Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima de viktigste sakene på klima- og energifeltet i uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Snart start i Paris: Internasjonal presse flommer over av spesialrapporter, debattinnlegg og reportasjer om klima og energiomstilling nå. Paris-toppmøtet står for døren, og det er bare å velge og vrake i et stort volum av stoff. De som vil ha en bred pakke fra et markeds- og anglo-orientert ståsted, kan velge Economist som helgens lesestoff. En annen vinkel som hører med er Indias advarsel mot vestens «karbon-imperialisme». Her er en artikkel i FT fra Arvind Subramanian, som er den indiske regjeringens økonomiske rådgiver. Men Paris er bare et stoppested. Her er en god artikkel i Nature om hva som kan tenkes å skje etter Paris-toppmøtet. Det er viktig å huske at tilnærmingen foran Paris er annerledes enn i tidligere klimaforhandlinger. Nå handler det om lands frivillige bidrag, ikke et fremforhandlet tak på utslippene og byrdefordeling ved utslippskutt.

Business er med: Foran Paris-toppmøtet har det kommet en lang rekke utspill og løfter fra en rekke store selskaper som viser sitt engasjement og bidrag for å få til kutt i utslippene. Denne uken har for eksempel den tyske forsikringsgiganten Allianz varslet at de vil ut av kull. Unilever, som ledes av næringslivets bærekraft-popstjerne Paul Polman, lover nå at denne giganten vil slutte å bruke kullkraft innen 2020 og være 100 prosent fornybar innen 2030.

Karbonfangst og -vegring: Det er en stund siden den norske månelandingen ble avlyst. Fullskala-anlegget på Mongstad ble droppet. Det eneste europeiske landet som ved siden av Norge har hatt vesentlige ambisjoner om karbonfangst, er Storbritannia. Forleden dag kom nyheten om at britene dropper sine planer om å bruke 1 milliard pund for å bygge karbonfangstanlegg. Det skjer mye i britisk energipolitikk for tiden. Denne saken viser hvordan vind og sol nedprioriteres i forhold til kjernekraft og gass i de nye planene som er lansert.

Karbonboblen: Den britiske tenketanken Carbon Tracker Initiative produserer gode og viktige rapporter om karbonrisiko på løpende bånd. Denne uken kom en analyse som viser den geografiske fordelingen av fossile energiressurser som risikerer å bli «stranded» i en verden der klimapolitikken strammes til. I forhold til mange oljeland, ligger Norge relativt godt an. Her er en fin nyhetssak om rapporten på Sysla Grønn.

Søksmål mot RWE: En bonde og fjellfører i Peru går til søksmål mot den tyske kraftgiganten RWE for å få erstatning for klimaskade. Støttet av den tyske aksjonen Germanwatch hevder Saul Luciano Lliuya at RWE har delansvar for det endrede klimaet han og hans familie opplever. Kravet er reist for den regionale domstolen i Essen, der RWE har hovedkvarter. Spørsmål om erstatning for klimaskade – loss and damage på FN-sjargongen, kan også bli et tema i Paris. Her forklarer USAs sjefsforhandler Todd Stern hvorfor han synes det er en dårlig ide.