Norge og USA advarte – nå utsetter EU krav til oljenæringen om å hindre utslipp av klimagasser

Importører av olje, gass og kull til Europa skal få ett års utsettelse av en rekke sentrale krav i EUs metanforordning. Det foreslo EU-kommisjonen i dag.

– Mens vi nærmer oss en vanskelig vinter med tanke på energipriser, må vi være tilpasningsdyktige og pragmatiske i implementeringen av reglene våre, sier EUs energikommissær Dan Jørgensen om beslutningen.

Metanforordningen ble vedtatt i 2023 og tar sikte på å hindre utslipp av metan til atmosfæren. Metan er en potent klimagass som fører til mange ganger mer oppvarming enn CO₂, og flere store olje, gass og kullprodusenter mangler tiltak for å hindre utslippene.

Ettersom mesteparten av EUs forsyning av fossil energi er import, setter forordningen krav til at importører må overvåke, verifisere og sertifisere metanutslippene fra produsentene de kjøper fra. Med andre ord må tyske Uniper forsikre seg om at oljen og gassen de kjøper fra norske Equinor, er produsert i tråd med kravene.

Norge, USA og oljelobbyen

Fossilindustrien og bransjeorganisasjonene IOGP og Fuels Europe har advart mot at kravene til verifisering og sertifisering er vanskelige å få til i praksis, og bedt om mer tid for å utvikle er fungerende system. I en uttalelse på fredag 9. oktober ba IOGP om en utsettelse på tre år, i stedet for ett. Også land som Norge og USA har advart mot at reglene er uklare.

– Effekten av eventuelt å innføre metanforordningen kan bli store kostnader, lavere gasseksport og høyere utslipp. Det er ingen tjent med. Norge vil derfor anbefale EU å se på metanforordningen på nytt, skrev statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak i Energidepartementet i en epost til Energi og Klima i sommer.

Risikoen er ifølge industrien at store mengder energi blir ugyldig for import til EU, og at det dermed kunne bli pris- eller forsyningssjokk i EU når kravene skulle iverksettes fra 1. januar 2027. Klimaorganisasjoner som Environmental Defense Fund og Climate Action Europe har vist til en analyse fra Rystad Energy som de mener viser at det er mer enn nok gass tilgjengelig på verdensmarkedene som møter kravene i metanforordningen.

Kommisjonen foreslo opprinnelig bare at medlemslandene i EU ikke skulle håndheve bøtene når de konstaterte brudd på metanforordningen, og mente det var nok for å hindre påvirkning på energiprisene. Men etter et felles brev fra flere av EUs medlemsland, deriblant Frankrike, måtte energikommissær Dan Jørgensen tilbake til tegnebrettet.

Avviser vakling

Energitalsperson for kommisjonen Anna Kaisa Itkonen avviser at de har gitt etter for press fra industrien.

– Vi gir ikke etter for de store oljeselskapenes interesser. Vi må huske at mange selskaper vil følge kravene i forordningen, og mange land er allerede i gang med å implementere dem. Men det har vært et opprop fra mange medlemsland om å lette på trykket som industrien nå opplever, sier hun til spørsmålet fra Energi og Klima.

Samtidig erkjenner sjefstalsperson Paula Pinho at uforutsette hendelser har endret rammene for metanforordningens ikrafttredelse.

– Vi kunne ikke forutse at vi skulle få en krise i Hormuzstredet da vi forberedte metanforordningen. Men det har påvirket prisene og satt markedet under stress, og derfor gir vi noe fleksibilitet i implementeringen, sier Pinho.

Kan måtte bryte «brannmur» i parlamentet

Resultatet er utsettelsen på ett år, som under plenumsmøtet i Europaparlamentet i Strasbourg forrige uke møtte betydelig motstand fra partigrupper som sosialdemokratene og liberalerne.

– Vi opplevde nettopp en ekstremt varm sommer. Og minst 10.000 europeere døde som følge av den ekstremvarmen. Det skyldes klimaendringene, og de drives frem av metanutslipp. Metan er alene ansvarlig for rundt en tredjedel av klimaendringene. Denne metanforordningen er derfor svært viktig for å beskytte europeeres liv og helse, sa for eksempel den franske representanten Thomas Pellerin-Carlin, fra sosialdemokratene.

Dersom utsettelsene skal rekke å tre i kraft før kravene blir gjeldende 1. januar, må både parlamentet og medlemslandene akseptere en svært forenklet forhandling. Da er det mulig at de konservative i EPP igjen må bryte «brannmuren» og samarbeide med ytre høyre.