Hva er «realistisk» med karbonfangst i storskala?

Hvis karbonfangst skal brukes globalt på mange industrianlegg (som må skje hvis teknologien skal være verdens foretrukne løsning i disse «hard-to-abate»-sektorene), slår forskning fast at dette vil koste mange milliarder, og trolig billioner, mer hvert år enn et mindre karbonfangstavhengig veikart mot 2050.

Les også:

CO₂-fangst, datalagring og Sverige – alle trenger grønnere politikk

Det er umulig for karbonfangst å redusere utslippene fra disse industrianleggene til null eller nesten null. I kunstgjødsel, slik som i sementproduksjon, berører karbonfangst bare en del av utslippene fra hele livssyklusen. Og de fleste karbonfangstprosjektene presterer langt under mål. Hvordan vil ZERO at vi da skal behandle de enorme resterende utslippene fra disse industriene – og hvor vil pengene komme fra, når vi allerede har brukt svimlende summer på karbonfangst?

Hvilket grunnlag har ZERO for å presentere karbonfangst som en løsning som er klar til å rulles ut nå, mens strukturelle tiltak fremstilles som noe som tilhører fremtiden?

Disse i aller beste fall svært beskjedne utslippskuttene fra karbonfangst, vil også ligge langt frem i tid, siden karbonfangstprosjektene pleier å ta mange år og som oftest blir utsatt. Hvilket grunnlag har ZERO for å presentere karbonfangst som en løsning som er klar til å rulles ut nå, mens strukturelle tiltak fremstilles som noe som tilhører fremtiden?

Grunnen til at tidsperspektivet er avgjørende her, er at valg av karbonfangst i dag kan føre til «lock-in» av forurensende aktiviteter og avskrive mulighetene for nettopp de dypere, strukturelle tiltakene som faktisk ville redusert utslippene mer – særlig erstatning av mer forurensende aktiviteter og produkter med mer bærekraftige alternativer.

Mørk sier at ZERO vil fremme redusert bruk av kunstgjødsel og mer gjødsel fra husdyrmøkk, men hvordan vil dette gjøres i praksis når enorme investeringer i karbonfangst samtidig skal brukes for å holde kunstgjødselproduksjon i gang, noe som vel må vare i flere tiår for at investeringene lønner seg?

Karbonfangst i storskala innebærer flere inngrep og risikoer for naturen og samfunnet.

Hvis vi blir låst til storskala kunstgjødselproduksjon, må vi også leve med store skader fra nitrogenforurensing, som allerede i dag koster Europe alene mange milliarder per år.

Karbonfangst i storskala innebærer flere inngrep og risikoer for naturen og samfunnet. Vi må sette av store deler av allerede sårbare havområder til karbonlagring, og sprenge og mudre i havn for å muliggjøre CO₂-frakt med skip (som sett i Oslo havn). Permanent karbonlagring innebærer evige investeringer i monitorering og tiltak mot lekkasjer. Selv bittesmå lekkasjer over lengre tid vil utsette fremtidige generasjoner til klimaendringer.

Vi blir nødt til å stole på at land som USA og Russland sikrer karbonlagrene, og stole på tallene som disse landene og oljeindustrien oppgir for lagring, når vi allerede har sett at Equinor har måttet beklage feilrapportering av slike tall i Norge.

Hvor «realistisk» er dette og hvor mye vil det koste over tid? Og hvor mange naturlige karbonlagre kunne man vernet eller restaurert med slike evigvarende, enorme ressurser?

Ved å begrense våre ambisjoner til karbonfangst, tilsier det at vi må være fornøyde med at vi ødelegger verden litt mindre.

Mørks innlegg illustrerer hvordan støtte til karbonfangst lett fører til at man unnskylder at vi ikke endrer måten vi produserer og forbruker ting på i dag, med en forklaring om at det er «for vanskelig». Karbonfangst stenger i praksis mulighetene for mer strukturelle, systemiske endringer, som redusert forbruk generelt, sirkulære løsninger og erstatning av forurensende produkter med mer bærekraftige alternativer.

Ved å begrense våre ambisjoner til karbonfangst, tilsier det at vi må være fornøyde med at vi ødelegger verden litt mindre, og må alltid utsette politikken og endringene som faktisk hadde løst krisene vi står overfor.

Det er dette, ikke berettiget kritikk av karbonfangst, som er urealistisk.

Jo, Yaras karbon­fangstanlegg er gode nyheter