I oljens favn

Utenriksminister Espen Barth Eide argumenterer som et ekko av oljeindustrien. (Foto: Utenriksdepartementet)
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Utenriksminister Espen Barth Eide holdt nylig en bred energipolitisk tale overfor et publikum av olje- og finansfolk på First Securities/Swedbanks energikonferanse, et forum for beslutningstakere i – og rundt – Norges viktigste næring.
Talen er meget interessant, både på grunn av det utenriksministeren sier – og enda mer på grunn av det han omgår med taushet. Barth Eides synspunkter og vurderinger er i all hovedsak et ekko av oljeindustriens egne betraktninger.
Espen Barth Eides underliggende budskap til oljefolket er oppsummert det følgende: Kjør på, gutter! Skifergassen lager litt krusninger, men det går nok over. Verden vil etterspørre alt dere kan produsere. Og uansett hva dere skulle møte på av politisk motbør ute i verden, dere har oss i ryggen!
Den viktigste i talen er at utenriksministeren ikke forholder seg til at det er en sterk og tydelig forbindelse mellom fremtidig energiforbruk, klimautvikling og klimapolitikk. Barth Eide omgår denne ubehagelige realiteten. Han viser innledningsvis til makrotall som tilsier at det globale energiforbruket vil øke med inntil 40 prosent de neste to tiårene, og at veksten i fossil energibruk vil utgjøre den største delen.
Han sier ikke at en slik utvikling vil føre verden mot en global oppvarming som langt overstiger togradersmålet. Han unnlater å vise til at en klimautvikling i tråd med togradersbanen vil gi en langt mer moderat etterspørsel etter fossil energi. Utenriksministeren lar altså grunnlaget for sine betraktninger om det fremtidige energimarkedet være at klimapolitikken mislykkes.
Han beroliger sitt publikum. Om oljeetterspørselen sier Barth Eide, med lun ironi, at de fleste, om ikke alle, seriøse analytikere, forventer betydelig vekst, drevet av land utenfor OECD. Dette gir støtte til oljeeksportører i overskuelig fremtid, sier han. Og dette er angivelig «obvious» – altså selvsagt, udiskutabelt, åpenbart.
Men dette er ikke riktig. Det er tiltagende diskusjon om når verden vil nå «peak demand» – altså vippepunktet der oljeetterspørselen begynner å falle. Et par overskrifter i Financial Times de siste ukene er talende: «Is the end of the oil era nigh?», «Oil demand could peak within five years."
En ny analyse fra Citibank hevder at dette kan inntreffe allerede i 2016. Energieffektivisering og overgang fra olje til gass, trekker i retning av oljeforbruk. Mer effektiv bilpark, overgang fra olje til gass i transport og industri, og nedgang i oljefyrt elektrisitetsproduksjon, trekker i retning av oljeforbruk. Avvikling av oljesubsidier, slik blant andre , vil også dempe etterspørselen.