Kinas utslipp faller – og ni andre gode klimanyheter

Etter et nitrist valgresultat i tyske Sachsen-Anhalt, der rundt 44 prosent av velgerne stemte på Alternativ for Tyskland (AfD), er det lett å bli nedtrykt. Partiet blir kalt høyreekstremt av sikkerhetsmyndighetene i Tyskland. I tillegg til å være illiberalt og ytterliggående er AfD på samme måte som USAs Donald Trump en forkjemper for kullet. Partiet har liten tro på menneskeskapte klimaendringer. Dette kan bli krevende både i Tyskland og EU.

Så akkurat i dag kan vi trenge å varme oss på konstruktive klima- og energinyheter som gir optimisme og framtidstro. Jeg har funnet fram til ti slike, hovedsakelig publisert i internasjonale medier de siste fem-seks ukene. Noen av sakene viser at klimaløsninger som mange kanskje ikke hadde all verden tro på for bare få år siden, nå tar store markedsandeler.

I 2014 ga Norsk klimastiftelse ut en rapport som viste at Det internasjonale energibyrået (IEA) i sine prognoser hadde minimal tro på solenergi. 12 år etter er solpanelene blitt så rimelige at de spiller en viktig rolle i kraftmiksen i mange land.

Også elbilene har gjort spådommer til skamme, i land etter land selges det nå flere nye elbiler enn fossilbiler. Og særlig elbilen gjør at jeg kan toppe med en god nyhet fra Kina.

1) Carbon Brief: Kinas utslipp falt 1 prosent i andre kvartal

Da USA gikk til krig mot Iran i slutten av februar og forsyningene gjennom Hormuz-stredet stoppet opp, ble elektrifiseringen satt på høygir i mange land som er avhengig av å importere olje. Det landet i verden som antagelig er best på planlegging – Kina – gikk systematisk i gang med å kutte oljeforbruket. Resultat: Siden stengingen av sundet har oljeforbruket sunket med 9 prosent totalt, inkludert 16 prosent for transport. Det skriver den anerkjente energianalytikeren Lauri Myllyvirta i en gjestepost hos Carbon Brief.

Kinas CO₂-utslipp sank derfor med 1 prosent i andre kvartal i 2026, ifølge Myllyvirtas analyser. Energi og Klimas dataseksjon har gått gjennom Myllivirtas analyse og skriver at Kinas utslipp økte med 2 prosent i første kvartal i 2026, fordi stadig mer sol- og vindkraftproduksjon blir stengt ned i Kina. Strømnettet Kina holder seg med, klarer ennå ikke å ta unna all variabel fornybar kraft, dermed øker produksjonen av kullkraft.

For få dager siden meldte Reuters at solcelleparker nå har gått forbi kullkraftverk og blitt Kinas største kilde til installert kraftkapasitet. Men solenergi ligger fortsatt godt bak kullet når det gjelder selve kraftproduksjon.

2) Storbritannia: 172 000 nye solcelleanlegg på rekordtid

Britene har til gagns omfavnet solcellen. Hittil i år har engelskmenn, walisere og skotter installert nesten 172 000 solcelleanlegg til sammen på private hjem og på næringsbygg. Husholdninger med lav inntekt og i visse geografiske områder har gjennom regjeringens «Varme Hjem»-program kunnet søke støtte til blant annet solcellepaneler.

I slutten av august trådte en ny lov i kraft som antagelig vil få enda flere til å investere i solenergi: Nå er det lov til å kjøpe solcelleanlegg som du kan ta i bruk enkelt og greit ved å plugge i stikkontakten og plassere panelene på balkongen eller i hagen. Disse er betydelig rimeligere enn takmonterte paneler som krever elektriker. Om disse anleggene, som ofte kalles balkongkraftverk, skriver BBC at det foreløpig vil være en begrensning i effekten til hjemmet på 800 watt, nok til å dekke forbruket til apparater som alltid er på – som for eksempel kjøleskap. Når solen skinner, vil panelene kunne dekke rundt en femtedel av strømmen til en gjennomsnittlig husholdning.

Pressgrupper i Australia viser nå til at «balkongsolceller» er blitt lovlige i Storbritannia og krever samme rettigheter, skriver Renew Economy. Presset på de australske myndighetene øker også fordi regjeringen i New Zealand mener å kunne få på plass en tilsvarende lov som britenes i løpet av 9-12 måneder.

3) Afrika: 100 000 nye solcellepaneler hver dag i 2026

Det er ikke så mange årene siden politikere i Norge spant historier om at norsk olje skulle gjøre livet bedre for strømløse i utviklingsland. Et nokså kjent eksempel er daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe som i 2011 i et forord til en faktabok fra Oljedirektoratet påsto at «Utviklingslanda si auka tilgang på norsk energi vil vere med på å betre levekåra og trekkje millionar ut av fattigdom.»

Haken ved denne oljesmurte historiefortellingen var jo at fattige land ikke har råd til dyr, importert norsk olje. Mens det som derimot passer utmerket i solfylte utviklingsland, jo er solceller. Og 2026 er allerede blitt året der sol har tatt av på det afrikanske kontinentet. Den britiske energi-tenketanken Ember skrev i en analyse i august at Afrika i 2026 vil installere 17 gigawatt (GW) ny solkraft. Dette tilsvarer rundt 100 000 nye solcellepaneler hver dag hele året.

Energi og Klima har allerede omtalt saken og skriver at 94 prosent av alle panelene er importert fra Kina. Embers analyse er blant annet basert på kinesiske eksportdata for solceller. Også antall installerte batterier øker i Afrika, noe som gjør det lettere å fase inn solenergi i nettsystemet. Veksten i solkraft er så stor at sol bidrar til å redusere dieselforbruket og dermed også kutte importregningen med milliarder, heter det i Ember-rapporten.

Med andre ord: En annen, mer gledelig og mye rimeligere utvikling enn den enkelte politikere og oljenæringen her til lands hevdet for bare få år siden.

4) India: Flytende solceller skal gi 5 nye gigawatt

Så skal vi til verdens mest folkerike land, India. I sommer vedtok Indias regjering å bevilge rundt 530 millioner dollar for å få på plass 5 gigawatt flytende solcellekapasitet over fem år. Det skriver Bloomberg. Panelene skal installeres på reservoarer og industridammer. Det skal også investeres i energilagring med en kapasitet på minimum to timer.

I mars skjerpet landet sine klimaambisjoner og satte seg som mål at 60 prosent av strømkapasiteten skal være ikke-fossil i 2035. For å nå dette er planen å få på plass 500 gigawatt ren kraftkapasitet innen 2030, dermed kreves det 50 nye gigawatt hvert år fra kilder som fornybar energi, vannkraft og kjernekraft. Til sammenlikning er Norges totale produksjonskapasitet for strøm drøye 40 gigawatt.

5) USA: Rekordmye ny fornybar energi tross Trump

Selv om USAs president Donald Trump gikk til valg på å subsidiere kull og fjerne incentivene for solkraft og vindkraft, ligger amerikanerne an til å øke mengden fornybar energi med rekordhøye 45 gigawatt i år. Dette ifølge S&P Global Energy, omtalt av Financial Times. Økningen er omtrent 25 prosent høyere enn rekorden satt i 2024.

Driverne for amerikanernes appetitt på fornybar energi er de økte energiprisene på grunn av USAs angrep på Iran og økt etterspørsel etter strøm til datasentre. Dessuten: At utbyggere må raska på for å kunne dra nytte av skattegoder til fornybar energi som snart fases ut.

6) Elbiler mest solgte biler i stadig flere land

I mange år manglet det ikke på nedsnakking av elbilen: De er for dyre! Rekkevidden for kort! Ladingen tar for lang tid! Batteriene mister fort rekkevidden sin! Men i en blogg på Substack skriver Jan Rosenow, professor i energi- og klimapolitikk ved Oxford University, at han tror at debatten om elbilens fortrinn framfor fossilbilens nærmer seg slutten. At spørsmålet ikke lenger dreier seg om elbiler vil ta over markedet, – men hvor raskt.

Basert på oppdaterte tall fra seniorforsker Robbie Andrew (CICERO Senter for klimaforskning) har Rosenow laget en interessant oversikt over land der mer enn halvparten av nybilsalget er elektriske biler. (Se under.) Grovt regnet halvparten av oljen som brukes i verden, går til veitransport. At fossile biler blir byttet ut med elbiler, er derfor av ytterst stor betydning i strevet med å snu den globale utslippskurven.

Sommerens rapport fra IEA – Electric Car Markets in a Time of Uncertainty – viser blant annet at elbiler ligger an til å nå 29 prosent av det globale bilsalget i år. Og: I store markeder som Australia, Brasil, India, Sør-Korea og Vietnam har salget av elbiler omtrent doblet seg siden starten av Iran-krigen, sammenlignet med samme periode (mars-juni) i 2025.

Angående frykten for at batteriene taper seg raskt: Financial Times skrev for få dager siden om en ny studie som viser at elbilbatterier varer lenger enn man tidligere har trodd, og at de kan beholde omtrent 90 prosent av sin opprinnelige kapasitet også etter 150 000 kilometer.

7) Heineken i Manchester: Inn med varmepumpe, ut med fossilgass

Bryggeriet Heineken UK i Manchester skal snart ta i bruk industrielle varmepumper for å kutte utslipp i produksjonen. Per i dag brygges det nederlandske ølet som skal ut på det britiske markedet, ved å generere damp ved hjelp av kjeler som går på fossilgass.

Nå skal Heineken etablere et nytt 90 °C varmtvannsnettverk – drevet av varmepumper – og koble sammen flere prosesser på tvers av bryggeriet. Slik kan spillvarme fra bryggingen og pakkingen fanges opp og gjenbrukes. Ved å gå bort fra dampgenerering er planen at gassforbruket skal kuttes med 45 prosent. Bryggeriet produserer per i dag rundt 400 millioner liter øl per år. Det er samme professor Jan Rosenow som nevnt over som formidler nyheten på sin Linkedin-side.

8) Ostemaker: Kutter energiregningen med varmen fra kumelken

Enda en gladsak om britenes bruk av varmepumpe: Nå har verdens eldste cheddarprodusent kuttet energiregningen ved hjelp av nye varmepumper og antagelig ganske mye innovasjonsiver.

Barber’s Farmhouse Cheesemakers i Somerset sør i England har laget store mengder cheddar i snart 200 år. I 2024 investerte selskapet i ultraeffektive varmepumper som raskt kjøler ned den lunkne melken – på samme tid som varmen fra melken varmer opp vannet som trengs i produksjonsanlegget. Alfie Barber, syvende generasjons ostemaker, kan nå slå fast at varmepumpene har halvert strømforbruket og spart ham for rundt 70 000 pund i året i strømutgifter. CO₂-utslippene er kuttet med nesten 66 tonn per år, skriver Canary Media.

9) Global milepæl: Mer strøm fra fornybart enn fra kull i 2026

Fornybar energi er selve hovednøkkelen til store utslippskutt, derfor er det en god nyhet at fornybar energi nå ligger an til å ta flere markedsandeler globalt enn kull i 2026. Det skriver IEA i sitt månedsbrev, Energy Snapshot, for august. Tallene er fra byråets Electricity Mid-Year Update 2026.

Det er særlig solenergien som bidrar til skiftet. I løpet av 2026 kan sol bli verdens nest største kilde til fornybar kraftproduksjon, bare slått av vannkraft. Den globale strømproduksjonen fra solcelleanlegg ser ut til å øke med hele 600 TWh til sammen i år. I år er den globale strømproduksjonen fra fornybare kilder forventet å vokse med omtrent 8 prosent, og ytterligere 9 prosent neste år. Dermed mener IEA at fornybar vil øke fra 33 prosent i 2025 til 37 prosent innen 2027. CO₂-utslipp fra kraftproduksjonen ligger an til å øke med rundt en prosent i 2026, for så å flate ut neste år.

10) Mangroven vender tilbake

– Fantastiske nyheter: Mangrovetrærne gjør comeback! Dette gledesutbruddet dukket nylig opp i en post på LinkedIn-siden til tidligere miljøvernminister og tidligere leder for FNs miljøprogram (UNEP), Erik Solheim.

I posten viser han til en ny studie publisert i det amerikanske tidsskriftet Science som slår fast at det viktige økosystemet mangroveskog er i ferd med å komme seg igjen. Og det etter flere tiår der mangroveskogene ble vurdert som et av de økosystemene som minsket raskest. Overhøsting, press for å bygge ut ved kysten, akvakultur, forurensning og klimaendringer er noen av grunnen til at mangroven har vært truet. For mange kystsamfunn er mangroveskogene viktige vern mot stormer, erosjon og flom.

UNEP omtalte nylig den gode nyheten og skrev at mer enn 1500 arter er avhengige av mangrover som sitt habitat. I årenes løp har mange land satt i gang prosjekter for å redde mangroven. Men skogen har også vist seg å være mer hardfør enn tidligere trodd: – Mangroveskoger utvider seg stort sett til nye habitater, men regenererer også i tidligere habitater, noe som tyder på håp om gjenoppretting av økosystemet, skriver seniorredaktør i Science, Bianca Lopez.