3

Stillinger
3
Klimakalender
Klimadesken
Kåre Fostervold
Kåre Fostervold
Administrerende direktør i Sirk Norge.
Publisert 28.10.2026, 11:38
Sist oppdatert 29.10.2026, 13:47
Debatt

Hva er regjeringens plan B for karbon­fangst?

At staten dropper støtte til karbonfjerning betyr for enkelte aktører at milliardinvesteringer settes på vent eller i verste fall blir skrinlagt. Det er alvorlig, skriver administrerende direktør Kåre Fostervold i Sirk Norge.
To kvinner i refleksvester, én oransje og én gul, står utendørs i et industriområde.
Driftsjef ved Haraldrud gjenbruksstasjon Vainy Brustad sammen med klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap) under et besøk på gjenvinningsstasjonen på Haraldrud. Sirk Norge reagerer sterkt på at lovet støtte til karbonfjerning ikke kom i statsbudsjettet. (Foto: Jonas Been Henriksen / NTB)
Publisert 28.10.2026, 11:38
Sist oppdatert 29.10.2026, 13:47
Kåre Fostervold
Kåre Fostervold
Administrerende direktør i Sirk Norge.
Debatt

Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.

Regjeringen har i statsbudsjettet valgt å kutte overføringen til Klima- og energifondet i Enova med rundt 3,6 milliarder kroner. Dette kuttet rammer slik vi tolker det blant annet den øremerkede bevilgningen på 700 millioner kroner som skulle gått til reduksjon av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri og avfallsforbrenning.

Les også:

Stats­budsjettet 2027: De viktigste klimasakene

En mann i mørk dress går gjennom stortingssalen mens han holder noen papirer, med sittende deltakere ute av fokus i bakgrunnen.

Når dette skjer samtidig som det ikke innføres noen belønningsordning for fangst og lagring av biogent CO₂ på grunn av utfordringer knyttet til EØS- og statsstøtteregelverket, må vi stille et helt grunnleggende spørsmål:

Ønsker regjeringen egentlig at det skal investeres i karbonfangst på norske avfallsforbrenningsanlegg? Og hva er egentlig plan B?

En utslippsutfordring som vokser

Utslippene fra avfallsforbrenning er ikke marginale. I SSBs utslippstall under kategorien energiforsyning utgjør avfallsforbrenning hoveddelen, med cirka 1,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2025. Siden 1990 har disse utslippene økt med hele 235 prosent, og de står i dag for rundt 2,5 prosent av Norges samlede klimagassutslipp på 44,1 millioner tonn.

Les også:

Regjeringen dropper gulrot for karbon­fjerning – frykter at prosjekter ryker

Smilende kvinne i oransje refleksvest foran stablede hvitevarer.

Samtidig spiller disse anleggene en kritisk rolle i samfunnet. Norske avfallsforbrenningsanlegg behandlet over 3,1 millioner tonn avfall i 2023, hvorav cirka 1,55 millioner tonn var restavfall. De leverer cirka 42 prosent av all fjernvarme som produseres i Norge, i tillegg til industriell varme og strøm. For å håndtere avfallet vi ikke klarer å materialgjenvinne uten at det havner på deponi, er vi helt avhengige av denne infrastrukturen.

Skal Norge nå sine nasjonale klimamål, kommer vi ganske enkelt ikke utenom karbonfangst, lagring og utnyttelse på avfallsforbrenningsanleggene. Dette påpeker også Miljødirektoratet i rapporten Klimatiltak 2026.

Usikkerhet rammer hele bransjen

Uten forutsigbare rammebetingelser eller støtteordninger står en hel bransje i stampe. Industrisamarbeidet KAN (Klimakur for Avfallsforbrenning i Norge) samler aktører som Lunera Energi, Forus Energigjenvinning, BIR Ressurs, Returkraft, Hafslund Celsio, FREVAR, Eidsiva Bioenergi, SAREN Energy og Tafjord Kraftvarme. Alle disse jobber aktivt med planer for karbonfangst, men alle møter nå den samme veggen.

Les også:

EU har gitt industrien tid – nå må Norge levere

Mann i dress som taler fra en talerstol, med «Capture the moment» vist på en grønn skjerm bak ham.

Når staten dropper den økonomiske gulroten og peker på statsstøtteregler i dialog med ESA, etterlates anleggene uten en fungerende forretningsmodell.

For aktører som FREVAR i Fredrikstad eller BIR i Bergen betyr dette at milliardinvesteringer settes på vent eller i verste fall blir skrinlagt. Det er alvorlig. Det er ikke viljen det står på for disse anleggene, det er mangelen på forutsigbare rammevilkår fra myndighetene.

Industrien trenger svar

Det holder ikke at regjeringen sier de vil «jobbe aktivt for regelverksendringer» en gang i fremtiden uten å gi noen tidslinje. Norske avfallsforbrenningsanlegg må få vite:

Hvordan skal Norge nå klimamålene når noen av de største punktutslippene i fastlandsindustrien mister sin finansielle ryggdekning? Hva er regjeringens plan B for å sikre karbonfangsten som kan redusere 1,1 millioner tonn CO₂-utslipp fra norske avfallsforbrenningsanlegg?

Les også:

Vi trenger Aasland som pesten

En blond person i en oransje refleksvest titter frem bak en hvit vegg og holder døren til en vaskemaskin åpen.

Avfallsforbrenningsanleggene vil gjerne karbonfange. Nå må regjeringen vise at de mener alvor med sine egne utslippsmål og gi næringen rammebetingelsene som trengs.

Har du et innlegg du vil dele med Energi og Klima? Send en e-post til energiogklima@energiogklima.no
ANNONSE
Bluesky
Foretrekk oss i Google

Les også

Unge mennesker ser på en bygning med store skilt med teksten «COP17», «HANDLING FOR NATUREN» og «GRØNN SONE», samt en vertikal hage.
21. oktober 2026

FNs natur­toppmøte: Noe går i riktig retning

En smilende kvinne med langt, mørkt hår, iført en svart kåpe over en rød topp, ser mot høyre.
21. oktober 2026

Staten vender ryggen til norsk, klimavennlig industri

Smilende kvinne i oransje refleksvest foran stablede hvitevarer.
8. oktober 2026

Regjeringen dropper gulrot for karbon­fjerning – frykter at prosjekter ryker

Tre menn i dress, vernehjelm og vernebriller på et industrianlegg. Én smiler, én lytter og én gestikulerer.
28. september 2026

Klimakrisen krever flere løsninger – også karbonfangst

Om oss

Om oss
Våre partnere
Administrer din støtte
Annonsere
Personvernerklæring

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
Norsk Redaktørforening – Redaktøransvar
Energi og Klima arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Energi og Klima har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Ansvarlig redaktør er Ine Schwebs.
til toppen
Støtt oss
Støtt oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre partnere