Aktiv gjenbruks­politikk kan styrke norske verdikjeder

Som en del av forskningsprosjektet CircWOOD ved NIBIO har vi publisert en ny studie i Silva Fennica der vi har modellert hvordan økt gjenbruk av trevirke påvirker skogsektoren i Norden og Baltikum.

Resultatene viser at økt gjenbruk av norsk trevirke vil redusere behovet for hogst, men at størstedelen av hogstreduksjonen vil skje i Sverige. Den økte tilgangen på gjenvunnet treflis går i hovedsak til økt produksjon av sponplater i utlandet. Når tilgangen på flis fra treavfall reduseres, øker bruken av GROT – greiner og topper etter hogst – betydelig i alle de øvrige landene, mens utnyttelsen i Norge fortsatt er tilnærmet null.

Studien bør ikke leses som et argument mot gjenbruk av trevirke. Klimaeffekten av gjenbruk kan bli betydelig selv om den fordeles mellom flere land. Dersom Norge ønsker å nå nasjonale gjenbruksmål og samtidig legge til rette for innenlandsk verdiskaping og industriutvikling, holder det imidlertid ikke med generelle mål. Virkemidlene må spisses og målrettes.

Norske rammevilkår former effekten

Treprodukter med lang levetid, som trelast og trebaserte plater, framheves ofte som klimamessig gunstige alternativer til stål og betong. Dersom levetiden til treproduktene forlenges ved gjenbruk, kan klima- og naturbelastningen reduseres ytterligere.

Slike samfunnsgevinster krever koordinering og investeringer i verdikjeden. Kostnadene og risikoen bæres imidlertid i stor grad av markedsaktørene. Dermed kan det oppstå et gap mellom det som er lønnsomt for den enkelte aktør, og det som er nyttig for samfunnet som helhet.

Topografiske forhold, store avstander og høyere lønninger gjør det dyrere å hente ut og utnytte GROT i Norge enn i våre naboland. Kapasiteten for skogbasert fjernvarme er langt lavere i Norge enn i Sverige, Finland og Danmark. Samtidig forbrennes halvparten av det norske treavfallet i Sverige.

Dersom mer treavfall går til gjenbruk og mindre blir tilgjengelig som biobrensel, er det en risiko for at norske fjernvarmeanlegg vil erstatte treavfallet med fersk flis og spon fra trelastindustrien. Dermed vil råstoff som kunne vært brukt i treprodukter med lang levetid, gå til energiformål. Tiltak som gjør det mer lønnsomt å utnytte GROT, vil redusere denne risikoen, men konsekvensene er sammensatte.

Virkemidlene avgjør hvor verdiene havner

EUs strategi for sirkulærøkonomi vil også påvirke Norge. ESAs tidlige varslingsrapport viser at Norge står i fare for ikke å nå flere av målene for 2025. Samtidig gir EU landene betydelig frihet til å velge virkemidler for å nå målene for ombruk og materialgjenvinning. Dette gir Norge handlingsrom til å utforme en gjenbrukspolitikk som tar hensyn til norske rammevilkår og kan styrke norske verdikjeder og arbeidsplasser.

En slik nasjonal virkemiddelpakke må også ta hensyn til hvordan markedene fungerer på tvers av landegrensene. Selv om enkelte aktører allerede utvikler løsninger for gjenvinning av treflis og bruker ombrukt trevirke i byggeprosjekter, gjør den svake etterspørselen det krevende å skalere aktiviteten opp til kommersiell skala.

Studien illustrerer hvorfor krav til avfallsbehandlere om at en viss andel av treavfallet skal ombrukes eller materialgjenvinnes, gir begrenset kontroll over hvor aktiviteten og investeringene faktisk skjer. Miljødirektoratets avfallsplan framhever lav etterspørsel etter materialgjenvunnede råvarer som en viktig utfordring. Planen omtaler også manglende kobling mellom tilbydere og etterspørrere i byggsektoren som en barriere mot økt ombruk.

Mange som arbeider med omstilling til mer sirkulære verdikjeder, mener derfor at etterspørselen bør stimuleres i en omstillingsfase, for eksempel gjennom krav til bruk av ombrukte byggematerialer i offentlige byggeprosjekter. Slike etterspørselsrettede virkemidler kan gjøre det mer lønnsomt å lokalisere gjenbruksaktiviteten nærmere kundene og dermed gi sterkere insentiver til å investere i utviklingen av norske verdikjeder.

Gjennom en aktiv politikk kan Norge påvirke hvor gjenbruket og verdiskapingen skjer. Derfor bør diskusjonen handle om hvordan virkemidlene kan utformes slik at gjenbruk både styrker norske verdikjeder og øker karbonopptaket som bokføres i norsk skogsektor.

Sentrale kilder i denne kronikken:

Alfredsen, G., Sandland, K. M., Gjølsjø, S., Gobakken, L. R., & Bergseng, E. (2018). Sekundærråstoff fra trebaserte verdikjeder i Norge (NIBIO Rapport 4/93/2018). Norsk institutt for bioøkonomi. https://hdl.handle.net/11250/2504920

Granhus, A., Jansson Asplund, U., Birkemoe, T., Gohli, J., Holt Hanssen, K., Jacobsen, R. M., Mohr, C. W., Nordén, J., Nybakken, L., Rolstad, J., Rørstad, P. K., Sevillano, I., Storaunet, K. O., & Søgaard, G. (2026). Oppdatert kunnskapsgrunnlag om tiltak for klima og økologisk tilstand i skogen (NIBIO Rapport 12/51/2026; Miljødirektoratets rapport M-3142). Norsk institutt for bioøkonomi. https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2026/mai-2026/oppdatert-kunnskapsgrunnlag-om-tiltak-for-klima-og-okologisk-tilstand-i-skogen/

Larsen, J. F., Simonsen, M. H., Follestad, M., & Parborg, A. C. (2025). Nasjonal avfallsplan og avfallsforebyggingsprogram 2026–2031 (Rapport M-3030). Miljødirektoratet. https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2026/september-2026/ny-avfallsplan-for-perioden-20262031-er-publisert/

Thorkildsen, T. E., Jåstad, E. O., Rørstad, P. K., & Trømborg, E. (2026). Forest sector impacts from increased reutilization of post-consumer wood in the Nordic-Baltic region. Silva Fennica, 60(3), Article 25005. https://doi.org/10.14214/sf.25005