Villedende fra Frp om økonomi og klima
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Undertegnede, som begge jobber i finansbransjen, har hatt en dialog gående i Aftenposten med Frp og Tor Mikkel Wara om økonomi og klima.
Vårt anliggende har vært å understreke betydningen av fullstendige regnestykker for klima- og energipolitikk. Frp tar dette til inntekt for en påstand vi ikke deler: at klimaskadene er «håndterbare» og at klimatiltak er for dyre. Det er å snu poenget vårt på hodet. For vår lange erfaring fra bærekraftig finans har gitt oss et klart bilde av at fullstendige regnestykker, alt iberegnet, peker mot at Norge bør omstille seg raskere, ikke saktere.
Det vi synes er synd, er at Frps påstander viser seg å finne gjenklang i større befolkningsgrupper enn bare de som stemmer på partiet, blant annet i vår egen bransje.
Frp hevder at kostnadene ved klimaendringer allerede er utredet, med konklusjon om at de er håndterbare – med henvisning til FNs klimapanel og NOU-rapporten «Norge i hardt vær – samfunnsøkonomiske vurderinger av klimatilpasning» (2026).
Klimaendringene er ingen eksistensiell trussel
Dette er i beste fall en feiltolkning av rapportene. Det er verdt å minne om at FNs generalsekretær omtalte den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel som en «overlevelsesguide for menneskeheten», og advarte om at verden trenger klimahandling «på alle fronter, alt på en gang» – ikke en bekreftelse på at skadene er under kontroll.
Når Wara kaller skadene «håndterbare», er det fordi mye som har en verdi for samfunnet og økonomien, ikke har en markedspris og derfor er utelatt eller underpriset i regnestykkene han bruker. Fravær av en markedspris betyr ikke fravær av økonomisk verdi, bare at regnestykket ikke fanger det opp.
NOU-en han henviser til, er tydelig på at dette skyldes mangel på kunnskap og verdiestimater, ikke at konsekvensene er ubetydelige. Det samme gjelder kostnadssiden ved klimatiltak. Men kostnaden ved å handle må ses opp mot kostnaden ved å la være.
Ifølge Wara er Norge for lite til å påvirke verdens klima målbart. Det er et sidespor til den reelle debatten om omstillingsrisiko, selv om vi mener Norge bør kutte utslipp på lik linje med våre naboland.
Frp og klimapolitikken: Hva er det egentlig Wara vil endre på?
Vårt poeng er at Norge, med sine olje- og gassinteresser, er økonomisk eksponert for at andre land skjerper sin klima- og energipolitikk. I sin State of the Union-tale krevde EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen redusert avhengighet av importert fossil energi. Og i forslaget til Arktis-strategi som snart presenteres, vil kommisjonen, ifølge kilder, gå inn for å opprettholde forbudet mot ny olje- og gassvirksomhet nord for polarsirkelen – en betydelig del av norsk sokkel.
Norge er ikke EU-medlem, men EU er Norges viktigste kunde for olje og gass. Det er en omstillingsrisiko for norsk økonomi, og den forsvinner ikke fordi Norge er et lite land.
Frp og Wara etterlyser en fullstendig utredning av kostnadene ved norsk klimapolitikk, men forutsetter svaret før den er gjort. Skal regnestykkene faktisk bli fullstendige, må alle elementene tas med – ikke bare de som er enkle å prissette. Regnes omstillingsrisiko og verdier uten markedspris inn, er det ikke gitt at regnestykkene lander der han tror. Vi tror snarere at prisen for å vente er høyere enn prisen for å handle.
