13450 færre årsverk i norsk landbruk innen 2035 kan bli konsekvensen dersom forbruket av rødt kjøtt reduseres i tråd med nasjonale kostholdsråd, viser den ferske rapporten til Miljødirektoratet.

– Det er svært, svært dramatisk, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.

Han mener kutt i kjøttproduksjon vil være helt feil kurs.

– Vi skal øke matproduksjonen og styrke beredskapen fremover. Da er dette helt feil vei å gå.

Gimming understreker at Bondelaget støtter økt produksjon av frukt, grønt og plantebasert mat i Norge, men mener dette må komme i tillegg til, ikke i stedet for, husdyrproduksjon.

– Jeg er tilhenger av et variert kosthold. Men poenget er at vi må bruke ressursgrunnlaget vi har i Norge. Store deler av arealene våre egner seg best til gress og beite, og rundt 70 prosent av arealene kan ikke brukes til annet enn dette.

Ifølge Gimming bør innsatsen rettes mot å kutte utslipp, ikke produksjon.

– Vi kan bruke dyrket mark til karbonlagring, blant annet gjennom biokull. Vi kan forbedre fôret til husdyra og redusere metanutslipp gjennom avl. Det er store muligheter til å kutte utslipp uten å redusere matproduksjonen.

Han tror ikke forbruket av rødt kjøtt vil endre seg dramatisk med det første og mener et kutt i norsk kjøttproduksjon kun vil føre til økt import.

– Konsekvensen vil være økt importavhengighet og svekket matberedskap. Etterspørselen forsvinner ikke, den vil bli dekket av import med høyere utslipp enn norsk produksjon.

Frykter for distriktene

Bondelagslederen er også bekymret for distriktene. Skal man kutte i kjøttproduksjonen, er det bøndene som driver med ammekyr, sau og svin det vil gå hardest utover, ifølge Miljødirektoratets rapport.

Rundt 62 prosent av ammekyr og 85 prosent av Norges sau befinner seg i Nord-Norge, på Vestlandet og i fjellbygder i Trøndelag og Sør-Norge.

– Hoveddelen av beitedyra finnes i Distrikts-Norge. Forsvinner kjøttproduksjonen, rammer det distriktsjordbruket og mange lokalsamfunn svært hardt.

For lite nyansert debatt

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg, mener debatten om tiltakene bør bli mer helhetlig.

– I det store opplever vi at vi trenger en mer jordnær miljøpolitikk, der vi forbruker mindre og bruker ressursene bedre.

Han mener det er for enkelt å kun fokusere på kutt i rødt kjøtt.

– Det er en for enkel tilnærming å bare snakke om kutt i rødt kjøtt. Det vi trenger er en omlegging av jordbruket mot bedre bruk av utmarksressursene, som vi har mye av i Norge.

Solberg er derimot åpen for å bruke pris som virkemiddel for å få ned forbruket.

– Vi er ikke negative til å bruke pris mer aktivt, og det kan være aktuelt å gjøre rødt kjøtt dyrere.

Samtidig understreker han at konsekvensene av tiltakene Miljødirektoratet har lagt fram, avhenger av hvordan de gjennomføres.

Bidrar til selvforsyning

I fjor oppnenvte regjeringen et matsystemsutvalg som skal foreslå konkrete tiltak som kan gjøre norsk matproduksjon mer bærekraftig. Utvalget skulle egentlig levere rapporten i februar i år, men har fått utsatt frist til 1. november.

– Hvis endringer i kosthold fører til bedre selvforsyning og bedre bruk av norske arealer, kan det være interessant. Men hvis det bare fører til nedlegging av norsk jordbruk og økt import, mener jeg det er elendig politikk.

Han mener videre debatten om rødt kjøtt blir for lite nyansert og ikke skiller mellom ulike produksjonsformer.

– Ammeku og sau er beitedyr som i stor grad lever av norske gress- og utmarksressurser. Dermed bidrar de mer direkte til norsk selvforsyning enn andre typer kjøttproduksjon. Den forskjellen mangler i diskusjonen i dag.