Nepal-katastrofen: Klimaendringene gjør fjellvegger ustabile
Det var ikke én faktor som utløste skredet i fjellet Langtang Lirung i Nepal 26. august. Flere faktorer virket sammen, konkluderer en stor, internasjonal forskergruppe i en ny studie av katastrofen.
Nær 1400 mennesker er døde og over 5000 fortsatt savnet etter hendelsen. Enorme krefter ble utløst i skredet. Millioner kubikkmeter skredmasser og vann beveget seg nedover dalen med en fart på 188 kilometer i timen.
Forskerne tilknyttet prosjektet World Weather Attribution er klare på at global oppvarming trolig bidro på flere måter:
- Tynnere isbre: Høyere temperaturer har ført til at isbreen på stedet har trukket seg tilbake 300 meter siden 2010, og blitt tynnere. Is som bidro til å stabilisere fjellet, har blitt borte.
- Permafrosten smelter: Oppvarmingen har ført til høyere temperatur lenger oppover i fjellet, som eksponerer is og permafrost dypt inne i fjellet for smelting, og dermed svekker fjellskråningen.
- Varmerekord: Det ble satt rekord for varmeste juli og august 2026, rett før kollapsen. Mye snø høsten 2025 skapte store mengder smeltevann i månedene før raset.
- Varmes opp fort: Klimaendringene har ført til 1,5 grader oppvarming i området i juli og august sammenlignet med førindustriell tid. På årsbasis er økningen 2 grader, altså mer enn det globale gjennomsnittet.
I tillegg til disse faktorene kan et jordskjelv i området i 2015 ha bidratt til raset, men forskerne kan foreløpig ikke si dette sikkert. Andre geologiske og klimatiske faktorer kan også ha spilt inn.
En av forskerne bak studien, Walter Immerzeel ved Utrecht-universitetet, kommer med en klar advarsel:
– Når du kombinerer nedbrytning av permafrost i høyden med at isbreer trekker seg tilbake og rekordvarme om sommeren, svekkes den strukturelle integriteten til disse fjellveggene. De katastrofale konsekvensene av det som da kan skje, er tydelige for alle, sier han.
Flodbølge i 188 km/t
Det internasjonale forskerteamet har rekonstruert hendelsesforløpet i katastrofen i Nepal 26. august 2026. Hovedpunkter:
- Det begynte om morgenen med et stort steinskred på rundt 5150 meters høyde fra fjellet Langtang Lirung nord i det sentrale Nepal, på grensen til Tibet.
- Steinskredet skjedde nedenfor en isbre. Dette fikk en del av isbreen til å kollapse samtidig, slik at det ble et kombinert stein- og isskred.
- Delen av fjellet og isbreen som løsnet var på rundt 2,2 kvadratkilometer med en dybde på 50 meter.
- Volumet av skredet var på rundt 100 millioner kubikkmeter.
- Stein- og isskredet falt rundt 1400 meter ned i dalen til 3750 meters høyde.
- I fallet ned fjellsiden førte friksjon og mekanisk energi trolig til at noe av breisen smeltet og skapte store mengder smeltevann.
- Sammenstøtet med dalbunnen klokken 08.37 utløste energi tilsvarende et jordskjelv på styrke 5,2 på Richters skala.
- Skredet dro med seg begravd is fra dalbunnen, som trolig også smeltet, og løsmasser som økte volumet med nye 30 millioner kubikkmeter.
- Da skredmassene nådde Lhende Khola-elven, raste de nedover den smale kløften i høy fart.
- Klokken 08.44 traff flodbølgen grenseovergangen Rasuwagadhi-Gyirong mellom Nepal og Kina (Tibet), 22 km fra rasstedet.
- Flodbølgen beveget seg med en hastighet på 188 km/t.
- I den øvre delen besto flodbølgen av stein, vann og løsmasser. Lenger sør ble mesteparten av det tunge steinmaterialet liggende. Kombinasjonen av vann, stein og sedimenter fortsatte nedover elven.
- Vannmassene nådde elvesystemet Bhote Koshi og elven Trishuli, et av de viktigste vassdragene i det sentrale Nepal. Vannet steg i løpet av 30 minutter med opptil ni meter i Trishuli-elven.
Isbreer og permafrost i høyden reagerer på temperaturøkninger over flere tiår. Oppvarmingen som har skjedd til nå, har allerede låst inn fremtidig destabilisering. Det gjør at det haster enda mer med å fase ut fossil energi for å forhindre katastrofale kollapser i fremtiden, skriver forskerne.
Risiko i hittil ukjent skala
De umiddelbare konsekvensene for menneskeliv og Nepals økonomi er store (se faktaboks). Men det går også frem av studien at Nepal står foran svært vanskelige avgjørelser om gjenoppbygging av de rammede områdene. En står overfor en ny virkelighet med risiko i en hittil ukjent skala.
I områder hvor risikoen for nye katastrofer ikke kan reduseres til et akseptabelt nivå, må en vurdere frivillig flytting av mennesker til andre områder, heter det i studien. Men flytting representerer også et dilemma: Selv da vil en være utsatt for andre typer risiko, som jordskjelv og monsunflom.
Nepal viser at grensene for hva som kan gjøres med klimatilpasning, allerede er i ferd med å bli nådd, konkluderer studien.
Skadeomfanget
Nepal-katastrofen inntraff 26. august. Dette er en foreløpig oversikt over skadeomfanget (status 12. september).
Omkomne: 1386 mennesker er bekreftet døde.
Savnede: 5130 er meldt savnet.
Reddet: 13 728 ble reddet. 3434 har fått provisorisk husly. 84 270 mennesker totalt er berørt av katastrofen.
Skoler: Ødeleggelse av skoler rammer 7000 barn.
Materielle skader: Boliger, veier, broer og infrastruktur langs elven i de mest berørte områdene ble begravd eller feid vekk. 7570 boliger, 48 offentlige bygninger og 18 skoler var blant bygningene som ble berørt eller ødelagt.
Økonomi: Skadene vurderes foreløpig til 2,7 milliarder dollar. Det tilsvarer 6,7 prosent av Nepals bruttonasjonalprodukt. Kostnader til gjenoppbygging beregnes til 4,8 milliarder dollar (11,8 prosent av BNP).
Kraftproduksjon: 13 vannkraftanlegg ble skadet, i tillegg fem solkraftverk og kraftnett.
Veier og broer: 69 km vei, 37 kjørbare broer og 68 gangbroer ble ødelagt eller skadet.
Kulturarv: 47 kulturarvsteder er ødelagt eller skadet.
Overvåkning og varsling
De voldsomme kreftene gjorde at ingen eksisterende systemer for tidlig varsling kunne ha gitt folk nok tid til å komme seg vekk i de verst rammede områdene, mener forskerne.
Men det er mulig å forberede Nepal bedre på hendelser som ikke er fullt så ekstreme som denne, fremholder klimaforsker Jostein Bakke ved UiB og Bjerknessenteret. Han deltok ikke selv i studien.
– Det er egentlig to ting man kan gjøre. Det handler kun om penger. Det ene er å ha systematisk satellittovervåkning av fjellområdene, og se etter bevegelser, sier Bakke til Energi og Klima.
– Det andre er at man må ha et mye mer omfattende system for varsling. Og kanskje også bruke mer kameraer så man kan se hva som faktisk skjer. Så man må se på litt flere måter å varsle på, og det finnes masse teknologi. Det tror jeg er veldig nødvendig for at folk skal få mer trygghet, og der kan Norge bidra. Vi har jo gode rutiner i Norge på sånne ting som ustabile fjellpartier, med systemer for sms-varsling og sirener, blant annet, sier han.
Det er også behov for mer forskning for å forstå konsekvensene av klimaendringene og jobbe mer med klimatilpasning i Nepal, mener Bakke. Her har Norge flere fagmiljøer som kan bidra.
– Det er forskning som går på å forstå konsekvensene av klimaendringene i høyfjellet, forstå mer av dynamikken mellom breer og klima, og forstå mer av hva som skjer med permafrosten når det blir varmere. Og ikke minst kombinasjonen varmere og våtere vær, og hva det fører til, sier han.
