Vent med feiringen av jordbrukets klimakutt
Regjeringen hevder at nesten halvparten av jordbrukets klimamål er oppnådd. De faktiske utslippskuttene er langt mindre, skriver forskerne Bob van Oort og Klaus Mittenzwei.
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Tenk deg en kommune som lover å kutte gjelden med en milliard kroner det neste tiåret. Etter fem år er gjelden bare redusert med 36 millioner kroner. Likevel inviterer kommunen til pressekonferanse og skryter av at den nå er halvveis til målet. Hvorfor?
Fordi kommunens økonomer egentlig hadde trodd at gjelden ville øke kraftig i denne perioden. Når den øker mindre enn forventet, eller holder seg omtrent uendret, kan kommunen føre opp store «innsparinger» på papiret. Selv om det er gøy med feiring, er gjelden altså nesten like stor som før.
Omtrent slik kan vi se på regjeringens presentasjon av status for klimautslipp fra jordbruket, som nylig ble lagt fram.
I analysen heter det at jordbruket har kuttet rundt 47 prosent av sine klimautslipp så langt og at norske bønder dermed ligger foran skjema i arbeidet med en utslippsreduksjon som ble avtalt i 2019. I denne avtalen heter det at jordbruket skulle kutte 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter mellom 2021 og 2030.
Slik en kommune kan omregne ulike inntekter og utgifter til kroner for å føre et budsjett, omregnes metan, lystgass og CO₂ til CO₂-ekvivalenter for å føre et klimaregnskap. Analysen viser at det er gjort utslippskutt på 2,34 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.
Tilsynelatende er det omtrent halvveis til mål. Men disse kuttene er beregnet i forhold til en referansebane: En beregnet forventning om framtidige utslipp. Det er ikke det samme som faktiske utslippskutt, og vi mener festen må vente.
I klimaavtalen som ble inngått for sju år siden mellom regjeringen og jordbruket, var intensjonen at målet om utslippskutt skulle nås gjennom en kombinasjon av flere tiltak: Bøndene skulle produsere mat med lavere utslipp gjennom bedre drift, arealbruk og energibruk. Regjeringen skulle bidra til kostholdsendringer for blant annet å dempe etterspørselen etter rødt kjøtt og redusere behovet for husdyr.
Alt har ikke gått etter planen: For eksempel har det vært problemer med innføring av metanhemmere, som skulle være et av de viktigste tiltakene.
I tråd med avtalen er utslippskuttene beregnet mot det som var forventet av utvikling i utslipp for perioden 2021-2030. Denne forventningen overvurderte befolkningsvekst, kjøttkonsum, antall dyr, mineralgjødselbruk og overgangen fra skog til beite.
Rapporten peker på at det er færre husdyr og at det er gjort færre arealendringer enn forventet, mens Bondelaget fremhever forbedringer innen avl, fôr og teknologi som gir utslippskutt.
Hvis vi i stedet måler hvor mye utslippene faktisk er kuttet så langt, er det kun en reduksjon på 0,178 millioner tonn. Det utgjør rundt 3,6 prosent av de avtalte 5 millioner.
Dermed er den aller største andelen av utslippskuttene som feires, bare kutt på papiret, ikke ordentlige utslippskutt som er nødvendig for å hindre klimaendringer.
Framdrift er bra, og utslippskutt mot en referansebane er ikke uten verdi. Det viser at utviklingen har gått i en mer klimavennlig retning enn forventet.
I praksis har bøndene gjort en innsats med å redusere utslipp gjennom å redusere antall husdyr og med gjødselbruk, mens utslippene fra arealbruk har økt.
Problemet er at avvik mellom forventet og faktisk utvikling gjør at jordbruket nærmest kan innfri sine forpliktelser uten å måtte kutte virkelige utslipp i særlig stor grad. Når mål og resultater kommuniseres til offentligheten, bør det være full åpenhet om forskjellen mellom unngåtte utslipp og faktiske utslippskutt.
Det er lett å få inntrykk av at jordbruket nå er på stø kurs mot 2030 når det framstilles som at nesten halvparten av klimamålet er oppnådd. Og i forhold til avtalen er de det, men kutt på papiret hjelper ikke klimaet.
Landbruksministeren roser både jordbruket og den enkelte bonde for innsatsen, og klimaministeren hevder til alt overmål at det er gjort et systematisk arbeid over tid som har gitt «viktige reduksjoner i klimagassutslippene fra jordbruket». Men det stemmer jo ikke. Når det framstilles slik, flyttes oppmerksomheten bort fra at den vanskeligste jobben med utslippskutt i jordbruket fortsatt gjenstår, og over til andre politiske mål som økt matproduksjon og styrket beredskap. Selv om også disse er viktige, er ikke klimajobben gjort.
Får vi ikke ned utslippene i jordbruket så vel som i andre sektorer, vil konsekvensene av klimaendringene i økende grad ramme både jordbruket, matproduksjon og andre samfunnstjenester hardt. Atmosfæren påvirkes ikke av forventede utslipp, men av faktiske utslipp.
