En realitetsorientering om olje og gass
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Norske politikere er flinke til å minne om hvor mye energi Norge sender ut i verden gjennom vår olje- og gasseksport. Et godt eksempel er Tor Mikkel Waras innlegg i Aftenposten 2. oktober, hvor han mener at det grønne skiftet trenger en realitetsorientering. For å gjøre det, bruker han disse tallene:
«I fjor produserte EU pluss Storbritannia 960 TWh sol- og vindenergi til sammen. Energien i norsk olje var 1160 TWh, mens energien i norsk gass var 1200 TWh.»
Hele Europas produksjon av sol og vind er altså mindre enn energien av både olje og gass fra norsk sokkel!
Norske politikere har uten tvil lært talepunktene til oljenæringen.
Tor Mikkel Wara er ikke alene om å bruke disse eksemplene for å illustrere hvor lite energi vi får fra fornybare kilder – og hvor viktig norsk eksport av olje og gass er. Både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg har brukt akkurat de samme tallene i sine taler på Offshore Norges årskonferanser.
Så norske politikere har uten tvil lært talepunktene til oljenæringen. Men hvis målet er å gi en realitetsorientering for det grønne skiftet, er tallene er svært misvisende. De viser først og fremst hvor galt det går når man sammenligner epler og pærer.
Fossil energi er lite effektivt
Energibruk skjer i en lang kjede som starter med en primær kilde og ender med en energitjeneste i samfunnet. Olje og gass er eksempel på primærenergi, mens energitjenestene vi ønsker er lys i taket, framdrift på veien og kald øl i kjøleskapet.
For fossil energi er det svært store tap på veien fra primærenergi til nyttig energi. Olje må innom et raffineri for å bli til bensin eller diesel. I motoren til en bensinbil forsvinner det meste av energien i varme og ineffektivitet. Av råoljen vi eksporterer fra Nordsjøen, forsvinner rundt 75 prosent av energien før bilen får framdrift på veien.
Veien fra primærenergi til nyttige energitjenester er altså mye lengre for olje og gass enn for fornybar energi.
Til sammenligning er primærenergien fra et vann- eller solkraftverk strøm som kan utnyttes direkte i en elbil. Energitapet gjennom hele verdikjeden er rundt 25 prosent.
Det samme gjelder for gassen vi eksporterer fra Norge. Før det blir til strøm i et gasskraftverk i Europa, forsvinner over halvparten av energien. I mange EU-land brukes gass som oppvarming, men hvis gass byttes ut med elektriske varmepumper øker energieffektiviteten med inntil 500 prosent.
Veien fra primærenergi til nyttige energitjenester er altså mye lengre for olje og gass enn for fornybar energi. Og energitapet på veien er minst dobbelt så stort. For olje og gass forsvinner rundt to tredjedeler av energien på veien fra norsk sokkel til de energitjenestene vi ønsker oss.
Den nyttige energien
Tor Mikkel Wara har rett i at energiinnholdet i norsk råolje er større enn i all sol- og vindkraft i Europa. Men det sier mer om hvor ineffektiv vår fossile energibruk er, enn hvor mye fornybar energi vi trenger for å kjøre like mange kilometer på europeiske veier i et elektrifisert transportsystem. Den nyttige energien i norsk olje er ikke 1160 TWh, men mindre enn 400 TWh.
Til politikernes forsvar må det sies at det ikke bare er de som blander epler og pærer i energisystemet. Både nasjonal og internasjonal energistatistikk er bygd opp med utgangspunkt i fossil energi. Det betyr at vi i stor grad måler hvor mye energi som mates inn i starten av energisystemet, ikke energien vi faktisk får ut som transport, lys, varme og alt det andre vi ønsker som sluttbrukere.
Den globale veksten i fornybar energi tvinger nå fram endringer i hvordan vi teller energi.
Det er omtrent like nyttig som å måle verdens matproduksjon i jordbruksareal, framfor maten vi til slutt får på bordet.
Men den globale veksten i fornybar energi tvinger nå fram endringer i hvordan vi teller energi. IEA skrev allerede for to år siden at verden var i ferd med å gå inn i «The age of Electricity». Nå sier IEA at vi allerede er kommet over i den nye tidsalderen, og at elektrifiseringen fortsetter i akselererende tempo. Det betyr mye mer effektiv energibruk, og raskere utslippskutt i transport og andre sektorer.
IEA: Inn med strøm, ut med olje – mye olje
Det er ingen tvil om at omstillingen fra fossil til fornybar energi er en svært stor oppgave. Men den er mye mindre enn norske politikere liker å gi inntrykk av. Det er den viktigste realitetsorienteringen vi trenger i energidebatten.
