Klimakrisen krever flere løsninger – også karbonfangst

Utfordringen med kunstgjødsel er at vi ikke har realistiske alternativer som kan erstattebruk i morgen. Derfor må vi kutte utslipp samtidig som vi jobber for systemendring og nye metoder for matproduksjon. I Zerorapporten viser vi hvordan Norge kan redusere bruk av kunstgjødsel med 10 prosent, samtidig som vi foreslår virkemidler for produksjon av biogjødsel fra biogassproduksjon.

Jeg er veldig spent på å høre Fisher og Oil Change International (OCI) sine tanker om hvordan vi kan kutte bruk av kunstgjødsel nå, uten å få problemer med å produsere nok mat samtidig, eller hvordan utslipp fra industrien kan kuttes uten å legge ned industri som produserer varer vi trenger.

Karbonfangst og -lagring koster penger, men å la være å kutte utslippene, koster mer.

Yara har investert i karbonfangst på bakgrunn av kostnaden ved utslipp i EUs kvotesystem. Det betyr at EUs klimapolitikk fungerer, og at teknologikostnadene er tatt ned.

Solceller og batterier kostet veldig mye mer før de ble tatt i bruk i stor skala. I dag utkonkurrerer fornybare løsninger fossil energi i mange regioner. Norge har brukt milliarder på karbonfangst og -lagring, både på å utvikle teknologi og verdikjeder. Nettopp for å få ned kostnadene på sikt, for alle. Og, ja store industriprosjekter som aldri er testet ut før kan ofte overskride både budsjett og tidslinje.

Yara har investert i karbonfangst på bakgrunn av kostnaden ved utslipp i EUs kvotesystem. Det betyr at EUs klimapolitikk fungerer, og at teknologikostnadene er tatt ned. Investeringen var på i overkant av to milliarder kroner, og støtten fra den nederlandske staten var på i overkant av 300 millioner kroner. I dette tilfellet var det selskapet selv som tok den største kostnaden.

Første fase av Northern Lights belaget seg på mye statsstøtte, andre fase var kommersiell.

Poenget er at vi må gjøre alt.

Jeg prøver ikke å si at karbonfangst og -lagring kommer til å bli «billig». Dette er store industrielle prosjekter og vil aldri komme uten en kostnad. Karbonfangst er dessuten enklere fra ammoniakkproduksjon enn mange andre industriprosjekter, som dermed vil ha behov for mer støtte. Jeg mener det er verdt kostnaden.

Poenget er at vi må gjøre alt. Vi må både verne naturlige karbonlagre og kutte utslipp fra såkalt hard-to-abate-industri, som gjødselindustrien. Når målet er å holde global temperaturøkning under to grader, kan vi ikke bare velge den ene løsningen.

Fisher kan finne alle våre forslag for å kutte utslipp i tråd med klimamålene for 2030 og 2035 i Zerorapporten. Karbonfangst- og lagring er ett av veldig mange tiltak vi jobber for.

I ZERO ønsker vi å få til systemendring, men vi forholder oss også til verden slik den fungerer.

Hva er «realistisk» med karbonfangst i storskala?