Bergen, 1823. Etterspillene etter Napoleons-krigene har tynget
den økonomiske utviklingen i Bergen lenge. Først handelsblokade fra
britene da Norge gjennom Danmark valgte Napoleons side under krigen.
Deretter svak etterspørsel internasjonalt som følge av
etterkrigskrisen. Bergens hell og velstand stod og falt på
tørrfiskeksporten. På det meste hadde tørrfiskeksporten falt med
95 prosent siden krigen. For mange ble livsgrunnlaget borte, og
fattigdommen ble et samfunnsproblem. Det var behov for institusjoner
som kunne være med på å styrke lokalsamfunnet for på den måten å
skape utvikling og stabilitet for både folk og land. Biskop Neumann
og byens borgerskap stiftet derfor Bergen Sparebank, med den
intensjon å forbedre de fattiges livsvilkår.

Sparebankene
skulle tjene penger på virksomheten, men overskuddet skulle ikke
være for stort og deler av det ble tilbakeført til samfunnet som
gaver til allmennyttige formål.

Svalbard, 2019. Den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Og ingen andre steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn i Svalbard-regionen. Siden 1961 har temperaturøkningen vært om lag tre ganger høyere enn i Oslo, og hele seks ganger høyere enn den globale temperaturøkningen. Det siste tiåret har temperaturen på Svalbard vært nesten fem grader over det som er normalen. Avstanden er økende for hvert tiår. Den kraftige temperaturøkningen gjør at permafrosten tiner, bygg og infrastruktur begynner å vakle, og skredfaren øker.

Kan en sparebank
være en like aktiv pådriver mot klimakrisen som den var mot
fattigdomskrisen for nesten 200 år siden? I denne kommentaren skal
jeg prøve å forklare hvordan sparebanker bør tenke og agere på
klimakrisen.

Klimarisiko er kredittrisiko

Klimarisiko
er en vurdering av hvordan klimaendringene påvirker økonomien og
bankens utlånsbok.

Bankers forretningsmodell bygger på å ta risiko. Vi låner ut i dag med en usikker fremtidig innbetaling. Samtidig som vi skal være et trygt sted for personer og bedrifters innskudd. Det betyr at vi er avhengig av innskyternes tillit til at vi tar riktig kredittrisiko. Tilliten baseres på at vi som bank vurderer og priser kredittrisikoen vår riktig, slik at vi i dag og i fremtiden har en formening om utfallsrommet for tap.

Den britiske sentralbanksjefen Mark Carney identifiserte i 2015 tre områder der klimaspørsmålet medfører risiko:

For Sparebanken
Vest sin del betyr det at vi blant annet må ta inn over oss hvordan
mer ekstremvær påvirker vestlandsbonden, hvordan økte priser på
klimakvoter vil påvirke næringslivet på Vestlandet og hvordan
endrede forbruksmønstre vil påvirke vestlandsbedriftene.

En typisk bank
skal tape på noen av utlånene sine – det er en del av
forretningsstrategien. Tap kan variere fra år til år, selv med
samme porteføljekvalitet. Forventet tap er det banken i gjennomsnitt
forventer man taper på utlånsporteføljen over tid. Banker anser
forventet tap som en del av kostnadene ved å drive bank og tar seg
betalt for dette gjennom prising av kreditt. Tar bankene ikke hensyn
til klimarisikoen, kan prisen bli feil og tilliten fra innskyterne
svikte.

For eksempel,
skulle overgangen til lavutslippssamfunnet skje senere, men bråere,
fordi det er manglende vilje eller evne til å gjøre noe med
utslippene i dag, kan utlån bli verdiløse over natten.

Det betyr både
et bredere hensyn på kredittrisiko, men også at bankene må jakte
morgendagens vinnere. Det finnes mange bedrifter som ser muligheter
for ny forretningsvirksomhet i en mer bærekraftig retning. For
eksempel vil finansiering til fiskebåtrederen som bygger flåten sin
med lavutslippsmotorer bidrar til en raskere omveltning av bankenes
utlånsbok i grønnere retning og overgang til lavutslippssamfunnet.

Bærekraft da, og bærekraft nå

For 200 år siden var bærekraft ensbetydende med fattigdomsreduksjon. Nå er bærekraft å halvere klimagassutslippene. Jeg er uenig med sentralbanksjef Øystein Olsen om at banker ikke har effektive virkemidler for å løse klimaproblemet. Vi kan ikke lenger passivt vente på at myndighetene kommer på banen. Vi bør bruke finans som drivkraft. Vi er overbevist om at det vil ligge mer konkurranse i å finansiere grønne prosjekt fremover.

Norske banker bør tvert om ta rollen som aktive, utålmodige og positive pådrivere i det grønne skiftet. Vi er de første som merker klimaendringene, og de siste som kan gjøre noe med dem. Det forplikter!