Brannsjefene slår alarm: Norge er ikke rustet for flere store skogbranner samtidig
Brannsjefene slår alarm. Regjeringen mener Norge er godt rustet. Hva skjer hvis to eller tre storbranner bryter ut samtidig i Norge?
Brannsjefene Energi og Klima har snakket med mener Norge ikke er skodd for flere større og samtidige skogbranner. Her fra skogbrannen i Fitjar i Vestland i 2022. (Foto: Jan Kåre Ness / NTB)
– Neineinei, det er vi ikke klare for.
– Det er vi rett og slett ikke dimensjonert for.
– Det kommer til å blir for krevende.
– Vi er ikke rusta for det.
– Det blir litt hver mann sin krig, det.
Det er sånt brannsjefer over det ganske land svarer når Energi og Klima spør om vi er skodd for – et noe fjernt, men ikke høyst usannsynlig scenario – der en to-tre større skogbranner tiltar i Norge samtidig.
Spør vi statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Kristine Kallset (Ap), derimot, lyder svaret:
– Nå er vi ganske godt skodd for det. Vi har gjort ganske mye med skogbrannberedskapen de siste årene.
Brannmannskap har sagt at Krokstad-brannen var på smertegrensen for hva Norge kan håndtere med dagens kapasitet. På grunn av klimaendringer og mer tørke også i Norge, er det høyere sannsynlighet for at store og flere skogbranner vil oppstå samtidig.
– Flask eller uflaks om det går bra
Samlet for hele Europa er faren for skogbrann nå dobbelt så stor som på 80-tallet. Det går frem av ny forskning fra Den Europeiske Geovitenskaplige Union.
Han er usikker på om han kan stå like godt i det funnet i dag.
– Jeg har en stor mistanke om at jeg overvurderte faren den gang. Nå har vi både bedre data og modeller og jeg regner med at dersom det skulle bli gjort en lignende undersøkelse i dag, ville tallet vært mindre dramatisk.
Den slår fast at det norske brannvesenet ikke er rustet til å møte større hendelser, og ber om flere konkrete grep.
Det viktigste grepet er å etablere et forpliktende samarbeid på tvers av brannvesen. Helt konkret foreslår de å opprette faste regioner med felles analyser, planverk og beredskapsressurser, ledet av en regionbrannsjef.
Brannen ved Krokstadelva i Drammen la et stort boligområde i ruiner tidligere i juli. Den omtales som Norges mest omfattende brann på over 100 år. (Foto: Thomas Fure / NTB)
Per i dag opererer de nærmere 200 brannvesen-enhetene vi har i Norge nærmest fritt, og med hver sin brannsjef.
Dette kan i følge DSB – og brannsjefene Energi og Klima ha snakket med – by på store utfordringer. Det er vanskelig å vite hvem som har koordineringsansvar. Særlig når det kommer til fordeling av ressurser ved større brannkriser.
Det er imidlertid ikke første gang det bes om et slikt grep.
Et lignende ønske ble fremmet tilbake i 2013 da DSB på vegne av justis- og beredskapsdepartementet utredet hvordan det norske brann- og redningsvesenet best burde organiseres og bruke ressursene sine.
Ikke tid til å takke ja til hjelp
Ove Stokkeland er nestleder i Norsk brannfaglig landsforbund.
Han mener et forpliktende samarbeid burde vært på plass for lenge siden.
Som tidligere brannsjef i Skien har han selv erfaring med at brannberedskapen svikter der det oppstår større hendelser.
Tidligere brannsjef Ove Stokkeland, tror det er kunnskapsløshet blant politikere som har gjort at det ikke er gjort flere grep. (Foto: Grenland Brann og Redning IKS)
For noen år siden brøt det ut en større brann på Sotra. Som brannsjef i Skien meldte han over og sa de gjerne kunne stille med ressurser. Men svaret kom fem dager etter at brannen var slukket.
Det gikk fint den gangen, og det går som regel fint. Helt til det ikke gjør det.
Det skulle vise seg at innsatslederen på Sotra hadde mer enn nok å holde fingrene i og hadde ikke tid til å takke ja til hjelp.
– Det gikk fint den gangen, og det går som regel fint. Helt til det ikke gjør det.
I følge Stokkeland er hele brannorge nå nærmest unisont enige om at dette må på plass. Det har de vært en stund. Likevel lar tiltak vente på seg.
– Hva tror du er grunnen til det?
– Med fare for å henge ut politikere, så tror jeg rett og slett det har med kunnskapsløshet å gjøre.
– Trenger ikke flere utredninger
– Den eneste farbare veien nå er et mer formalisert samarbeid. Det har et utall brannsjefer bedt om lenge. Det er også den samme leksa i utredning etter utredning.
Det sier brannsjefen i Trønderlag, Thorbjørn Mæhlumsveen.
Han har sett seg lei på at det ikke tas ytterligere grep.
Brannsjefen i Trøndelag, Thorbjørn Mæhlumsveen, har sett seg lei på at det ikke tas ytterligere grep. (Foto: Trøndelag brann- og redningstjeneste)
– Nå trenger vi ikke flere utredninger, nå må det inn å gjøres noe, sier han og viser til at dette har vært bedt om og utredet flere ganger siden brannstudien i 2013.
Beredskapspolitikk tar tid
Når statssekretær Kallset mener at Norge er godt rustet til å håndtere en større krise med flere samtidige branner, viser hun blant annet til den styrkede helikopterberedskapen. Denne suppleres av nordisk og europeisk samarbeid, som gjør at flere helikoptre kan stilles til disposisjon dersom situasjonen krever det.
Statssekretær i justis- og beredsdepartementet, Kristine Kallset, mener Norge er rustet i møte med flere større og samtidige skogbranner. (Foto: Oskar H. Tveitdal)
Men i likhet med DSB og brannsjefene, trekker hun også frem at det trengs bedre koordinering på tvers av kommunegrensene.
– Vi har mange små brannvesen og de er godt lokalt forankret. Det er en styrke, men vi trenger å få på plass en større systematikk i hvordan de skal samarbeide dersom det skulle skje større hendelser.
Beredskapspolitikk, som andre politikkområder, tar tid å utvikle og gjennomføre.
– Så da vil dere innfri brannvesenet og DSBs ønske om å etablere et forpliktende samarbeid på tvers av kommunegrensene?
– Vi jobber med å se på hvordan vi skal få til det nå.
– Skulle ikke dette helst vært på plass for lenge siden?
– Dette er et spørsmål man ofte får når man arbeider med beredskap. Samtidig er det slik at beredskapspolitikk, som andre politikkområder, tar tid å utvikle og gjennomføre. Men så har beredskapspolitikken fått en større aktualitet de seneste årene, så jeg tror det er en større fortgang nå enn tidligere.
– Det viktigste første skrittet nå er at vi vurderer i departementet hvordan vi best mulig kan følge opp de rådene vi har fått fra DSB. Og her er det viktigste å få på plass et mer systematisk regionalt samarbeid.
– Ja, men siden da har vi i første omgang fått på plass en en nasjonal ROS-analyse for brannberedskapen. Det var et viktig første steg og min erfaring tilsier at når kunnskapsgrunnlaget er på plass vil de neste stegene gå raskere.
Ikke overbevist
Ove Stokkeland er ikke helt overbevist av det statsekretæren sier.
Ifølge ham er det ikke flere utredninger det står på nå.
– Noen burde gjøre en gjennomgang av hvor mange ganger et mer forpliktende samarbeid mellom kommunene er blitt bedt om i ulike rapporter og utredninger, for det er ikke rent få.
– Det vi trenger nå er politikere som tør å gå foran og satse, avslutter han.
Brannsjefene slår alarm: Norge er ikke rustet for flere store skogbranner samtidig
