Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte. Det har vært mye USA i det siste, og det må det bli i dag også. Torsdag kom Donald Trumps budsjettforslag, og der er det mye klimakutt.

Trumps klimakutt: Det er forslag om knallharde kutt i bevilgningene til alle slags klimaformål i budsjettforslaget som Donald Trump nå har lagt frem. Inside Climate News har gått gjennom forslagene som nå skal behandles i kongressen. Ingen institusjon får så harde nedskjæringer som Environmental Protection Agency, som i forslaget får sine bevilgninger kuttet med 31 prosent. Denne saken fra CNBC viser Trumps prioriteringer.

Her er en liste over kuttene, hentet fra Inside Climate News.

Environmental Protection Agency mister en tredjedel av budsjettet sitt, 2,6 milliarder dollar, og må kutte staben med 3200 personer. Dette gir bemanning på 1978-nivå. Omkring 100 millioner dollar skal spares ved å kutte bevilgninger i forbindelse med Obamas Clean Power Plan og internasjonale klimaprogrammer. Trump vil også fjerne et program for frivillig energimerking av ulike varer og duppeditter. Forbrukere i næringsliv og husholdninger sparer angivelig mellom 24 og 34 milliarder dollar på dette programmet fordi det hjelper dem til å velge effektive løsninger.

Energiforskning kuttes med 291 millioner dollar. Dette gjelder et program opprettet i 2007 for å stimulere til utvikling av alternative energisystemer. Det eneste som unngår kutt er programmer knyttet til kjernevåpenarsenalet.

NASA, som har drevet med mye klimaforskning, får beholde sine penger men midlene vris fra klima til programmer som undersøkelser av Jupiters måne.

NOAA, som er et viktig senter for klima- og miljøforskning får kuttet sin støtte med 250 millioner dollar, dette er programmer som handler blant annet om marine økosystemer.

Utenriksdepartementet og US AID (amerikanernes Norad) får kuttet sine bevilgninger med samlet 10,1 milliarder dollar, eller 28 prosent. Her kuttes penger til alle klimarelaterte tiltak, som partnerskap med Kina og India, støtte til FNs klimakonvensjon (UNFCCC) og FNs klimapanel (IPCC). Global Climate Change Initiative elimineres, dette er et program som hjelper utviklingsland til å redusere utslipp og øke utbyggingen av fornybar energi. Budsjettet kutter også støtten til Det grønne klimafondet, som skal hjelpe utviklingsland til å håndtere klimatrusselen. USA hadde lovet tre milliarder dollar til dette formålet, og har betalt ut en milliard. Men nå er det altså slutt.

Demokrater i Kongressen sender informasjonsmateriell om klimatrusselen til EPA-sjefen Scott Pruitt. Det spørs om det hjelper.

USAs klima- og energipolitikk under Donald Trump er tema på Klimastiftelsens frokostmøte i Oslo onsdag 22. mars.

Byer vil ha elbiler: Store byer i USA planlegger å kjøpe elbiler i stort omfang. En kampanje der Los Angeles, New York, Denver, Houston, Chicago og en rekke andre byer har mål om å vise at det vil være marked for elbiler – uavhengig av Donald Trumps politikk. Til sammen er det snakk om å bruke opp til 10 milliarder dollar for å kjøpe 114000 elektrisk drevne kjøretøyer, deriblant politibiler og søppelbiler. – Vi ønsker å vise at det er et marked for elektriske kjøretøyer, uavhengig av hva som skjer i Washington, sier Daniel Zarrilli, senior direktør for New Yorks klimaprogram. Og mens dette skjer jobber Donald Trumps administrasjon for å fjerne utslippskravene til biler som ble innført under Barack Obama. For de som er spesielt interesserte i elbiler og/eller lobbying i USA, tar vi også med denne saken fra New York Times om hvordan fossilindustrien nå jobber for å bli kvitt ordninger som fremmer elbiler rundt om i amerikanske stater.

Stiller klimakrav: Verdens største investor, det amerikanske fondet BlackRock, vil nå stille strengere klimakrav til selskapene de setter pengene sine i. Michelle Edkins hos BlackRock sier til Reuters at de vil høre fra selskaper hvordan klimarisiko vurderes. Som eksempel nevner hun at stigende havnivå kan påvirke verdien på strandeiendommer. Hun viser til at det er store forskjeller mellom selskaper når det gjelder hvor langt de har kommet når det gjelder vurdering av klimarisiko. BlackRock ønsker at selskapene skal være klare til å diskutere hvordan de skal ta i bruk anbefalingene utvalget Michael Bloomberg ledet i regi av G20s Financial Stability Board. Oljeselskaper, selskaper innen gruvedrift og fast eiendom er sektorer der lederne bør ha innsikt i hvordan klimarisiko slår inn, og hvordan det bør møtes, mener BlackRock. Et selskap som kan merke forskjell på BlackRocks holdning er Exxon, der BlackRock tidligere ikke har støttet resolusjoner som har krevd at selskapet skal gjøre rede for hvordan klimapolitikk kan tenkes å innvirke på virksomheten. At Exxon internt har diskutert klimarisiko kom det meldinger om denne uken. Tidligere konsernsjef Rex Tillerson, nåværende utenriksminister i USA, bruke «dekknavnet» Wayne Tracker i interne diskusjoner om klima, ifølge papirer statsadvokaten i New York har publisert i forbindelse med sin Exxon-etterforskning.

Tysk nedtur: Den tyske energigiganten E’ON opplever harde tider og har nå skrevet ned verdiene for samlet 25 milliarder euro over de siste fire årene, i all hovedsak knyttet til tap i kull-, gass-, og kjernekraft. I fjerde kvartal 2016 ble det gjort en nedskrivning på 900 millioner euro, i forbindelse med utskillelsen av kull og gassvirksomheten i selskapet Uniper. Unipers 2016-regnskap viste et underskudd på 3,2 milliarder euro. Det står ikke bedre til hos konkurrenten RWE, som hadde et underskudd i 2016 på 5,7 milliarder euro, og gjorde nedskrivninger for over fire milliarder euro. Franske Engie skal være interessert i å kjøpe fornybar og den kundenære delen av RWE, men heller ikke Engie har flust med cash. Også den franske energigiganten har opplevd store verdifall siden toppen i 2008.

Grønt valg: Det nederlandske valget ga pen fremgang for partier som ønsker større fart på energiomstillingen. Groen Links – Grønne Venstre – gjorde det veldig bra. Partiets 30 år gamle leder Jesse Klaver ble valgvinneren – fra fire til 14 parlamentsmedlemmer og det største partiet i Amsterdam. Også D66, som vil ha en offensiv miljø- og klimapolitikk, gjorde et godt valg. Nederland står nå foran koalisjonsforhandlinger der statsminister Mark Rutte må få på plass en regjering. Valgresultatet tilsier økt press for å få bygd ut mer fornybar energi og gjennomføre andre tiltak som får ned klimautslippene. Den store taperen i valget er det sosialdemokratiske partiet, som nesten ble radert ut. Nederland ligger dårlig an med tanke på å nå fornybarmålene for 2020 som alle EU-land må oppfylle. En ny regjering må få opp dampen.