Kina pusher kull på Afrika og Asia

Mens kineserne bygger vind og sol hjemme, så dytter de kullkraft på afrikanske og asiatiske land. Ellers om regnskogødeleggelse og Greta Thunberg.

Kullkraftstasjon i Junliangcheng i Tianjin-provinsen i Kina. Teknologien er velprøvd. Nå bruker Kina store ressurser på å eksportere kullkraft til land i Afrika og Asia. (Foto: Shubert Ciencia)

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og
Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte. Ikke
så mange gla’saker denne gangen, dessverre.

Kina bygger kullkraft i 23 land

Målene som ble satt i Paris-avtalen om å begrense oppvarmingen til ned mot 1,5 grader, blir totalt umulige å nå hvis bruken av kullkraft fortsetter å vokse. Særlig nyinvesteringer må unngås. De store multilaterale finansinstitusjonene har sammen med vestlige investorer og pensjonsfond langt på vei stanset investeringer i ny kullkraft i fremvoksende økonomier, men hvem er det som rykker inn? Kineserne, selvsagt. 102 GW kullkraft i 23 land er enten vedtatt bygget eller planlagt med kinesisk støtte.

The Guardian forteller
om helgens toppmøte i Kinas Belt and Road Initiative. Investeringer i møkkete
energiprosjekter er blant komponentene i dette gigaprosjektet. FNs
generalsekretør Antonio Guterres og IMF-sjefen Christine Lagarde er blant
gjestene i Beijing, sammen med 37 statsoverhoder.

Under Obama ble det iverksatt tiltak for å
stoppe de multilaterale institusjonenes kullkraft-finansiering, men uten
amerikansk eller europeisk lederskap på det globale klimaområdet gjør kineserne
akkurat som de vil.

Kinesiske banker finansierer nye kullkraftverk
basert på kinesisk teknologi i en rekke land, først og fremst i Asia og Afrika.
21 milliarder dollar er forpliktet til nye kullkraftverk, mens prosjekter for
14 milliarder dollar er under planlegging. Det største mottakerlandet er
Bangladesh, mens Pakistan, Indonesia, Vietnam følger etter. Også afrikanske
land som Sør-Afrika, Kenya, Zimbabwe og Ghana blir velsignet med kinesisk
kullkraft. I Europa er Serbia og Bosnia land som kinesiske kullinteresser har sett
seg ut.

Regnskogen forsvinner

Regnskog ble hugget i 2018 i en fart som
tilsvarer 30 fotballbaner i minuttet, ifølge BBCs oppsummering
av en ny rapport fra Global Forest Watch. Biff, sjokolade og palmeolje er de viktigste driverne, skriver The Guardian i sin omtale.

Greta Thunberg får nye talerstoler

Like før påske ble det kjent at Greta Thunberg sammen med Natur og Ungdom ble tildelt Fritt Ords pris for 2019. Greta har fortsatt å bruke det frie ord, blant annet i en tale til det britiske parlamentet. Like før påskeferien strammet hun opp en gruppe EU-parlamentarikere, før hun dro til Roma og møtte pave Frans. Fra ham fikk hun klapp på skulderen og støtte. Men det er også mange som er ute etter å ta henne. En av dem er den britiske Labour-lederen Jeremy Corbyns bror, Piers Corbyn, som kaller Greta Thunberg et «ignorant hjernevasket barn som misbrukes av voksne». Denne saken i New Yorker forteller om Greta Thunbergs rolle og kommunikasjonsevner.

I London, og mange steder ellers, har de store klimademonstrasjonene fortsatt. 1000 arresterte er fasiten etter åtte dagers demonstrasjoner i London.

Internasjonalt blikk på Equinor

Nyheten om at Equinor skjerper stresstestingen
av sin portefølje og sine investeringer har fått bred internasjonal omtale. At
det halvstatlige norske oljeselskapet vil bruke et 1,5 graders-scenario, ikke
som nå et tograders-scenario, når det gjør sine analyser, er dekket blant annet
i New York Times og på CNN.
Financial Times valgte en mer kritisk vinkel,
og skriver at Equinor styrer unna bindende mål. Oppmerksomheten denne saken
får, viser at oljeselskapenes gjøren og laden på klimafeltet oppfattes som en
viktig sak blant verdens mest innflytelsesrike nyhetsmedier.

De som vil lese om dette på norsk, kan velge DNs
sak
– og min blogg
her på Energi og Klima.

Kullfri påske i Storbritannia

Vi har vært ofte vært innom britenes farvel til
kullet i denne spalten, og tar med oss nyheten om at det i påsken ble satt ny
rekord; britene skaffet all strømmen de trengte i 90 sammenhengende timer uten
at det ble brent et gram kull. BBC forteller om de kullfrie
timene. Helt slutt på kullet skal det bli innen 2025. Hvordan andelen blir mellom
fornybar energi, kjernekraft og gass etter dette, vil avhenge av investeringene
som gjøres i årene fremover. De som vil kose seg med mer tall og data om det
britiske energisystemets utvikling, kan lese denne analysen fra Carbon Brief. Et viktig poeng er at fornybarandelen øker hver gang det lages en ny
prognose, noe som reflekterer at sol og (offshore) vind stadig blir billigere.