Myten om kraftoverskuddet

Norge bør støtte EUs planer om karbontoll, men samtidig sikre ordninger som ivaretar den kraftforedlende industriens interesser. Foto fra Hydros aluminiumsverk på Karmøy.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Det var en gang da debatter om elektrisitetsmarkedet var forbeholdt
kalde vintre, halvfulle vannkraftmagasiner og høye priser inntil
våren kom, snøen smeltet, prisene falt og interessen dalte.
Nå er det annerledes. De aller fleste
har nå en oppfatning om alt fra vindkraft til EUs energipolitikk.
Engasjementet er formidabelt – ordvekslingen preges jevnlig av
intens utestemme og fortørnet indignasjon. For all del, engasjement
er bra. Hvordan elektrisitetsmarkedet virker betyr utrolig mye for
samfunnet, og fortjener å bli debattert grundig.
Norsk Industri representerer
prosessindustrien, altså landets største kraftforbrukere. Vi
tillater oss derfor å kaste oss inn i det opphetede ordskiftet,
forsøksvis med innestemme.
Aller først: Industrien trenger mer
strøm. Vi har vekstambisjoner. Vi skal ha høyere aktivitet ved
verkene våre, og flere verk. Det betyr flere hender i arbeid og
flere varer og tjenester som kjøpes fra lokalt næringsliv.
Ringvirkningene av industri er massive. Dessuten ønsker vi å bli
utslippsfrie. Det betyr at vi må ta i bruk alt fra karbonfangst og
-lagring til elektrolyse-basert hydrogen. Det er teknologier som
krever mye strøm.
Strømmen vi trenger må være
fornybar. Vi har ingen ønsker om å bruke fossil kraft ved våre
anlegg. Og den må være billig. Tilgang på konkurransedyktig strøm
er avgjørende for oss siden vi konkurrerer på beinharde globale
markeder med stramme marginer.
Vannkraften har vært helt sentral så
langt, og vil fortsette å være det. Opprustning og utvidelse av
eksisterende vannkraftverk kan gi oss flere MWh uten altfor høye
kostnader. I tillegg til vannkraften er landbasert vindkraft uhyre
viktig. Her er potensialet stort, og kostnadene for nye
vindkraftprosjekt har for lengst ramlet ned til et nivå som ligger
lavere enn all annen kraftproduksjon. Vindkraften har bidratt til en
ny dynamikk og konkurranse i kraftmarkedet ved at flere ulike aktører
har kommet til. Resultatet er at flere industriselskap har inngått
direkteavtaler med vindkraftverk. Slike direkteavtaler sikrer
konkurransekraften til industribedriftene våre over flere år, og
store deler av industrien ville neppe levd lenge uten dem.
Men det er ikke bare industrien som
trenger mer strøm. Skal vi kutte utslipp i Norge uten enorme
samfunnsomveltninger, må vi bort fra bruk av fossil energi og overtil elektrisitet. Dette skjer i dag, særlig i transportsektoren.Bytting til elektrisitet er forøvrig ikke bare et klimatiltak, deter også det viktigste energieffektiviseringstiltaket vi kan gjøre.