Sveits: En firedel av isen i breene borte på ti år
2. oktober 2025 av Olav A. Øvrebø
En firedel av volumet i de sveitsiske isbreene har smeltet vekk på ti år. Siden 1973 er over 1000 små isbreer helt forsvunnet.
Isbre-smeltingen i de sveitsiske alpene var også i 2025 enorm, skriver det nasjonale målenettverket Glamos og det sveitsiske vitenskapsakademiet i en ny rapport. 3 prosent av volumet i breene gikk tapt, det fjerde største omfanget siden målingene begynte. De verste årene var 2022, 2023 og 2003.
Årlig samlet endring i volum av isbreer i Sveits relativt til det gjenværende isvolumet det foregående året. Mørk grå betyr moderat issmelting, rød er sterk og lilla ekstrem. Den blå bakgrunnen visualiserer utviklingen i totalt isvolum over tid. (Kilde: Glamos)
En snøfattig vinter kombinert med hetebølger i juni og august lå bak den dramatiske smeltingen. «Alt i første halvdel av juli var snøreservene fra vinteren oppbrukt, og ismassene begynte å smelte tidligere enn noen gang før,» melder forskerne.
Sveits har 1400 isbreer. Særlig breene som ligger lavere enn 3000 meter, var utsatt for mye smelting i 2025.
I perioden 1973 til 2016 forsvant over 1000 isbreer helt. Mellom 2016 og 2022 ble ytterligere over 100 breer borte, viser rapporten.
«De stadig krympende isbreene bidrar til at fjellet destabiliseres. Det kan føre til hendelser som i Lötschental, der et stein- og isskred i mai begravde landsbyen Blatten,» sier Matthias Huss, leder for Glamos.
Smelting av is som ligger på land, er en av hovedårsakene til at havet stiger. Smelting av isbreer og iskappene på Grønland og Antarktis står for om lag 50 prosent av havstigningen.
Oregon og Colorado innførte i fjor kvotesystemer som setter en pris på klimagassutslipp, og New York vil følge etter. Globalt er nå 41 kvotesystemer i drift, som dekker 26 prosent av utslippene.
Mars 2026 var den varmeste som er registrert i Norge siden målingene startet i 1901. Globalt var mars den fjerde varmeste, og sannsynligheten øker for at 2026 blir svært varmt.