Kan El Niño påvirke høstværet vårt?

Den pågående El Niño-episoden har virkelig fått opp dampen. Bildet under viser havtemperaturene nå (i form av avvik fra normalen). Den varme «tungen» i den østlige delen av Stillehavet er åpenbar. Dette er det tydeligste kjennetegnet på El Niño, men vi ser at det er store avvik andre steder i verden også (ikke alle disse er knyttet direkte til El Niño).

Jeg har tidligere skrevet om El Niños påvirkning på været vårt. Den er ikke så stor, og den er indirekte.

Kort sagt påvirker El Niño store værmønstre rundt om i verden, og noen av dem har påvirkning på været vårt. Men i det store og det hele befinner vi oss ganske langt fra de områdene som blir mest påvirket av El Niño, som Øst-Afrika, Indonesia, India og Australia.

Under ser vi et kart som illustrerer sammenhengen mellom en indeks som representerer El Niño (Niño 3.4) og lufttrykk på høsten (september–november). Det som er mest relevant for oss, er den negative korrelasjonen over deler av Nord-Atlanteren og Kontinentet. Det betyr at det vanligvis er lavere trykk i dette området under en El Niño-episode.

Lenger nord er det positiv korrelasjon, men den er ikke signifikant; vi kan ikke si med høy sannsynlighet at den ikke skyldes tilfeldigheter, blant annet fordi vi har for få år i datagrunnlaget.

Hva har mønsteret over å si for oss?

Det lavere trykket sør for oss indikerer at lavtrykkene på høsten tar en mer sørlig rute enn de vanligvis gjør. Den vanlige ruten treffer oss midt i fleisen på Vestlandet. Dermed gir en slik ruteendring i gjennomsnitt tørrere vær i Norge og våtere vær på Kontinentet.

Vi ser dette igjen på tilsvarende kart for nedbør under. Dessverre for oss er det bare det våtere været i Spania og Frankrike som er signifikant (men de blir sikkert glad hvis det slår til).

Hva sier sesongvarslene?

De speiler for det meste den observerte sammenhengen mellom El Niño og nedbør. Dette skyldes ikke nødvendigvis at modellene er treffsikre. Ettersom El Niño er et veldig viktig værfenomen har nok flere av modellene blitt tilpasset slik at de produserer det gjennomsnittlige været under disse forholdene. Eller for å si det på en annen måte: modellene gir oss kanskje bare det vi forventer, ikke nødvendigvis det som kommer til å skje.

Før vi ser på prognosene, føler jeg meg forpliktet til å innprente at modellene har veldig lav treffsikkerhet på nedbør utenom tropene ved hjelp av kartet under. Det er kun områdene med sterke røde farger og uten prikker som har en signifikant treffsikkerhet. Europa ligger definitivt ikke i en slik sone.

Kartet under illustrerer den nyeste prognosen basert på de samme åtte modellene som ble brukt til å lage verifikasjonen på forrige bilde. De gule fargene gjenspeiler en økt sannsynlighet for våtere vær på Kontinentet, mens Norge ligger i et hvitt område. Dette betyr at det er stor uenighet mellom prognosene.

Økt sannsynlighet for nedbør på Kontinentet

Oppsummert: både historikk og gjeldende prognoser antyder en økt sannsynlighet for nedbør på Kontinentet kommende høst.

Normalt betyr dette at det blir mindre nedbør i Norge, men denne sammenhengen kan også skyldes tilfeldigheter – det historiske datagrunnlaget er for lite og modellene for lite treffsikre. Det går likevel an å håpe.