Offshore vind var et av hovedtemaene på Forskningsrådets konferanse i Oslo onsdag, og Equinors Henriette Undrum var tydelig: Fornybar energi kommer til å ta andeler fra olje og gass og hun vil heller spise seg selv enn å bli spist av andre. Alternativet er jo ikke at ting blir som før, men at det kommer noen og spiser deg!

Denne tilnærmingen gir god mening, og bør gi lærdom – både for norske politikere og deler av industri- og energifeltet som raskt går i forsvarsposisjon når det dukker opp noe nytt og tilsynelatende truende.

Offshore vind har med varierende styrke vært løftet frem som en mulig norsk paradegren, men det har aldri tatt av. En av grunnene er helt enkelt at Norge ikke trenger så kostbar fornybar kraft som offshore vind hittil har representert. Det finnes billigere alternativer.

Men når Equinor nå tegner bildet av en industri der energikostnaden frem til 2030 kan bringes ned til 40–60 euro/MWh, så bør den politiske pipen få en annen lyd. Ikke primært fordi offshore vind skal gi strøm til det norske markedet, men fordi støtte til industrialisering av teknologien kan gi løft til en næring som kan vise seg å bli avgjørende for å avkarbonisere kraftproduksjonen både i Europa og andre deler av verden, og som representerer et stort verdiskapingspotensial.

Representanter for vannkraftnæringen rynker på nesen over antydninger om at Equinor er på subsidiejakt for å bygge neste Hywind-prosjekt i Norge. De bør ta det med ro – og heller gi støtte. Skulle det bli bygd en vindpark med noen få turbiner ute i Nordsjøen, så vil ikke det ødelegge for kraftprisen og kraftselskapenes inntjening. Tvert imot bør de se etter synergier i en utvikling der kombinasjonen mellom vann og vind kan gi grunnlag for raskere avkarbonisering av Europas energisystemer enn det som ellers ville vært mulig.

På Forskningsrådets konferanse la Laura Cozzi fra Det internasjonale energibyrået (IEA) frem en ny rapport om havbasert energi, som i to ulike scenarioer viser hvordan offshore vindkraft kan vokse frem mot 2040. En utvikling i tråd med Paris-målene gir langt mer fart enn om klimapolitikken mislykkes. I IEAs bærekraftscenario vil offshore vind i 2040 være en like stor industri målt i investeringer som offshore olje. Mens det fossile krymper, så vokser altså det fornybare. Det Statoil som Eldar Sætre overtok fra Helge Lund hadde i realiteten to valg: Enten å dø sakte med oljen eller å gjennomføre en storstilt omstilling. Dette strategiske valget står alle oljeselskap nå overfor, slik Bloomberg New Energy Finance-lederen Michael Liebreich skriver i denne bloggen.