Politisk strid om FNs klimapanel: – Undergraver global klimainnsats
Verdens land har noen dager på seg til å bli enige om tidsplanen for den neste hovedrapporten fra FNs klimapanel. Mislykkes de, vil det undergrave den globale innsatsen for å gjøre noe med klimakrisen, mener Norge og 33 andre land.
Delegatene samlet i plenum under forrige møte i FNs klimapanel i Bangkok i mars 2026. (Foto: Melissa Walsh/IPCC)
FNs klimapanel (IPCC) møtes denne uken i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Møtet betegnes som siste sjanse til å vedta en tidsplan dersom den nye oppsummeringen av klimaforskning skal være tilgjengelig for landene i forkant av den neste statusrapporten for Parisavtalen i 2028.
34 land og EU-kommisjonen har gått sammen om et opprop før møtet i Addis Abeba, der de advarer mot politisering av IPCCs arbeid. EU-landene, Norge, Storbritannia, Canada, Mexico, New Zealand og flere øystater har skrevet under.
– Å skille politikkens syklus i FN-sammenheng fra det vitenskapelige grunnlaget gitt av IPCC ville undergrave den globale innsatsen mot klimakrisen og svekke internasjonalt samarbeid, sier de 34 landene og EU i oppropet.
Slik arbeider FNs klimapanel
Illustrasjonen nedenfor skisserer hovedtrekkene i arbeidsprosessen bak hovedrapportene fra FNs klimapanel (IPCC). På «bestilling» fra medlemslandene leverer forskerne en oppdatert oppsummering av forskningsstatus. Forskerne er nå godt i gang med den sjuende hovedrapporten.
Kilde: IPCC
Langvarig, betent politisk strid
Klimaforskere, blant dem 12 fra norske institusjoner, er i gang med FNs klimapanels sjuende hovedrapport. Arbeidet skal munne ut i tre delrapporter som tar for seg det vitenskapelige grunnlaget, konsekvenser og klimatilpasning, og utslippskutt.
Parallelt med at forskerne lager sine sammenfatninger av den nyeste og beste forskningen, pågår en langvarig, betent politisk strid mellom de 195 medlemslandene i Klimapanelet (IPCC). Den dreier seg om tidsplanen: Når skal delrapportene være ferdige og stilles til disposisjon for landene?
Tidsplanen for rapportene blir vanligvis godkjent «i løpet av minutter», sier Robert Vautard, en av forskerne som er såkalt koordinerende hovedforfatter på den nye hovedrapporten, til Reuters.
– Noen land bruker debatten som en treneringstaktikk, sier den svenske IPCC-forfatteren, Lisa Schipper, til nyhetsbyrået.
En koalisjon av rike land og utviklingsland ønsker å levere alle tre delrapporter i løpet av 2028. De har fått støtte fra koordinerende hovedforfattere til rapportene.
Dermed ville landene få til rådighet en fersk, oppdatert oppsummering av klimaforskningen i tide til behandlingen av den globale gjennomgangen av Parisavtalen. Den blir hovedtema under klimaforhandlingene i FN-regi i november 2028.
IPCC-leder Jim Skea (til v.) drøfter situasjonen med medarbeidere under møtet i Bangkok i mars 2026. (Foto: Melissa Walsh/IPCC)
– Tilgang på oppdatert informasjon fra alle tre arbeidsgrupper under den sjuende hovedrapporten er av avgjørende betydning slik at partene får de aller nyeste opplysningene som grunnlag for sine drøftelser og beslutninger, skriver de 34 landene i oppropet.
Men en gruppe av land stritter imot, og vil at de to siste delrapportene ikke skal leveres før i 2029. Blant de som har stått hardest på dette, er India, Kenya, Russland og Saudi-Arabia, ifølge rapporter fra de tidligere IPCC-møtene. Også Kina har støttet en senere levering.
Før møtet i Addis Abeba har sekretariatet i IPCC lagt frem et dokument med tre varianter for tidsplanen: To som innebærer publisering av de tre rapportene i 2028, og ett som betyr utsettelse av de to siste rapportene til 2029.
Den globale gjennomgangen er en statusrapport som har vært betegnet som hjertet i Parisavtalen. Den første gjennomgangen ble laget i 2023, og da kunne beslutningstakerne bygge på den sjette hovedrapporten fra IPCC.
– Utviklingsland trenger mer tid
Motstanderne av at rapportene leveres i 2028, mener at utviklingsland trenger mer tid på å vurdere og godkjenne delrapportene fra IPCC.
Et annet argument er at forskere fra utviklingsland ville ha nytte av senere publisering av rapportene, fordi de møter større barrierer når de ønsker å få inn forskningsarbeidene sine i vitenskapelige tidsskrifter.
Kritikere av India, Russland, Saudi-Arabia og de andre landene som vil utsette publiseringen av rapportene til 2029, mener at de forsøker å forsinke prosessen. Det vil dempe presset på land som produserer fossil energi, dersom IPCC-rapportene kommer ut etter den globale gjennomgangen i 2028, mener flere.
IPCC sier de har gjort tiltak for å gjøre prosessene sine mer inkluderende. En større andel av forskerne som bidrar til hovedrapporten, kommer fra utviklingsland og fremvoksende økonomier enn under tidligere hovedrapporter.
IPCCs leder Jim Skea peker også på at de neste rapportene for første gang vil inkludere kapitler om klimafinansiering (av tiltak i utviklingsland) og ta opp irreversibel skade land er blitt påført som følge av klimaendringer.
– Fra et overordnet perspektiv vil jeg si at man ser at dette er blitt svært sterkt politisert. Det finnes nok av regjeringer som ikke har noen interesse av at det gjøres opp status for kunnskapen på en åpen og gjennomsiktig måte, fordi de da havner i et dårlig lys, sier Dröge.
– Dette forskningsmiljøet, som jo også består av representanter utsendt av regjeringer, har som oppdrag å gjøre opp status for kunnskapen. Det er et dårlig tegn at man ikke overlater til dem å bestemme hvordan de skal gjøre det og når de skal gjøre det, sier hun.
Hva skjer videre?IPCC-møtet i Addis Abeba begynner mandag 12. oktober og pågår frem til 16. oktober.
