3

Stillinger
3
Klimakalender
Klimadesken
Nils A. Røkke
Nils A. Røkke
Bærekraftdirektør i Sintef.
Publisert 05.10.2026, 11:01
Kommentar

Hvorfor Europas skogbranner kan gjøre klima­endringene verre

Skogbrannene ødelegger hjem, natur og lokalsamfunn. Men noe annet går også tapt: Karbon som naturen har brukt flere tiår på å lagre. Og brannene kan svekke skogens evne til å ta opp CO₂ i framtiden, skriver Nils A. Røkke i Sintef.
Brannmannskaper med en brannbil kjemper mot en stor skogbrann med høye flammer og røyk.
Brannmannskaper kjemper mot skogbrann nær Blagon sørvest i Frankrike 29. juli 2026. (Foto: Emma Da Silva/AP/NTB)
Publisert 05.10.2026, 11:01
Nils A. Røkke
Nils A. Røkke
Bærekraftdirektør i Sintef.
Kommentar

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.

Brunsvidde landskap. Røyk som legger seg over byer og landsbyer. Mennesker som må forlate hjemmene sine mens brannmannskaper kjemper mot flammene. Bildene fra sommerens skogbranner i Europa har gjort inntrykk.

Da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen nylig holdt sin årlige tale om unionens tilstand, trakk hun fram sommerens ekstremvarme og skogbranner som en alvorlig utfordring for Europa. Hun varslet både en ny europeisk plan for hetebølger og styrket beredskap mot skogbranner.

Det er gode og nødvendige tiltak. Men brannene har også en konsekvens som får langt mindre oppmerksomhet: Karbonlagrene våre brenner.

Les også:

Fra brann­slukking til mineral­selskap – her er de nye prosjektene Von der Leyen vil satse på

Ursula von der Leyen taler fra en talerstol med EU-flagget i bakgrunnen.

Karbon lagret gjennom tiår forsvinner på timer

For mange er skogen et sted vi går tur, jakter, plukker bær eller bare nyter synet av trær og urørt natur. Men skogen gjør også en viktig jobb for klimaet.

Gjennom fotosyntesen tar trær og annen vegetasjon opp CO₂ fra atmosfæren og lagrer karbonet i trær, planter og jordsmonn. Det er viktig fordi jo mer CO₂ som samler seg i atmosfæren, desto mer stiger temperaturen på jorda. Skogen bidrar dermed til å bremse oppvarmingen, og kan over tid bygge opp store karbonlagre.

Når en alvorlig skogbrann rammer, kan karbon som naturen har brukt flere tiår på å lagre, frigjøres og ende opp i atmosfæren i løpet av timer eller dager.

Og omfanget er betydelig. Bare i Frankrike slapp skogbrannene ut rundt 3,3 millioner tonn CO₂ i juli, ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus. Det er 39 prosent mer enn den tidligere rekorden for juli måned. Forskning publisert i tidsskriftet Science viser samtidig at de globale karbonutslippene fra skogbranner økte med 60 prosent fra 2001 til 2023.

Les også:

Skogbrannene i Frankrike slår flere rekorder

En lysebrun hjort står blant forkullede trestammer og aske-dekket mark.

Brannen rammer klimaet to ganger

Men utslippene mens skogen brenner er bare én del av problemet.

For når flammene har sluknet, er trær og annen vegetasjon som tidligere tok opp CO₂ fra atmosfæren, borte eller skadet. Vegetasjonen må vokse fram igjen og karbonlagret bygges opp på nytt. Dette tar lang tid. I noen skoger kan det ta 100 år eller mer.

Brannen rammer dermed klimaet to ganger: Først frigjøres karbon som allerede er lagret. Deretter svekkes naturens evne til å ta opp CO₂ fra atmosfæren. Over natten kan en brann etterlate seg en karbongjeld som naturen bruker generasjoner på å betale tilbake.

Les også:

Dette er regningen for Europas hetesommer

En enorm søyle av vann og sedimenter eksploderer opp fra en elv.

En ond sirkel

Samtidig bidrar klimaendringene til forhold som kan gjøre skogbrannene mer alvorlige. Europa er allerede blitt rundt 2,5 grader varmere enn i førindustriell tid, og varmes opp mer enn dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet. Høyere temperaturer og tørke gjør vegetasjonen mer brennbar, slik at branner lettere kan spre seg og blir vanskeligere å kontrollere.

Dermed kan det oppstå en ond sirkel: Klimaendringene skaper forhold som kan gi mer alvorlige skogbranner. Brannene slipper igjen mer karbon ut i atmosfæren og svekker naturens evne til å ta opp CO₂. Det bidrar til ytterligere oppvarming, som igjen legger til rette for enda verre skogbranner.

Mange skoger vil vokse tilbake og ta opp karbon på nytt, men hyppigere og mer alvorlige branner kan gjøre det vanskeligere for naturen å hente seg inn.

Beredskap er ikke nok

Det er likevel mye vi kan gjøre. Bedre skogforvaltning kan gjøre vegetasjonen mindre sårbar. Satellitter, droner og andre varslingssystemer kan oppdage branner tidligere. Vi kan beskytte skog og torvmyr, restaurere skadede områder og gjøre naturen bedre rustet mot tørke. Og vi kan styrke brannberedskapen, slik EU nå varsler.

Alt dette er viktig. Men tiltakene har en grense. De kan redusere risikoen og begrense skadene, men de kan ikke hindre ekstrem varme og langvarig tørke. Og problemet stopper ikke ved Europas grenser.

Årets El Niño er allerede i gang og kan øke risikoen for tørke og skogbranner i deler av Sør-Amerika og Afrika. Fenomenet oppstår når havoverflaten i deler av det tropiske Stillehavet blir uvanlig varm, og påvirker temperatur og nedbør i store deler av verden.

En fersk artikkel i Nature viser hvor store konsekvensene kan bli. Under El Niño i 1997 førte omfattende branner i Indonesia til utslipp på anslagsvis 3–9 gigatonn CO₂, tilsvarende 13–40 prosent av verdens fossile CO₂-utslipp det året.

Årets El Niño ligger an til å bli enda kraftigere.

Les også:

Historisk El Niño kan gi rekordvarme

Podkastgrafikk med teksten «ENERGI OG KLIMA» og et mikrofonikon, som viser to kvinner: én med langt brunt hår utendørs og én med skulderlangt brunt hår i en blå blazer.

Derfor må vi gjøre to ting samtidig. Vi må beskytte og styrke naturens karbonlagre. Samtidig må vi redusere utslippene av klimagasser som driver oppvarmingen. Det siste er avgjørende hvis vi skal gjøre noe med selve årsaken.

Skogbrannene er ikke bare en konsekvens av klimaendringene. De kan selv gjøre klimaendringene verre. Skal vi bryte den onde sirkelen, holder det ikke å bekjempe flammene. Vi må også få kontroll på oppvarmingen som gjør dem stadig vanskeligere å stoppe.

Har du et innlegg du vil dele med Energi og Klima? Send en e-post til energiogklima@energiogklima.no
ANNONSE
Bluesky
Foretrekk oss i Google

Les også

Et helikopter slipper vann over en røykfylt skogbrann, med vindturbiner på en ås i det fjerne.
29. juli 2026

Brannsjefer slår alarm: Norge er ikke rustet for flere store skogbranner samtidig

Flyfoto som viser omfattende ødeleggelser etter skogbrann, med en vei kantet av dusinvis av utbrente bilvrak og en by som er redusert til aske.
12. mai 2026

Mer skog brenner – USA hardt rammet

En skogbrann brenner langs bredden av en innsjø, med tykk røyk som stiger opp over vannet og trærne.
29. april 2026

Europa varmes opp raskere enn resten av verden

En person i forretningsantrekk sitter på huk på en steinete elvebredd, med høye bygninger og trær synlige på den andre siden av elven under en blå himmel med spredte skyer.
21. mai 2025

Europa må lære seg å «leve med skogbrann»

Om oss

Om oss
Våre partnere
Administrer din støtte
Annonsere
Personvernerklæring

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
Norsk Redaktørforening – Redaktøransvar
Energi og Klima arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Energi og Klima har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Ansvarlig redaktør er Ine Schwebs.
til toppen
Støtt oss
Støtt oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre partnere