Macron og Merkel: Får vi en høyere pris på CO₂ – og hva betyr i så fall det?

Valget av Emmanuel Macron som Frankrikes president har gitt en ny giv for det fransk-tyske samarbeidet, og Angela Merkel gjenvelges formodentlig til høsten. Sammen kan de to forme Europas vei i de kommende årene – ikke minst på klima- og energiområdet. Denne saken fra Bloomberg presenterer utspillet om et prisgulv for CO₂ og drøfter det.

Kvotesystemet er «grunnmuren» i EUs klimapolitikk. Men overskuddet av kvoter er stort, og derfor er prisen på utslippsrettigheter så lav at det egentlig ikke har noen virkning. Med priser på 5–6 euro pr. tonn, gir kvotesystemet hverken incentiver til nyinvesteringer i fornybar energi eller noe særlig dytt i retning av at gass overtar for kull.

Et prisgulv på 30 euro ville derimot ha stor betydning. Strømprisene ville øke, også i Norge og Norden. Mer om dette litt lengere ned i teksten. Først litt om Frankrike og Tyskland – som i utgangspunktet har ganske motstridende interesser når det handler om prisen på CO₂. Et prisgulv på 30 euro tonnet vil ha ulik virkning i de to nabolandene.

Frankrike

Frankrike har et kraftsystem som i all hovedsak består av kjernekraft og vannkraft. Ved siden av Norge, Sverige og Sveits, har franskmennene den minst CO₂-intensive kraftproduksjonen i Europa. De har noe kull og gass, og noe vind og sol. Men utbyggingen av ny fornybar energi – vind og sol – har egentlig aldri skutt virkelig fart.

Statskontrollerte EDF er den dominerende aktøren. Fordi en høyere CO₂-pris vil gi høyere pris på strøm, vil EDF og andre franske kraftselskaper få et kjærkomment løft i inntektene. Det Frankrike har igjen av kullkraft ville få en nesestyver, mens nyinvesteringer i vind og sol ville bli mer lønnsomt – uten behov for særlige subsidier.

For Frankrike er altså fordelene ved en økt CO₂-pris store. Inntektene ville kunne brukes til tiltak som fremmer energieffektivisering og omlegging til fornybar energi til oppvarming og transport, slik at CO₂-utslippene faller også i sektorer utenfor kvotesystemet – uten at forbrukerne flås. En mer lokalt basert og desentral energiproduksjon vil også gi arbeidsplasser.

Tyskland

Tyskland har et kraftsystem der kjernekraften som kjent bygges ned. Tyskerne har bygd ut svært mye vind og sol, men har et stort klimaproblem i form av kullkraftverk som ruller og går. Tross satsingen på fornybar energi er tyske CO₂-utslipp fra kraftsektoren fortsatt på et svært høyt nivå, sammenliknet med både Frankrike og de nordiske landene.