Økt usikkerhet: FNs klimapanel uten budsjett og tidsplan
Mens forskerne leverer, truer politisk strid med å lamme arbeidet i FNs klimapanel. Møtet om budsjett og tidsplan for levering av den neste hovedrapporten, ble avbrutt uten resultat. Høyt konfliktnivå preget samtalene.
Bart van den Hurk, leder for delrapport om klimatilpasning, under møtet i FNs klimapanel i Addis Abeba. Manglende budsjett gjør forskerne rådville om veien videre, sier han. (Foto: Danny Skilton/IISD/ENB)
Under plenumsmøtet i Addis Abeba sist uke forsøkte medlemslandene i FNs klimapanel (IPCC) for sjette gang å bli enige om tidsplanen for levering av den sjuende hovedrapporten.
Dette er den overordnede oppsummeringen av klimavitenskapen, som danner grunnlaget for politiske tiltak mot klimaendringene.
Møtet ble avbrutt av IPCC-leder Jim Skea uten enighet verken om tidsplanen eller budsjettet for resten av arbeidet med hovedrapporten.
Den tilspissede politiske konflikten mellom en stor gruppe rike land og fattige utviklingsland på den ene siden, og særlig Saudi-Arabia, India og Russland på den andre, skaper økt usikkerhet rundt IPCCs arbeid.
Møtet ble avbrutt av IPCC-leder Jim Skea uten enighet verken om tidsplanen eller budsjettet for resten av arbeidet med hovedrapporten. (Foto: IISD / ENB / Danny Skilton)
– Det er en historisk krise for FNs klimapanel. Et hardt slag for alle oss som ønsker et internasjonalt, kvalitetssikret vitenskapelig grunnlag for klimahandling, skriver avdelingssjef Adrian Lema ved Danmarks meteorologiske institutt i et innlegg på Linkedin.
At møtet ble avbrutt, betyr at det vil bli gjenopptatt og forhandlingene fortsette på et senere tidspunkt, opplyser Jim Skea. Tid og sted for det nye forsøket er ikke kjent ennå.
Arbeidet med FNs klimapanels sjuende hovedrapport skal munne ut i tre delrapporter som tar for seg det vitenskapelige grunnlaget, konsekvenser og klimatilpasning, og utslippskutt. I tillegg kommer en spesialrapport om klimaendringer og byer, og metoderapporter om karbonfjerning og karbonfangst og såkalte kortlevde klimadrivere.
Gruppen av land der Saudi-Arabia, India og Russland har markert seg sterkt, går inn for at den tredje delrapporten om utslippskutt først blir levert i 2029. Dermed vil ikke hele det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget om klimaendringene være tilgjengelig for landene i tide til den globale gjennomgangen. Den skal gjennomføres for andre gang i 2028.
Rådet fra forskerne som leder arbeidet med rapportene, er at de leveres i 2028. Norge er med i en større gruppe av land som støtter denne tidsplanen.
Arbeid i rute
Professor Elin Lerum Boasson ved Universitetet i Oslo og Cicero er en av hovedforfatterne på delrapporten om utslippskutt, som har 15 kapitler. Hun er med på å skrive et kapittel om klimapolitikk, styring og internasjonalt samarbeid. Arbeidet er i rute, forteller hun:
– Vi har ferdigskrevet en første utgave av det kapitlet, og det har de som jobber med de 14 andre kapitlene også. Det er ferdig om en uke fra nå, så skal kapitlene sendes ut på en ekspert-høringsrunde. Vi forholder oss til dette som om tidsplanen er 2028, sier Boasson til Energi og Klima.
Innspillene fra høringen skal analyseres på et såkalt LAM-møte blant hovedforfattere, som etter planen skal finne sted i i april. Deretter lages det en ny versjon, som går ut på ny høring. Men siden IPCC står uten budsjett, er det nå usikkert om møtet i april kan gjennomføres, forteller Boasson.
Limbo uten budsjett
Leder for gruppen som jobber med delrapport 2 om klimatilpasning, Bart van den Hurk, deltok i Addis Abeba. Han skriver på Linkedin at det er en enorm nedtur at budsjettet ikke ble vedtatt. I denne arbeidsgruppen er neste LAM-møte planlagt for januar 2027.
– Uten budsjett, intet LAM. Vi vet ikke hvordan dette vil påvirke prosessen, hvordan vi skal komme oss videre. Vi er vant til å tilpasse oss og håndtere usikkerhet i beslutningstakingen. Men akkurat nå vet vi ærlig talt ikke hva vi skal gjøre, skriver van den Hurk.
Et fyldig referat av møtet i Addis Abeba fra Earth Negotiations Bulletin (ENB) konkluderer med at planlagte aktiviteter for IPCC fremover befinner seg i «limbo» som følge av det manglende budsjettet.
Ko Barrett, visegeneralsekretær i Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og Jim Skea, leder for FNs klimapanel (IPCC). (Foto: IISD / ENB / Danny Skilton)
Et hovedargument for landene som vil utsette leveringen av delrapporten, er at forskere fra utviklingsland trenger mer tid til å delta i prosessen.
– Det er rekordhøy andel av forfattere fra fattige land som har vært med i prosessen denne gangen. Jeg har ikke inntrykk av at forfattere fra fattige land trenger mer tid, men de trenger mer finansiering fra IPCC for å kunne delta. Usikkerheten som skapes om IPCC sitt budsjett, er spesielt alvorlig for dem, sier Boasson.
Ser bort fra forskernes råd
Samtalene på IPCC-møtet var konfliktfylte på nesten hvert eneste punkt på dagsordenen, skriver ENB i referatet.
FNs klimapanel skal støtte prosessen i FNs klimakonvensjon. Flere medlemsland ga uttrykk for frustrasjon over at rådet fra de koordinerende hovedforfatterne blir ignorert. Det er tradisjon for at landene følger disse rådene.
Nederland påpekte at IPCC ble opprettet for å produsere vitenskapelige råd. Da er det utenkelig at det samme organet ikke vil levere delrapporter i tide til den globale gjennomgangen, når lederne for rapportene selv sier at det er mulig å gjøre det, sa Nederlands representant.
Rapportene forskerne jobber med nå, er ventet å utvide forståelsen av hvordan klimaendringer rammer utviklingsland spesielt hardt, skriver ENB.
Fattige utviklingsland har påpekt at IPCC-rapportene gir avgjørende innsikt i utfordringene de møter, og bidrar til at behovene deres blir tatt hensyn til i de internasjonale klimaforhandlingene. Det er enda et argument for at IPCCs rapporter bør være ferdig i tide til at kunnskapen tas med i den globale gjennomgangen, mener disse landene.
