Vi trenger Aasland som pesten
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Regjeringen sier den vil prioritere løsninger som bygger opp under effektiv ressursbruk, og integrere sirkulærøkonomi i tiltak og virkemidler. De erkjenner at omstillingen til lavutslippsamfunnet krever investeringer, ny teknologi og sirkulære forretningsmodeller.
Men, når det kommer til gjennomføring i forslaget til statsbudsjett for 2027, rakner narrativet fullstendig.
Norge ligger bak skjema på klimamål, men mangelen på egne utslippsreduksjoner gjør oss stadig mer avhengige av å få kjøpe kutt fra andre land.
Statsbudsjettet 2027: De viktigste klimasakene
EU har startet traktatbruddsprosedyre mot Norge fordi vi ikke har oppnådd EØS-avtalens forpliktende mål for materialgjenvinning av kommunalt avfall og plastemballasje. Men regjeringen halverer Enova-potten, reduserer Klima- og miljødepartementets budsjett med ni prosent, reduserer Innovasjon Norges ordninger med 300 millioner kroner, reduserer Klimasats-ordningen, og dropper utlysning av midler via Grønn Plattform i 2027.
Gir oppdrag, men ikke finansiering
Regjeringen vedtok i 2025 og konstituerte i 2026 et tiårig samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi. 13 representanter fra regjering, stat, kommune og næringsliv møtes foreløpig to ganger i året i til sammen fire timer for å gi oppdraget styringssignaler, mens tre årsverk skal sørge for daglig drift via Forskningsrådet.
Samfunnsoppdraget har alle forutsetninger som skal til for å utrette ting som er større enn summen av seg selv – unntatt finansiering.
Statsbudsjettet for 2027 bekrefter dessverre at regjeringen fortsatt ser på sirkulær omstilling som en dugnad noen andre skal finansiere.
Da samfunnsoppdraget ble vedtatt brukte regjeringen ordet «dugnad» i pressemeldingen, noe Sirk Norge påpekte var uheldig, fordi dugnad defineres som et felles og frivillig, ubetalt arbeid, mens den sirkulære omstillingen kommer til å koste.
Statsbudsjettet for 2027 bekrefter dessverre at regjeringen fortsatt ser på sirkulær omstilling som en dugnad noen andre skal finansiere: Regjeringens visjon er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi – men deres hovedprioritering i statsbudsjettet for neste år er 35 millioner kroner til en ny pilotordning for tilskudd til reparasjoner, og 15 millioner for tilskudd til kommuner og fylkeskommuner via Sirkulærsats. La oss være ærlige: Dette er for lommerusk å regne.
Fullvaksinert?
Regjeringen var tydelig i sin handlingsplan for sirkulærøkonomi (som forresten gikk ut på dato ved nyttår) at de vil forholde seg til felleseuropeisk regelverksutvikling. Ja vel. Hvordan mener regjeringen Norge skal gå fra å være bakerst i rekka på de fleste indikatorer til å bli et foregangsland på sirkulærøkonomi uten nødvendige verktøy i kassa?
Skal bli en «pest og plage» for regjeringen
En uavhengig ekspertvurdering av oppstartsfasen til EUs fem samfunnsoppdrag konkluderte i 2023 at det er kritisk viktig å sikre nok finansiering til skalering av løsninger både gjennom nasjonale virkemiddelapparat og privat finansiering. I Norge ser vi ikke tegn til noen av delene.
Vår nye klima- og miljøminister Sigrun Aasland sier selv at hennes oppgave er å være en «pest og plage» i regjeringen. Det kan bli tøft, for regjeringen ser ut til å være fullvaksinert mot sirkulær omstilling.