3

Stillinger
3
Klimakalender
Klimadesken
Erik Kolstad
Erik Kolstad
Forsker I ved NORCE Klima og Bjerknessenteret. Leder forskningsprosjektet Climate Futures.
Publisert 28.10.2026, 15:23
Kommentar

Fra storm til tørt høstvær i sør

Nedbørsprognose gir høy sannsynlighet for at neste uke blir av det tørre slaget i sør. I Midt- og Nord-Norge ser det dessverre betydelig våtere ut. Og prognosen har en pussig side.
En bil spruter vann fra en stor sølepytt mot en syklist på en våt gate omgitt av trær i høstfarger.
Mye vann i Maridalsveien i Oslo i helgen etter besøk av høststormen Boele. Nå ventes det tørt og rolig vær i sør. (Foto: Javad Parsa/NTB)
Publisert 28.10.2026, 15:23
Erik Kolstad
Erik Kolstad
Forsker I ved NORCE Klima og Bjerknessenteret. Leder forskningsprosjektet Climate Futures.
Kommentar

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.

Det har blåst godt mange steder i Sør-Norge de siste dagene. Kråkenes fyr snuste på orkan styrke 27. oktober, med en middelvind på 30,9 m/s. Det er sterk storm på Beauforts vindskala, der orkan styrke begynner på 32,6 m/s.

Dette innlegget ble først publisert på klimavarsling.no. Les mer om forskningsprosjektet Climate Futures i bunnen av artikkelen.

Nå går det mot et værskifte, da et høytrykk bygger seg opp over Nordsjøen. Det gir følgende prognose for nedbøren i hele uken under ett:

Et sannsynlighetskart for nedbør i Europa på undersesongnivå. Gule og røde områder i Vest-Europa viser stor sannsynlighet for tørrere forhold enn normalt, mens lilla områder i Øst-Europa viser liten sannsynlighet for slike forhold.
Sannsynlighet for at den totale nedbøren neste uke (mandag 2. november til søndag 8. november) kommer til å falle i den nederste tredjedelen av fordelingen på denne årstiden. (Prognose fra ECMWF)

Kartet antyder en høy sannsynlighet for at neste uke blir av det tørre slaget. I Midt- og Nord-Norge ser det dessverre betydelig våtere ut.

Det som er pussig med denne prognosen, er at det samtidig er varslet om en ekstremt tidlig oppvarming av stratosfæren over polområdene. Vanligvis skjer dette senere på vinteren, gjerne en gang mellom midten av desember og midten av mars. Det skjer heller ikke hver vinter.

Konsekvensen av en stratosfærisk oppvarming er som regel at det værmønsteret som kalles Den nord-atlantiske svingning (North Atlantic Oscillation, eller NAO) går inn i en negativ fase. Dette betyr nesten alltid at det blir tørt og kaldt vintervær i store deler av Nord-Europa. I januar og februar i år var NAO sterkt negativ, og mange husker sikkert hvor kaldt det var da. Se for eksempel hvordan temperaturen og nedbøren oppførte seg i Bergen:

To diagrammer som viser temperatur- og nedbørsdata fra september 2025 til september 2026. Øverst vises et linjediagram over daglig temperatur, og nederst et stolpediagram over månedlig nedbør. Begge sammenlignes med normalnivåene.
Temperatur og nedbør i Bergen de siste 13 månedene, hentet fra Yr.

Det vi følger med på når det gjelder stratosfæriske oppvarminger, er vindhastigheten på 60 grader nord i ca. 30 km høyde. Der oppe er lufttrykket 10 hPa, noe som betyr at kun 1 prosent av luften i atmosfæren befinner seg over dette nivået.

Mer spesifikt ser vi på styrken til den vestlige komponenten av vinden. Når den blir negativ, altså at vinden skifter retning til østlig, har vi offisielt en stratosfærisk oppvarming. Her er den nyeste prognosen for vindhastigheten de neste ukene:

Linjediagram som viser en prognose for sonemidlet sonalvind ved 10 hPa fra 27. oktober til 15. desember 2026. En tykk rød linje viser at ensemblemiddelet synker fra 20 m/s til nær 0 m/s og deretter øker til 33 m/s, mens en rekke blå linjer representerer prognosene fra de enkelte ensemblemedlemmene, avgrenset av tynnere røde linjer.
Prognose for den vestlige komponenten av vindhastigheten på 10 hPa-nivået. (Kilde: ECMWF)

Neste uke er det altså stor sannsynlighet for en oppvarming, men så ser det ut til at vindstyrken henter seg inn og blir høyere enn normalt utover i desember. Dette kan få konsekvenser for været vårt de neste månedene.

Som nevnt i forrige innlegg antyder sesongvarslingsmodellene en økt sannsynlighet for en stratosfærisk oppvarming fra rundt nyttår. Det kommer nye prognoser rundt 10. november. Kanskje det endrer seg nå med denne merkelige utviklingen neste uke.

Om klimavarslene

Denne teksten er hentet fra nettstedet klimavarsling.no og skrevet av klimaforsker Erik Kolstad.

Varslene utarbeides som en del av Climate Futures, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som er finansiert av Forskningsrådet og mer enn 30 partnere innen forskning, privat og offentlig sektor. Målet er å møte det økende behovet for avanserte, relevante og anvendte vær- og havvarsler.

Merk at varslene er eksperimentelle. Forskerne advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser, og de tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.

  • Les mer om de ulike typene varsler og hvordan de lages.
Har du et innlegg du vil dele med Energi og Klima? Send en e-post til energiogklima@energiogklima.no
ANNONSE
Bluesky
Foretrekk oss i Google

Les også

Karrig fjellandskap med snøflekker og tørr vegetasjon under en klar, blå himmel.
20. oktober 2026

Oppdatering om sannsynlig­heten for kald vinter

Mange mennesker går på skøyter på en frossen innsjø, mens grupper har samlet seg på den snødekte bredden i forgrunnen.
22. september 2026

Tidlige signaler på kald vinter – eller?

B. van den Hurk, medleder for arbeidsgruppe II, taler fra en talerstol og gestikulerer med hånden.
19. oktober 2026

Økt usikkerhet: FNs klimapanel uten budsjett og tidsplan

To personer mater pelikaner og måker i en havn, mens en fugl flyr forbi.
12. oktober 2026

29,7 grader i vannet: El Niño knuser rekorder

Om oss

Om oss
Våre partnere
Administrer din støtte
Annonsere
Personvernerklæring

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
Norsk Redaktørforening – Redaktøransvar
Energi og Klima arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Energi og Klima har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Ansvarlig redaktør er Ine Schwebs.
til toppen
Støtt oss
Støtt oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre partnere