Hver fredag
presenterer redaksjonen fem nyhetssaker fra uken som er gått, her er
mine utvalgte:

Oppvarmingen av "den
tredje polen"

Selv om verden
klarer gigantprosjektet det vil være å begrense global oppvarming
til 1,5 grader over førindustriell tid, vil en tredjedel av isbreene
i Himalaya-Hindu Kush-regionen smelte innen 2100. Ved en oppvarming
på 2 grader forsvinner halvparten av isen, konkluderer en omfattende
forskningsrapport
der 210 forskere har samarbeidet over fem år. Isbreene i det som
gjerne kalles "den tredje polen" er vannkilden til de 250000 menneskene som
lever i regionen, og 1,65 milliarder er avhengig av de store elvene
som renner inn i India, Pakistan, Kina og andre land, minner The Guardian om. Temperaturen i fjellområdene vil stige fortere enn
på havnivå. Smeltingen av breene vil øke vannføringen i elvene
frem til 2050-60, noe som kan gi oversvømmelser. Men fra 2060-tallet
vil elvene føre mindre vann. Land som India og Nepal er allerede nå
rammet av vannmangel.

Flere varme år i
vente

2018 føyde seg inn
i rekken av varme år globalt sett det siste tiåret. Årlige
temperaturdata som ble offentliggjort av amerikanske NOAA
og NASA onsdag viste at 2018 var det fjerde varmeste året siden
målingene begynte, bare slått av 2017, 2016 og 2015. En beregning
klimaforsker Helge Drange har gjort for prosjektet 2°C og Energi og
Klima viser at global temperatur har steget med 1,05 grader
sammenlignet med førindustriell tid. Mer om temperaturutviklingen på
faktasidene Klimavakten.

Også de neste årene
vil bli varme, ifølge en prognose fra britiske Met Office. Global temperatur i femårsperioden frem til 2023 vil
ligge nær eller over 1 °C høyere enn førindustriell tid. Over
land og i det høye nord, spesielt Arktis, vil en se særlig høye
temperaturer. Tiåret fra 2014 til 2023 ligger an til å bli det
varmeste siden målingene begynte på 1800-tallet.

Klimarammede
Trump-velgere kan gi mindre polarisering

President Donald Trump har nå holdt to taler om unionens tilstand uten å nevne klima eller klimaendringer med ett ord. Et gapende hull, kaller Washington Post det. USA kan imidlertid stå overfor et klimapolitisk skifte. Onsdag sørget demokratene for å holde den første høringen om klima i Kongressen på flere år, og debatten om en Green New Deal fortsetter. Amerikanerne er betydelig mer bekymret for klimaendringer nå enn da Trump overtok. På lengre sikt kan konsekvensene av klimaendringer forandre dynamikken i amerikansk politikk, ifølge en rapport fra tankesmien Brookings. Delstater som valgte Trump blir nemlig i langt større grad rammet av klimaendringer, viser fremskrivninger. Ni av de ti statene som vil tape mest på klimaskader, stemte på Trump. Dette kan bidra til et skifte som bryter opp republikanernes blokade av klimapolitikken, argumenterer Brookings-forskerne.

Skolestreik for
klima sprer seg – og krever første politiske offer

Belgiske
skoleelevers proteststreik mot manglende
klimahandling
fortsatte i går for femte torsdag på rad. Over 10000 elever deltok
ifølge politiet i Leuven,
der ukens hovedmarsj gikk, men tusener var også ute på gatene i
Brussel. Protestene sprer seg: Torsdag sluttet for første gang
tusener av nederlandske elever seg til klimaprotesten. I Haag
demonstrerte minst 10000 for sterkere klimatiltak. Rundt 350
nederlandske forskere ga sin støtte
til elevene i et åpent brev.

Tidligere
i uken krevde de belgiske elevprotestene sitt første politiske
offer. Miljøministeren i Flandern påsto under et politisk møte at
protestene var iscenesatt og
ikke så spontane som de ser ut til – og at statlige
sikkerhetsmyndigheter hadde fortalt henne dette. Det stemte ikke, og
skandalen endte med at Joke Schauvliege trakk seg tirsdag.

En britisk
suksesshistorie: Utslippskutt

Storbritannia synker
lenger ned i brexit-kaos, men kutt i klimagassutslipp er det få som
har gjort bedre enn britene. Nye tall viser at landets
klimagassutslipp i 2017 var 42,1 prosent lavere enn i 1990 (gjelder alle klimagasser).

Carbon Brief har sett nærmere på hvordan britene har klart å kutte utslipp av den viktigste klimagassen, CO₂. 36 prosent av reduksjonen skyldes kraftsektoren, hvor gass og fornybar har erstattet kull. I 1990 sørget kull for 67 prosent av kraften, mot bare 5 prosent i 2017. Redusert drivstoff-forbruk står for 31 prosent av utslippskuttene, mens lavere strømforbruk sørget for 18 prosent. Som i mange andre land er transportsektoren et problem: Den har økt sin andel av utslippene og bare klart et lite kutt. "Dyp avkarbonisering" vil kreve kutt også i vanskelige sektorer som transport og landbruk, slår Carbon Brief fast.