Klima og miljø er ikke begravet

Draghi-rapporten pekte på en felles plan for dekarborisering som ett av de viktigste områdene hvor EU kunne øke egen konkurransekraft sammenlignet med USA og Kina. Likevel har flere av de etterfølgende regelverkene fokusert på å redusere rapporteringsforpliktelser eller på annen måte lette den administrative byrden på foretak i EU.

Flere har vært kritiske til endringene og uttrykt sin bekymring for effekten på miljø og klima. I EU-kommisjonens forslag til ny anskaffelsesforordning får imidlertid bærekraft, miljø og klima en vesentlig større plass sammenlignet med någjeldende anskaffelsesdirektiver.

EUs ambisjoner for nytt anskaffelsesregelverk

Den mest iøynefallende nyvinningen er at EU-kommisjonen foreslår et nytt anskaffelsesregelverk i form av en forordning. Det gir et mer helhetlig regelverk på tvers av medlemsland, men på bekostning av nasjonal fleksibilitet og lovgivningstradisjon.

En konsekvens av dette er at EU i større grad «lovfester» hvilke formål og hensyn regelverket skal forfølge eller støtte opp under. Der anskaffelsesdirektivene ikke hadde egne formålsbestemmelser, men oppstilte formål/hensyn i fortalen, går EU-kommisjonens forslag vesentlig lenger.

Hensynene kommer til uttrykk i forslagets artikkel 5, hvor det heter at offentlige anskaffelser «shall be guided by the strategic policy objectives of the Union» før konkurransekraft, klima og miljø, sosial velferd og rettferdige arbeidsvilkår, sikkerhet, motstandskraft og økonomisk trygghet listes opp.

Mengden politiske mål medfører likevel en risiko for at hvert enkelt mål drukner i mengden, og måloppnåelse vil avhenge av detaljreglene ellers i forordningsforslaget. Men også her får klima og miljø en større plass enn i anskaffelsesdirektivene.

Les også:

Nytt forslag om «Made in EU» – Norge havner på innsiden

Klima og miljø har fått større plass

EU-kommisjonen forsøker å balansere de politiske målene opp mot de mer materielle reglene ved å introdusere en egen del i forslaget om strategisk utforming og gjennomføring av offentlige anskaffelser, hvor «grønne anskaffelser» har fått sin plass i kapittel 1 (forslagets side 71 og utover).

Kapitlet angir at offentlige oppdragsgivere kan ta miljø- og klimahensyn inn i spesifikasjoner, tildelingskriterier, kontraktsvilkår og (der relevant) kvalifikasjonskrav, så lenge kravene er knyttet til kontraktens gjenstand og følger de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene.

I tillegg til disse «veiledende» reglene, finner vi også følgende eksempler på «skal»-krav i forslaget:

1. Artikkel 52: Kjøp av varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeid skal ha høy energieffektivitet (f.eks. at varene er energimerket iht. EU-krav)
2. Artikkel 98: Ved tildeling skal kvalitet som hovedregel vektes 30 %, hvor miljø- og klimahensyn kan inngå som kvalitetskriterier.
3. Artikkel 99: Kostnader knyttet til f.eks. klimautslipp, så langt de kan fastsettes og verifiseres, kan inngå som relevante livsløpskostnader ved tildeling.

I sum har klima, miljø og bærekraft en større plass i forordningsforslaget enn det som er tilfelle i dagens anskaffelsesdirektiver. Om dette er nok for å nå EUs (og Norges) klima- og miljømål, er et annet spørsmål. Vitale livstegn er likevel detektert.