Kampen for å hindre at forurensende kull- og oljekraft ødelegger kloden står ikke først og fremst i USA og de andre rike landene, men i Asia og Afrika.

En av de største truslene mot klimamålene er at utviklingslandene ikke får tilgang til langsiktig internasjonal lånefinansiering til utbygging av ren energi, slik det ble lovet i Paris-avtalen. Med Donald Trump i Det hvite hus og USA ute av avtalen, er det en stor reell fare for at landets kull -og oljelobby vil lykkes i å vri landets eksportsubsidier til finansiering av nye forurensende kraftverk, bygget med amerikansk teknologi. Og er de først bygget, vil USA ha sikret seg viktige eksportmarkeder for sin kull -og oljeindustri.

Det store energiparadokset i dag er at mens noen land inklusive Kina og India bygger ut fornybar energi for fullt, så øker karbonutslippene fra kraftproduksjonen i de fleste  landene i Asia og Afrika. Det skyldes at veksten i vind- og solenergi ikke klarer å holde tritt med den kraftige veksten i energiforbruket, samt at vannkraftens markedsandel faller. Det siste er både et resultat av tørke og mer ustabilt vær, og at det har vist seg vanskelig å få bygget mer vannkraft i takt med etterspørselen. Resultatet er at det fortsatt er en kraftig vekst i utbyggingen og  bruken av dieselgeneratorer og oljefyrte kraftverk i de fleste landene i sør. Og som vist i denne artikkelen, er over 500 kullfyrte kraftverk under planlegging i de fremvoksende økonomiene, i tillegg til de som allerede er under bygging eller vedtatt utbygget.

De siste årene er det derfor lansert en rekke initiativ med løfter om langsiktig finansiering av ren energi i u-landene.

Et av de mest omtalte er Power Africa-programmetsom ble lansert av president Barack Obama i 2013. Programmet hadde som mål å utløse 8 milliarder dollar i investeringer i ren energi, nok til å bygge 30 000 MW med ny energi og å øke strømproduksjonen tilsvarende 60 millioner husholdninger i Afrika. Men som omtalt i denne artikkelen, har Power Africa så langt ikke klart å utløse de forventede private investeringene, og vil neppe bli prioritert av den sittende administrasjonen. I tillegg kan vi vente at USAs finansiering til andre klimafinansieringsinitiativ som FNs Grønne Fond og klimafond forvaltet av FNs utviklingsbanker vil tørke inn.

I Afrika sør for Sahara mangler to av tre mennesker tilgang på strøm, og kraftmangel er en alvorlig flaskehals for å utvikle nye arbeidsplasser. Norfund-sjef Kjell Roland advarte nylig om «investeringstørke» for ren energi i Afrika: Betalingsproblemer har ført til at «investorer får kalde føtter, og at det blir vanskeligere å hente kapital til ny energiproduksjon», sa han til Bistandsaktuelt.