6

Stillinger
6
Klimakalender
Erik Kolstad
Erik Kolstad
Forsker I ved NORCE Klima og Bjerknessenteret. Leder forskningsprosjektet Climate Futures.
Publisert 13.05.2026, 10:57
Sist oppdatert 13.05.2026, 12:12
Kommentar

Hva betyr El Niño for oss?

I det siste har det vært mye snakk om at en kraftig El Niño er under oppbygging. Her skal jeg forklare kort hva El Niño er for noe, og hva det betyr for oss med tanke på temperatur og nedbør, skriver klimaforsker Erik Kolstad.
Verdenskart som viser temperaturkorrelasjon med ENSO‑sykluser. Røde områder viser positiv korrelasjon (varm El Niño/kald La Niña), blå områder viser negativ korrelasjon (kald El Niño/varm La Niña).
Publisert 13.05.2026, 10:57
Sist oppdatert 13.05.2026, 12:12
Erik Kolstad
Erik Kolstad
Forsker I ved NORCE Klima og Bjerknessenteret. Leder forskningsprosjektet Climate Futures.
Kommentar

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.

«El Niño» betyr gutten på spansk. I denne konteksten refererer det til Jesusbarnet. Det er merkelig at dette navnet brukes på et værfenomen, men årsaken er visstnok at fiskere på vestkysten av områdene rundt Peru la merke til at vannet i havet ble varmere rundt juletider noen år. De kalte først fenomenet Corriente del Niño (direkte oversatt «guttens [hav]strøm»).

  • Dette innlegget ble først publisert på klimavarsling.no. Les mer om forskningsprosjektet Climate Futures i bunnen av artikkelen.

Her er et kart som viser hvor det er varmt og kaldt i havet når vi er i en El Niño-periode:

Verdenskart som viser korrelasjonen mellom havoverflatetemperatur om vinteren (desember–februar, DJF) og Niño 3.4-indeksen.
Korrelasjon mellom havtemperatur og Niño 3.4-indeksen (som er positiv i El Niño-perioder og negativ i La Niña-perioder), for perioden 1976–2025 og for desember–februar. Den lineære trenden i perioden er fjernet.

Som ventet er det varmt i det tropiske Stillehavet utenfor kysten av Peru, men ikke bare der. Det er tydelig at El Niño har en påvirkning på havoverflaten i tropene generelt, og i tillegg langt utover tropene. For eksempel er havet i Nordsjøen vanligvis varmere enn normalt om vinteren når vi er i en El Niño-periode. Utenfor kysten av Øst-Afrika i Det indiske hav er effekten enorm, noe som fører til høy sjanse for flom.

Nordmannen Jacob Bjerknes var en av de første som forstod disse sammenhengene. Han analyserte data som hadde blitt samlet inn som en del av en internasjonal målekampanje i 1957/58, en periode som tilfeldigvis sammenfalt med en El Niño, og fant at konsekvensene ikke var begrenset til det tropiske Stillehavet, slik man tidligere hadde trodd.

Les også:

Forskere om ny El Niño: – Overraskende sterk enighet

En mann bruker en ishakke til å flytte store isblokker i en solfylt gate.

Vi bruker en indeks for å finne ut om vi har en El Niño eller en La Niña, da havet er kaldere enn normalt. Grafen under viser månedlige verdier av Niño 3.4-indeksen. Den er regnet ut som avviket fra gjennomsnittlig havtemperatur mellom 170 og 120 grader vest, og fra 5 grader sør til 5 grader nord. Vi definerer en El Niño-episode som en periode der avviket er over 0,5 grader. La Niña defineres som perioder der temperaturen er mer enn –0,5 grader lavere enn normalt.

Graf over Niño 3.4-indeks fra 1976–2025, som viser positive (røde, El Niño) og negative (blå, La Niña) avvik i havoverflatetemperatur.
Niño 3.4-indeks for hver sentrerte tre-månedersperiode fra februar 1976 til januar 2026. Lineær trend er tatt bort.

Den forrige El Niño-perioden i 2023/24 var svært kraftig. Da så vi store effekter rundt omkring i verden, blant annet alvorlig tørke i deler av Sør-Amerika og flom i Øst-Afrika. I tillegg ble 2024 det hittil varmeste året globalt sett.

Årsaken er at det frigjøres mye mer varme fra havet til atmosfæren under en El Niño enn i et vanlig år. Det gir en økt global gjennomsnittstemperatur, men varmen fordeler seg ikke jevnt. Dette blir tydelig hvis vi ser på kart for sommeren.

Sommer

Her er et kart som viser sammenhengen mellom Niño 3.4-indeksen og temperatur om sommeren (juni–august):

Et verdenskart som viser korrelasjonen mellom JJA-temperatur ved 2 meters høyde og Niño 3.4-indeksen.
Korrelasjon mellom temperatur ved bakken og Niño 3.4-indeksen for juni–august i perioden 1976–2025. Den lineære trenden i perioden er fjernet.

Dersom vi baserer oss kun på dette, kan vi altså ikke forvente at det blir varmere enn normalt i Norge i sommer, selv om det nå ventes en kraftig El Niño. Det kan imidlertid bli ekstra varmt sørover i Europa, i områder der vi i utgangspunktet forventer hetebølger hver eneste sommer.

Tilsvarende kart for nedbør (se under) er mer positive for Vest-Europa ettersom det vanligvis er noe våtere under en El Niño. Kanskje det blir færre skogbranner i år?

Verdenskart som viser korrelasjon mellom nedbør i JJA og Niño 3.4-indeksen.
Korrelasjon mellom nedbør og Niño 3.4-indeksen for juni–august i perioden 1976–2025. Den lineære trenden i perioden er fjernet.

Grafen under viser et kombinert varsel, basert på ni sesongvarslingsmodeller, for Niño 3.4-indeksen de neste månedene. Linjen i midten av det mørkeste området viser den gjennomsnittlige prognosen, og denne ender opp på 2,5 grader over normalen.

Merk at trenden her ikke er tatt bort slik jeg har gjort på mine figurer. Avviket blir derfor kunstig høyt ettersom man sammenligner med perioden 1981–2010, en periode som var kaldere enn dagens klima. Vi forventer likevel at den kommende El Niño blir ekstrem.

Linjediagram over NINO3.4 Sjøoverflatetemperatur-avvik (SST-anomali).
Sesongvarsler av Niño 3.4-indeksen fra måned til måned fra og med mai 2026. De ni modellene som danner grunnlaget for prognosen ble satt i gang i begynnelsen av mai. Grafen er hentet fra Copernicus Climate Change Service.

Kartet under viser havtemperaturene akkurat nå. Det er tydelig at noe er i emning.

Foreløpig kart per 10. mai 2026 over avvik i havoverflatetemperatur i Nord-Atlanteren, som viser utbredte varmere (røde/oransje) og noen kjøligere (blå) områder.
Havtemperatur 10. mai 2026, vist som avvik fra gjennomsnittet i perioden 1971–2000 (merk: trenden er ikke fjernet). Bilde fra climatereanalyzer.org.

Vinter

Når det gjelder vinteren, er det en svak sammenheng mellom El Niño/La Niña og temperaturen i Norge, som figuren under illustrerer. Men denne sammenhengen er ikke statistisk signifikant for hverken Bergen eller Oslo, til tross for at korrelasjonen er sterkest i Sør-Norge (dypere røde farger på kartet). De to kaldeste vintrene i Oslo (etter at trenden er fjernet) var 2009/10 og 2010/11. Den første av disse skjedde under en El Niño, mens den andre fant sted under en La Niña.

Verdenskart som viser sammenhengen mellom temperatur i 2 meters høyde i desember–februar og Niño 3.4-indeksen.
Korrelasjon mellom temperatur ved bakken og Niño 3.4-indeksen for desember–februar i perioden 1976/77–2025/26. Den lineære trenden i perioden er fjernet.

Faktisk er det en sterkere sammenheng mellom El Niño/La Niña ett år tidligere og vintertemperaturen enn for samme vinter. Men denne er heller ikke signifikant for hverken Oslo eller Bergen.

Om klimavarslene

Denne teksten er hentet fra nettstedet klimavarsling.no og skrevet av klimaforsker Erik Kolstad.

Varslene utarbeides som en del av Climate Futures, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som er finansiert av Forskningsrådet og mer enn 30 partnere innen forskning, privat og offentlig sektor. Målet er å møte det økende behovet for avanserte, relevante og anvendte vær- og havvarsler.

Merk at varslene er eksperimentelle. Forskerne advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser, og de tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

  • Les mer om de ulike typene varsler og hvordan de lages.
ANNONSE
Bluesky

Les også

Et grått forskningsfartøy på rolig vann, med snødekte fjell og en stor klippe i bakgrunnen.

Ny metode måler havtemperaturer i Arktis 750.000 år tilbake i tid

Forskere har funnet en ny metode for å forstå akkurat hvor varmt det var i Polhavet lenge før vi hadde termometere.
4. mai 2026
Les mer
En skogbrann brenner langs bredden av en innsjø, med tykk røyk som stiger opp over vannet og trærne.

Europa varmes opp raskere enn resten av verden

Nye klimadata viser at Europa fortsatt varmes opp dobbelt så raskt som verden. 2025 var blant de varmeste årene som er målt.
29. april 2026
Les mer
En dykker med røde svømmeføtter, en fisk og både bleket og fargerik korall under vann.

Tåler vi at 1,5-gradersmålet ryker?

Parisavtalens mål er å stanse oppvarmingen før vi passerer 1,5 grader over førindustriell snittemperatur. Men går det greit om vi passerer det litt, hvis vi bare får temperaturen ned igjen senere?
6. april 2026
Les mer
ECMWF NINO3.4-prognose for havoverflatetemperaturanomali fra mars 2026, som viser en sterk oppvarmingstrend.

Nye data: Økt sannsynlighet for kraftig El Niño

En El Niño-episode vil trolig utvikle seg i Stillehavet i løpet av året – og den kan bli kraftig. Det vil gi noe høyere global temperatur i år enn før antatt, og sannsynligvis rekord i 2027.
10. mars 2026
Les mer

Om oss

Om oss
Våre partnere
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
Norsk Redaktørforening – Redaktøransvar
Energi og Klima arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Energi og Klima har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Ansvarlig redaktør er Ine Schwebs.
til toppen
Støtt oss
Støtt oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre partnere
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Rådgiver søkes til ny stilling

Energidepartementet søker ny rådgiver
Oslo Kommune/ Postboks 8148, Dep, 0033 Oslo
Frist: 11.05.2026
Logo