I #Fempåfredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker.

Oppfordringen fra Afrika: Invester i oss

Det afrikanske klimatoppmøtet ble avsluttet med Nairobi-erklæringen, der afrikanske ledere ber om en global karbonskatt, seksdobling i fornybar produksjonskapasitet innen 2030, bedre kapitaltilgang, bedre lånebetingelser og gjeldslette.

Vert for toppmøte, Kenyas president, William Ruto, sa at Afrika hadde 60 prosent av verdens fornybare energipotensial. Men multinasjonale låneinstitusjoner har lenge ansett afrikanske land som for risikable for investeringer i infrastruktur som fornybar energi. Afrika mottar bare to prosent av de globale lavkarboninvesteringene og investeringene har til og med falt de siste årene. Mer enn 200 milliarder dollar må gå til energi i 2030, to tredjedeler av dette til ren energi, skriver Det internasjonale energibyrået (IEA) og Den afrikanske utviklingsbanken i en rapport lansert onsdag. Rapporten anbefaler blant annet at 28 milliarder dollar stilles til rådighet av blant annet utviklingsbankene til spesielt gunstige vilkår, noe som vil utløse 90 milliarder i private investeringer.

Varmeste sommer «med god margin»

– Klimasammenbruddet har begynt, advarer FNs generalsekretær Antonio Guterres.

Perioden juni til august i år er den varmeste sommeren «med god margin» noen gang registret på den nordlige halvkule ifølge Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) som siterer data fra EUs Copernicus Climate Change Service (C3S).

Ifølge C3S er 2023 så langt det nest varmeste året som er registrert etter 2016. Forskere har blant annet brukt årringer i trær og iskjerner for å kunne sannsynliggjøre at temperaturene nå er varmere enn på 120 000 år. Verden har vært varmere før, men det var før menneskelig sivilisasjon, havet var mye høyere og polene var ikke isdekte.

– Nesten umulig uten menneskeskapte klimaendringer

Attribusjonsanalyse av temperaturer i 180 land finner at den rekordvarme sommeren i år ville vært «nesten umulig» uten menneskeskapte klimaendringer.

6,2 milliarder mennesker opplevde minst én dag med gjennomsnittstemperaturer som menneskeskapte klimaendringer gjorde minst fem ganger mer sannsynlig. I perioden juni til august i år opplevde nesten halvparten av verdens befolkning – 3,9 milliarder mennesker – 30 eller flere dager med høye temperaturer som er gjort minst tre ganger mer sannsynlige på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

I attribusjonsstudier benyttes statistiske metoder for å kvantifisere om og i hvilken grad menneskeskapte klimaendringer endret sannsynligheten for spesifikke værhendelser.

CO₂-utslipp fra kull per innbygger opp sju prosent

I G20-landene har CO₂-utslippene fra kullkraft – målt per innbygger – økt med nesten 7 prosent siden 2015.

Når G20-landene møtes til toppmøte i India 9.-10. september har sju medlemmer – Kina, Brasil, India, Japan, Sør-Korea, Sør-Afrika og USA – ennå ikke utarbeidet planer for å fase ned kullbruken, ifølge tenketanken Ember.

G20-landene står for 80 prosent av utslippene fra verdens elektrisitetsproduksjon, med CO₂-utslipp per innbygger fra kullkraft på 1,6 tonn i fjor, opp fra 1,5 tonn i 2015 og betydelig høyere enn det globalt gjennomsnitt på 1,1 tonn.

Til tross for at Kina har bygd ut 670 GW fornybar energi siden 2015, har utslippene per innbygger på samme tid økt med 30 prosent.

På G20-toppmøtet i juli klarte ikke landene å enes om å forsterke sine klimaforpliktelser.

Hvorfor knelte ikke strømnettet under sommerens hete?

Tross advarsler om at langvarig hete kunne føre til massive strømbrudd i USA, klarte strømnettet seg bedre enn fryktet. Hvorfor?

• Reddet av fornybar energi?
  Ikke utelukkende, men det har spilt en stor rolle. I begynnelsen av august hadde USA 12 prosent mer sol, vind og batteri tilknyttet strømnettet enn på samme tid i 2022. I noen nettområder dekket sol og vind en tredel av etterspørselen på dager med rekordhøyt forbruk.
• Reddet av fossil energi?
  Det er ikke uvanlig at gass- og kullkraft som kjører på full gass i ekstrem varme, bryter sammen. Men data fra Refinitiv fant at 42,4 prosent av kraftproduksjonen fra januar til midten av august kom fra gass – mot 38,9 prosent i samme periode i 2022. 
• Var det flaks?
  Vanskelig å si, men noen nettoperatører hadde fordel av sesongmessige forhold som de kanskje ikke vil kunne stole på i fremtiden. En mild vår ga mulighet for å utføre vedlikehold før etterspørselen toppet seg og en våt vinter ga rikelig vannkraft i nordvest og sørvest. Vinden var også spesielt sterkt i deler av USA.

2023 blir ikke siste sommer med langvarig hete og nettoperatørene må være forberedt. Batterilagring og tiltak for å dempe forbruket i perioder med høy etterspørsel vil bli vanligere. Også etablering av virtuelle kraftverk som lar kunder slå sammen hjemme-batterier og elektriske kjøretøy for å levere strøm til nettet vil bli mer utbredt.