Nepal-katastrofen: Rask oppvarming og bresmelting øker ras-risiko

Katastrofen i grenseregionen mellom Nepal og Tibet i Himalaya onsdag ser ut til å ha blitt utløst av en isbre som kollapset. En stor del av isbreen raste ned i en dal. Kollapsen utløste enorme mengder is, stein, jord og gjørme som dundret ned i elven Lhende Kola.

– Mest sannsynlig har det vært en midlertidig oppdemming av elven. På et tidspunkt har vannet da funnet veien gjennom den midlertidige demningen, og så har vi fått det vi kaller for «flash flood», en plutselig utstrømming av vann. Det er det vi ser på de dramatiske bildene fra Nepal, sier professor Jostein Bakke ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret til Energi og Klima.

Over 350 mennesker er omkommet og mer enn 1300 fortsatt savnet etter flomkatastrofen, melder nyhetsbyråer. Mange av de døde og savnede er turister og pilgrimer.

Global oppvarming skjer raskere i høyden

Bakke har selv forsket i Himalaya-regionen, og leder forskningssenteret Centre for Mountains in Transition ved UiB.

– Hva er det man ser på for å vurdere hva slags rolle klimaendringer eventuelt har spilt her?

– Man kan se på hvordan breen har oppført seg, for eksempel ved å bruke satellittbilder for å se på smelterater, blant annet. Mange av breene som ligger høyt i Himalaya, ligger i permafrostsonen, det vil si at de er fastfrosset til underlaget. Når klimaet endrer seg raskt, som det gjør nå, forsvinner permafrosten, og dermed kan vi få sånne plutselige utrasninger av is i veldig bratte brefall.

– Nå vet ikke jeg helt hva som har skjedd her. Det kommer sikkert mer detaljer rundt det senere, om det er permafrostkollaps, eller om det er et fjellskred, eller en kombinasjon. Det er litt uklart nøyaktig hva som utløste dette raset.

– Øker faren for slike hendelser med høyere temperaturer?

– Absolutt. Det er helt klart koblet til rask oppvarming i fjellet og rask bresmelting. Ikke minst hvis permafrosten begynner å tine, kan det skape ustabil fjellside.

Bakke peker på en ny erkjennelse i klimaforskningen om at den globale oppvarmingen akselererer med høyden over havet.

– Det har vært litt dårlig dokumentert, for det finnes få temperaturstasjoner i virkelig høye fjellområder. Til og med i Norge er det få klimastasjoner som ligger virkelig høyt. Men det begynner å tegne seg et bilde nå av at omtrent som du har en forsterkning av global oppvarming når du går til polene, så har du det samme høyt til fjells.

Klimarisiko i Himalaya

Klimaforskere, blant annet ved senteret Icimod i Nepals hovedstad Katmandu, jobber for å identifisere fysisk klimarisiko i regionen. Bakke fremhever tre typer risiko:

• Bredemte sjøer eller oppdemming av vann: – Når breen trekker seg tilbake, blir det liggende en morenerygg, og det dannes et nytt vann. Hvis det er demt opp av løsmasser, en morene for eksempel, så er det ustabilt. Om det da kommer en regnhendelse eller et skred eller noe som fører til at vannet stiger, så begynner det å grave i moreneryggen, og da kan du få sånne katastrofetappinger nedover vassdragene. Det er en stor fare i Himalaya, som tar mange menneskeliv, sier Bakke.
• Oppdemming av elv: – Det andre er det vi ser her, at det går skred ned i dalen og demmer opp elven midlertidig.
• Permafrost: – Generelt når permafrosten tiner, får du mer ustabile fjellsider og økt frekvens av skred. Så dette er et område som merker veldig hardt konsekvensene av raske klimaendringer.

Raset gikk i en øde del av Himalaya hvor det ikke er utviklet noen varslingssystemer, forklarer Bakke.

– Det man følger med på, er satellittbilder. Hvis man ser at det oppstår demninger og isdemte sjøer, for eksempel, så kan jo det varsles om. Men det er altså ikke så lett å varsle sånne ting, heller: Det er jo et skred som går, og det er helt uforutsigbart.

Blatten: Oppdaget ved en tilfeldighet

Bakke peker på brekollapsen i Blatten i Sveits i fjor, der man rakk å evakuere befolkningen – men ikke på grunn av et varslingssystem.

– Den var heller ikke varslet på det viset. Det var noen fjellklatrere som hadde sett at det hadde gått et ras. Så begynte man å undersøke, og så fant man ut at her er det fare på ferde, og så ble folk evakuert i Blatten. Men det var jo egentlig tilfeldig at det ble oppdaget.

De samme prosessene i Nepal og Norge

Forskningssenteret Bakke leder i Bergen, fokuserer hovedsakelig på prosessene som skjer i naturen i Norge, men kunnskapen er også relevant for regioner som Arktis, Himalaya og Sør-Amerika, fremholder han.

– Det går på å skjønne hva som skjer når temperaturen stiger raskt, i forhold til bre og breoppførsel og faren med bredemte sjøer. Vi hadde et minieksempel på det her på Vestlandet i sommer, da indre deler av Bondhusdalen måtte stenges av politiet fordi det var en bredemt sjø som hadde dannet seg.

– Det er liten skala på dette i forhold til det vi ser i Nepal nå, men prosessene er mye de samme. Så det gjelder egentlig å skaffe seg mest mulig kunnskap om interaksjonen mellom smeltende is, høyfjell og generelt endringer i kryosfæren, sier Bakke.

Overvåker ustabile fjellpartier

Han viser til at NVE har døgn-overvåkning av 14 ustabile fjellpartier i Norge. Radarer måler bevegelse, og det er etablert rutiner for varsling.

Dersom et av de ustabile fjellpartiene raser ut, kan det skape store katastrofer også her. Bakke peker på Flåm i Sogn som eksempel.

– I Flåm er det et stort ustabilt fjellparti som NVE overvåker. Der er det cruisetrafikk og masse folk. Scenarioene er at det kan komme en tsunami som kan være opp til 30 meter høy. Det er klart det ville være katastrofalt i indre deler av Flåmsfjorden, hvis dette hadde skjedd med fullt av turister i området.