Slik skal Energiewende bremses

Vindmøller i Puttgarden, Schleswig-Holstein.
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Sigmar Gabriel, den sosialdemokratiske Energiewende-ministeren, kaster ikke bort tiden. Allerede nå foreligger forslaget hans til reform av støtten til utbygging av fornybar energi. Følges tidsplanen han har satt, skal reformen iverksettes 1. august i år.
Reformen er formulert i et 12-siders dokument (last ned pdf) som er blitt heftig diskutert i Tyskland de siste dagene. Bransjeforeninger for fornybar energi, men også flere av Gabriels egne partifeller i delstatsregjeringene protesterer mot mange av forslagene. Energiekspert og debattant Claudia Kemfert ved forskningsinstituttet DIW sier at Energiewende risikerer å bli "kvalt" av disse tiltakene. Fra industrikretser og den etablerte energibransjen (fossil/atom) kommer det imidlertid ros.
Her er noen av hovedpunktene i reformforslaget:
I dag har mange bedrifter unntak fra fornybaravgiften, og nyter samtidig godt av at økt andel fornybar energi presser ned prisen på kraftbørsen. EU-kommisjonen mener dette unntaket kan være ulovlig statsstøtte og har åpnet sak mot Tyskland. I reformforslaget nevnes at industrien også må regne med å bidra i framtiden, men her er det lite konkret å hente. Reformen skal avstemmes med Brussel slik at EU-regler følges, heter det.
I Tyskland utvikler delstatene egne planer for fornybarutbyggingen. Interessene spriker. Schleswig-Holstein har for eksempel svært gode forhold for landbasert vind. Statsminister Torsten Albig, en partifelle av Gabriel, mener det ikke gir mening å sette et tak på utbyggingen av den rimeligste fornybare energien, landbasert vind. Det gjør Energiewende unødig dyrt og skaper også ny usikkerhet om planene for nettutbygging, sier han. Vil man nå trenge færre nye kraftlinjer enn før tenkt?