Hormuz-krisen sender globale utslipp ned i 2026

Det viser et nytt estimat fra forsker Glen Peters ved Cicero Senter for klimaforskning.
Globale CO₂-utslipp fra fossil energi ser ut til å havne på 38,7 milliarder tonn, en nedgang på 0,5 prosent sammenlignet med nivået i 2025. Dersom estimatet viser seg å stemme, blir det første gang siden koronakrisen i 2020 at utslippene går ned.

Utslippene fra olje viser størst fall med 2,4 prosent, mens også reduserte utslipp fra gass og sementproduksjon bidrar til den samlede nedgangen. Utslippene fra kull øker derimot med over 1 prosent.
Selv om det er positivt at utslippene faller, er ikke årsaken til det så positiv, fremholder Peters.
– Fallet i olje og gass har ikke strukturelle årsaker, det skjer utelukkende på grunn av Hormuz. Det er klart det er bra at utslippene går ned, men det betyr at mennesker i mange deler av verden lider på grunn av høye drivstoffpriser eller drivstoffmangel. Det er definitivt tilfelle i noen utviklingsland, sier han til Energi og Klima.
– Det er ikke på denne måten vi ønsker å redusere utslippene. Det er som Covid, bare ikke så omfattende eller dramatisk, legger han til.
De foreløpige beregningene er hovedsakelig basert på data om forbruk av kull, olje og gass så langt i år fra Det internasjonale energibyrået (IEA), opplyser Peters.
Peters er en av de sentrale forskerne bak Global Carbon Project, som hvert år lager en omfattende rapport om utviklingen i globale CO₂-utslipp og følgene av dem for klimamålene. Årets utgave blir publisert i november i forbindelse med FNs klimaforhandlingsmøte COP31 i Tyrkia.
Krigshandlinger senket oljeprognose
Sist fredag la IEA frem en månedlig oljemarkedsrapport med en stor nedjustering av globalt oljeforbruk i 2026 sammenlignet med prognosen byrået laget for en måned siden. Bakgrunnen er nye krigshandlinger mellom USA og Iran. Det er ingen tegn til fremgang i forhandlingene om en løsning på konflikten som har ført til at Hormuz-stredet har vært stengt for skipstrafikk i mesteparten av 2026.
De nye krigshandlingene har ført til nye prisøkninger, særlig på raffinerte produkter som diesel. IEA mener nå at etterspørselen etter olje vil gå ned med 2,5 millioner fat per dag i 2026.
Det slår inn på de forventede utslippene: Glen Peters estimerer at oljerelaterte CO₂-utslipp blir på 12,5 milliarder tonn i 2026, ned 2,4 prosent fra i fjor.
Regionale data tyder på at det først og fremst er i utviklingsland at oljeforbruket faller.
– Når oljeprisene går opp i Norge, Europa, Australia og mesteparten av den rike verden, stiller regjeringene opp med støtte, slik at det ikke skjer store endringer i transportsektoren. Det betyr at når det er nedgang i oljeforbruket, skjer den andre steder. Det er utviklingslandene som tar støyten, sier Peters.
– Vil ikke dyrere fossil energi skape sterkere insentiver for å avkarbonisere?
– Det vil uansett ta tid. Det er bra hvis dette fører til at elbiler rulles ut fortere. Men støtten mange regjeringer gir for å motvirke prisveksten og hindre folkelig misnøye, demper prissignalet. Det er noe av det samme vi ser med Norgespris på strøm.
Kull-utslipp setter nok en ny rekord
CO₂-utslippene fra kull ser ut til å øke med 1,2 prosent sammenlignet med 2025. Med anslagsvis 15,9 milliarder tonn når dermed kull-utslippene en ny rekord.
Det er vanskelig å peke på én enkelt årsak til at kullforbruket øker, mener Peters. Konflikten i Midtøsten med stengingen av Hormuz-stredet har en viss betydning også for kull. Med økende gasspriser vil det være eksempler på overgang fra gass til kull, som i Kinas kjemisektor.
IEA peker i en fersk rapport om kullmarkedet også på en overgang fra gass- til kullkraft i noen land. El Niño-episoden i Stillehavet fører til større behov for kjøling i land som India, noe som øker strømforbruket og dermed kullkraftproduksjonen. Samtidig fører El Niño til lavere produksjon av vannkraft.
I India forventer IEA at kullforbruket vil vende tilbake til den langsiktige vekst-trenden i år, etter en midlertidig nedgang i fjor.
USAs utslipp faller tross datasenterboom
I de store utslippslandene peker dataene til nå mot disse trendene i år, vurderer Peters:
- Kina: Omtrent flat utslippsutvikling sammenlignet med 2025.
- USA: Ligger an til at utslippene faller med rundt 1,7 prosent. Tallene peker mot utslippskutt fra nedgang i kull og olje. Den hyperraske utbyggingen av datasentre har altså foreløpig ikke gitt utslag i økte utslipp. Se samling av data gjort av forsker Robbie Andrew ved Cicero.
- India: Utslippene ser ut til å øke. Ved utgangen av juni var de 2,7 prosent høyere enn samme periode i fjor. Økte utslipp fra kull, gass og sement.
- EU: Ligger an til utslippskutt, drevet av fall i kull og olje.