Hva er regjeringens plan B for karbonfangst?
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Regjeringen har i statsbudsjettet valgt å kutte overføringen til Klima- og energifondet i Enova med rundt 3,6 milliarder kroner. Dette kuttet rammer slik vi tolker det blant annet den øremerkede bevilgningen på 700 millioner kroner som skulle gått til reduksjon av blandede og biogene klimagassutslipp fra industri og avfallsforbrenning.
Statsbudsjettet 2027: De viktigste klimasakene
Når dette skjer samtidig som det ikke innføres noen belønningsordning for fangst og lagring av biogent CO₂ på grunn av utfordringer knyttet til EØS- og statsstøtteregelverket, må vi stille et helt grunnleggende spørsmål:
Ønsker regjeringen egentlig at det skal investeres i karbonfangst på norske avfallsforbrenningsanlegg? Og hva er egentlig plan B?
En utslippsutfordring som vokser
Utslippene fra avfallsforbrenning er ikke marginale. I SSBs utslippstall under kategorien energiforsyning utgjør avfallsforbrenning hoveddelen, med cirka 1,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2025. Siden 1990 har disse utslippene økt med hele 235 prosent, og de står i dag for rundt 2,5 prosent av Norges samlede klimagassutslipp på 44,1 millioner tonn.
Regjeringen dropper gulrot for karbonfjerning – frykter at prosjekter ryker
Samtidig spiller disse anleggene en kritisk rolle i samfunnet. Norske avfallsforbrenningsanlegg behandlet over 3,1 millioner tonn avfall i 2023, hvorav cirka 1,55 millioner tonn var restavfall. De leverer cirka 42 prosent av all fjernvarme som produseres i Norge, i tillegg til industriell varme og strøm. For å håndtere avfallet vi ikke klarer å materialgjenvinne uten at det havner på deponi, er vi helt avhengige av denne infrastrukturen.
