Klimakrisen krever flere løsninger – også karbonfangst
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Aled Fisher både feilsiterer og feiltolker meg i sitt svarinnlegg på Energi og Klima 24. september.
For det første: Ifølge Fisher skriver jeg at det «ikke er realistisk å fase ut kunstgjødsel på sikt». Det stemmer ikke. Jeg skrev følgende: «Selv om vi bør arbeide for mer effektiv bruk av kunstgjødsel og utvikle gode alternativer, er det ikke realistisk å fase den ut på kort sikt».
Hovedpoenget i mitt innlegg om at Yaras CCS-åpning er godt nytt, var nettopp at det er mulig å både få til utslippskutt med CCS i dag og systemendring på sikt.
Dette er debatten
- 8. september skrev Energi og Klimas kommentator Anders Bjartnes at det var gode grunner til å feire Yaras CCS-anlegg i Nederland og kalte det «et helt nødvendig steg» for en viktig teknologi.
- 10. september svarte seniorrådgiver Aled Fisher i Oil Change International at det finnes mange gode grunner til å ikke feire karbonfangst. Han mener karbonfangst ikke bør framstilles som en nødvendig klimaløsning, fordi teknologien har begrenset dokumentert effekt i stor skala, er kostbar og ressurskrevende, og kan bidra til å opprettholde miljøskadelig kunstgjødselproduksjon.
- 17. september svarte fagansvarlig for industri i ZERO, Martine Mørk, at karbonfangstanlegget er gode nyheter. Hun viste til at anlegget skal kutte 800 000 tonn CO₂ fra en industri verden fortsatt er avhengig av, selv om karbonfangst ikke løser kunstgjødselens øvrige klima- og miljøproblemer. Hun mener det er urealistisk at verden raskt kan fase ut kunstgjødsel, og at karbonfangst derfor er en nødvendig del av å kutte utslippene fra en produksjon vi fortsatt vil være avhengige av.
- I et nytt svar til ZERO publisert 24. september skriver Fisher at det er karbonfangst i storskala er det urealistiske. Oil Change International det er mer realistisk å redusere og erstatte slik produksjon gjennom strukturelle endringer i produksjon og forbruk.
- I dette innlegget svarer ZERO at også de ønsker systemendring. Men at det er mulig å både få til utslippskutt med CCS i dag og systemendring på sikt.
Utfordringen med kunstgjødsel er at vi ikke har realistiske alternativer som kan erstattebruk i morgen. Derfor må vi kutte utslipp samtidig som vi jobber for systemendring og nye metoder for matproduksjon. I Zerorapporten viser vi hvordan Norge kan redusere bruk av kunstgjødsel med 10 prosent, samtidig som vi foreslår virkemidler for produksjon av biogjødsel fra biogassproduksjon.
Jeg er veldig spent på å høre Fisher og Oil Change International (OCI) sine tanker om hvordan vi kan kutte bruk av kunstgjødsel nå, uten å få problemer med å produsere nok mat samtidig, eller hvordan utslipp fra industrien kan kuttes uten å legge ned industri som produserer varer vi trenger.
Karbonfangst og -lagring koster penger, men å la være å kutte utslippene, koster mer.
Yara har investert i karbonfangst på bakgrunn av kostnaden ved utslipp i EUs kvotesystem. Det betyr at EUs klimapolitikk fungerer, og at teknologikostnadene er tatt ned.
Solceller og batterier kostet veldig mye mer før de ble tatt i bruk i stor skala. I dag utkonkurrerer fornybare løsninger fossil energi i mange regioner. Norge har brukt milliarder på karbonfangst og -lagring, både på å utvikle teknologi og verdikjeder. Nettopp for å få ned kostnadene på sikt, for alle. Og, ja store industriprosjekter som aldri er testet ut før kan ofte overskride både budsjett og tidslinje.
Yara har investert i karbonfangst på bakgrunn av kostnaden ved utslipp i EUs kvotesystem. Det betyr at EUs klimapolitikk fungerer, og at teknologikostnadene er tatt ned. Investeringen var på i overkant av to milliarder kroner, og støtten fra den nederlandske staten var på i overkant av 300 millioner kroner. I dette tilfellet var det selskapet selv som tok den største kostnaden.
Første fase av Northern Lights belaget seg på mye statsstøtte, andre fase var kommersiell.
Poenget er at vi må gjøre alt.
Jeg prøver ikke å si at karbonfangst og -lagring kommer til å bli «billig». Dette er store industrielle prosjekter og vil aldri komme uten en kostnad. Karbonfangst er dessuten enklere fra ammoniakkproduksjon enn mange andre industriprosjekter, som dermed vil ha behov for mer støtte. Jeg mener det er verdt kostnaden.
Poenget er at vi må gjøre alt. Vi må både verne naturlige karbonlagre og kutte utslipp fra såkalt hard-to-abate-industri, som gjødselindustrien. Når målet er å holde global temperaturøkning under to grader, kan vi ikke bare velge den ene løsningen.
Fisher kan finne alle våre forslag for å kutte utslipp i tråd med klimamålene for 2030 og 2035 i Zerorapporten. Karbonfangst- og lagring er ett av veldig mange tiltak vi jobber for.
I ZERO ønsker vi å få til systemendring, men vi forholder oss også til verden slik den fungerer.