Ligger an til at utslippene faller med rundt 1,7 prosent. Tallene peker mot utslippskutt fra nedgang i kull og olje. Den hyperraske utbyggingen av datasentre har altså foreløpig ikke gitt utslag i økte utslipp. Se samling av data gjort av forsker Robbie Andrew ved Cicero.
  • India: Utslippene ser ut til å øke. Ved utgangen av juni var de 2,7 prosent høyere enn samme periode i fjor. Økte utslipp fra kull, gass og sement.
  • EU: Ligger an til utslippskutt, drevet av fall i kull og olje.

1,5 grader og utslippene

Dersom globale CO₂-utslipp går ned med 0,5 prosent i 2026, er ikke det nok til å få verden på sporet av å klare målene i Parisavtalen.

Skal målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustriell tid være innen rekkevidde, må de samlede klimagassutslippene falle med 43 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2019.

Forskere har lenge vært enige om at det ikke blir mulig å unngå at temperaturen øker mer enn 1,5 grader. Dette nivået vil trolig overskrides i løpet av de neste årene. Målet må nå være å begrense oppvarmingen så mye som mulig og returnere til 1,5 grader eller lavere så raskt som mulig, konkluderer en fersk rapport fra FNs miljøprogram (UNEP).

Les også:

1,5-gradersmålet er dødt – leve 1,5-gradersmålet!

Folk danner et fredssymbol med en silhuett av Eiffeltårnet og teksten «100 % FORNYBAR» på bakken, foran det virkelige Eiffeltårnet.

ANNONSE
Bluesky

Hjelp oss å bli mer synlige på Google!

Den aller enkleste måten å støtte Energi og Klima på, er å legge oss til som en av dine foretrukne kilder når du søker på Google. Dette bidrar til synlighet for journalistikken vår på Googles plattformer. Slik bidrar du til at vi kan nå enda flere lesere som er interessert i nyheter om energi og klima. Tusen takk!

Legg til i Google Discover

Les også

Folk planter mangroveplanter i et gjørmete våtmarksområde.
7. september 2026

Kinas utslipp faller – og ni andre gode klimanyheter

Industriscene med kraftige dumpere, der én av dem losser inn i en bygning.
4. september 2026

Brått fall i Kinas oljeforbruk

Russlands president Vladimir Putin håndhilser på en offiser på en flyplassrampe, med et russisk fly og saudiarabiske dignitærer i bakgrunnen.
17. april 2026

Hvem tjener på Iran-krigen? Putin, Saudi og Exxon

En eldre kvinne peker på en induksjonstopp mens hun snakker med en mann i en hvitevarebutikk.
31. mars 2026

India: Forsiktig klimamål, enorm fornybarvekst

Om oss

Om oss
Våre partnere
Støtt vårt arbeid
Administrer din støtte
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
Norsk Redaktørforening – Redaktøransvar
Energi og Klima arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Energi og Klima har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Ansvarlig redaktør er Ine Schwebs.
til toppen
Støtt oss
Støtt oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre partnere